Dyp sorg etter katastrofen i Norge, uten å være rammet selv

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er flere som sliter veldig med sorg uten å være rammet av katastrofen som har skjedd i Norge? Jeg får ikke sove om nettene, jeg leser nyheter og når jeg først ser på tv ser jeg bare på nyheter. Jeg prøver å distansere meg litt fra det, i og med at jeg blir så trist og blir da litt "sliten". Jeg prøver å holde tårene inne i meg når jeg prater med venner og familie om det, jeg føler ikke jeg kan brase ut i gråt hele tiden når jeg ikke direkte er rammet, men jeg føler så med de stakkars ofrene og pårørende. Tenker på hvor grusomt det måtte ha vært for de som var på Utøya og opplevde marerittet. Flere som sliter litt når det gjelder det som har hendt? Har også fått hodepine etter det, men det kan være at jeg ikke får nok søvn. Føler bare virkelig med alle de som ble rammet av dette!

[Gjest Katten.]

Hehe, tror vi må sikte ABB for å 'ødelegge' psyken til x antall mennesker i tillegg til de mer håndfaste forbrytelsene.

[Vic Mascara]

Du er absolutt ikke alene om dette. Vi er flere som sørger.

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik, kjenner ingen som ble rammet eller pårørerende men er likevel veldig trist og lei meg og går rundt og tenker på dette hele dagen.

[#Mj#]

jeg har det og sånn, og tror nok det er mange flere. sammtidig som jeg følte at jeg overreagerte, siden det ikke direkte rammet meg. jeg fikk det hvertfall bedre når jeg tillot meg selv å bryte litt sammen. vi har jo faktisk blitt rammet alle sammen, og har lov til å sørge. tror det blir verre av å holde alt inne. prøv å ikke se på nyhetene hele tiden, det er ikke noe galt i å gjøre andre ting, eller å ha det gøy, eller generelt bare ta vare på seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig trist, men jeg vil ikke kalle det sorg så lenge man ikke er rammet selv. Jeg synes det blir feil å bruke det uttrykket når man har sett unge ansikter på tv, i motsetning til de som ikke har fått hjem en av sine. Jeg har selv hatt gråten i halsen mange ganger de siste dagene. Men sorg vil jeg altså ikke kalle det, og absolutt ikke dyp sorg. Jeg har selv mistet et nært familiemedlem i en ulykke, det kan ikke sammenlignes med den tristheten jeg føler nå.

[AnonymBruker]

Jeg har det samme som deg TS, helt forferdet over det som skjedde. Heller ikke direkte berørt, Men er bekymret for tiden framover,,,Tenker mye på det.

Jeg satte meg for å skrive ned det jeg følte og tenkte, og ganske snart følte jeg meg litt bedre merket jeg. Kansje det hjelper for deg å skrive ned hva du føler og tenker, få det litt på avstand..Føler meg ikke helt topp igjen nå, men tenker at hver gang det blir for ille skal jeg sette meg ned og skrive litt.

[AnonymBruker]

du er absolutt ikke alene. Selv var jeg på jobb såpass nærme at jeg fikk meg en skikkelig oppvekker av bomben, og nå skvetter jeg av ingenting. Den siste uken har jeg toppen sovet 5timer hver dag. i tillegg hadde jeg venner på utøya, men de er heldigvis fortsatt med oss, selv om de har psykiske sår som aldri vil forsvinne. Hvordan de som opplevde den ene, den andre eller begge delene av terroren nærmere enn meg kan jeg ikke forstå hvordan har det. det skal ingenting før jeg begynner å gråte, og som sagt er jeg veldig var nå. Jeg reagerer på alt av sirener, alle høye skarpe lyder og smell osv osv..

Tror dette er noe