hvordan få far til å resgere?

[Gjest sliten mor]

Nå er jeg så sliten å frustrert.vi har et barn men mannen min stiller nesten aldri opp.Kan telle di gangene han har stått opp på to hender,å barnet er to.Å nå er jeg så sliten så jeg aner ikke hvem ben jeg skal stå på.Han hjelper ikke til hjemme heller.Begyner å tenke på å vere alene,for jeg er bare sur å grinete.Familien hans stiller aldri opp som barne pike(bare min)fordi han synes det er greit at vi drar hver for oss.Å det synes jeg er feil,for det er jo viktig å vere kjærester inni mellom også.Ikke bare hverdager.så nå begyner jeg å bli ganske dritt lei.Derfor lurte jeg på hva er normalt?Hva skal man godta og ikke?Jeg føler at han ikke bryr seg om forholdet.Det kan hende det er meg,at jeg har for store forventninger.Jeg har jo ingen ønske om å vere alenemor,men jeg orker heller ikke ha en boende på hotell.man sier jo at gresset ikke er noe grønnere på andre siden.Hvis jeg hadde blit alene å kansje truffet en annen senere,så kan man jo ikke forlange hjelp.Eller finnes det menner som stiller opp uansett.Nå raser det masse i hode mitt.er så frustrert

[Gjest Pjusk]

Du er i jo i prinsippet allerede alenemor!

Og ja, det finnes mannfolk som virkelig stiller opp også overfor "uekte" barn. Har mange eksempler i min omgangskrets!

Lykke til!!

[Gjest Tex]

Streik. Ikke gjør noe som helst lengre. Legg deg syk. Reis til mamma. Hva som helst, men sørg for å ikke være fysisk tilgjengelig.

[Gjest Pjusk]

Man hun kan vel ikke dra fra barnet når han virker så ansvarsløs?

[Gjest Embla s]

Så trasig du har det..

Kan du ikke forklare ham at du vurderer å gå fra ham fordi han aldri stiller opp, så får han en mulighet til å skjerpe seg..

[Gjest sliten mor]

Føler jeg har prøvd alt.Har prøvd å ikke vere sur,å ikke mase.Har prøvd å streike.Har sagt til han for en stund siden at jeg ikke ønsker et slikt forhold,at jeg begyner å helle mot annhver helg fri.Men det skjer ingen ting.Nå blir jeg bare mere å mere kald.Å det skremmer meg litt.For det er så vansklig.Å hvis jeg går så tror jeg ikke jeg hadde taklet å sendt barnet til han.Er to år bare.Å han hører jo ikke når hun gråter.Kjenner nesten ikke rutiner,eller når og hva barnet skal spise.Han har aldri badet henne.Å ikke legger han henne.Å da klarer ikke jeg å slappe av når han skal ha barnet.Nå er jeg helt på tryne.Hadde jo ikke trodd det var jeg som skulle sitteå tenke på å gå.

[Gjest Pjusk]

:trøste:

Farlig å gi råd i en så alvorlig situasjon, men jeg synes faktisk du skulle vurdert å gå fra ham. Da får du det bedre, og en glad alenemor er bedre enn en frustrert samboende mor!!!

Skjønner bekymring din om at han skal ha barnet alene i helger etc.!!!

[Gjest sliten mor]

Nei det er ikke så lett å gi råd.takk for koselige innlegg.det hjalp å få ut litt.Å vite at ikke alt er min skyld.Får se hva som skjer.Men det går desverre ikke den rette veien.Det er sant,bedre å vere en fornøyd alene mor.

[frosken]

Har du vurdert å søke råd hos noen profesjonelle? En helsesøster, prest egentlig hvem som helst bare de er litt mer erfarne enn de fleste av oss her inne. Jeg vet hvor skummelt det kan være å gi råd i en slik situasjon når man ikke kjenner hele sannheten. Jeg støttet en venninne i å gå fra kjæresten sin fordi hun følte at han aldri støttet henne og var der for henne (de hadde heldigvis ikke barn, og det gjør jo alt litt lettere). Heldigvis gikk hun til en familierådgiver som hjalp henne. Nå har de to det kjempefint sammen.

Har du fortalt han at du vurderer å gå fra ham? Hva sier i så fall han til det? Er han villig til å prøve å tå det til å fungere?

Jeg håper virkelig at du klarer å løse situasjonen. Men du skal vite at alle menn er ikke ansvarsløse. Som sagt tidligere her er det nok flere menn som kan stille opp både for deg og barnet ditt, men da må du være sikker på at det er det du vil.

[Gjest Meg]

Mye tøffere å være ensom og alene om ting sammen med noen, enn alene...

[BritElin]

Bestill time hos familierådgivning og lur han med. Du kan gå alene også, dere bør iallefall snakke med noen.

Min mann er og ganske slapp når det gjelder å hjelpe til, men jeg har funne ut at hvis jeg spør direkte så gjør han det jeg ber han om å gjøre. Hvis ikke noe nytter hadde jeg konsentrert meg om barnet og lat heimen flyte, eventuelt bare vaska mine og barnets klær.

Er du i jobb skal dere jo dele arbeidbyrden hjemme, men dersom du er hjemmearbeidende er det dine arbeidsoppgaver (synes jeg), er du hjemme kan du kanskje få hvilt litt på dagtid hvis barnet sover eller få en trillepike en time eller to slik at du kan hvlie da?

[Gjest sliten mor]

Ja jeg og mener heimen er min oppgave siden jeg er hjemme.Jeg ønsker bare litt hjelp inni mellom.Huset og barn er jo en heltidsjobb,å han har fri fra han slutter på jobben.Så jeg føler han kan stille opp.Han lijker ikke at jeg rydder eller ordner når han er hjemme.Men da er det jo litt lettere for meg å gjøre noe i huset uten en som hyler i beina på meg.Å det som sliter mest er at han så å si aldri står opp om morgenen.Synes det er uretferdig at han kan ligge å dra seg til langt på dagen i helgene.1 dag i uka eller i 14 dagen kan han klare mener jeg.Det er der skoen trykker mest,å da drar det med seg alt det andre,så irriterer jeg meg for alt.Jeg vet jeg reagerer for ting jeg ikke har grund til.Men da ser jeg det selv å ber pent om unskyldning.Har spurt om familierådgivning,men det er ikke interresangt for han.Det hjelper jo ikke at bare jeg går dit.Vi må jo begge jobbe for at det skal fungere.Det er så vanskelig,for jeg føler jeg har prøvd alle metoder,men jeg når ikke fram.Å jeg vill jo at vi skal ha det bra.Men jeg vet ikke hvor lenge til jeg klarer å prøve.føler meg som en instilt bombe jeg ikke vet når går av.

[Gjest sliten moe]

Tenkete jeg skulle bare fortelle litt jeg.Har tatt en oppvask.Så i dag har han tatt med vesla ut å gå tur,så jeg fikk sovet.For håpe det hvirket at det ikke bare blir smisk i dag.Men jeg føler meg mye bedre etter å få sovet ut.Det er utrolig så mye litt søvn gjor.

[Gjest Anonymous]

Før når jeg var hjemmeværende hadde vi det slik at vi sto opp med barna hver sin dag i helgene. Han fikk sove lørdag morgen, og jeg søndag morgen. Fungerte kjempefint.

Han våkner heller ikke av ungene, det gjør jeg, da var det veldig deilig å bare dytte i ham til han våknet og si; "din tur!" Og så bare snu seg og legge seg til å sove igjen. :D

[Gjest sliten mor]

ja jeg gjordet det i dag.ga meg ikke før han sto opp nei.

[Kri]

Streik. Ikke gjør noe som helst lengre. Legg deg syk. Reis til mamma. Hva som helst, men sørg for å ikke være fysisk tilgjengelig.

Amen!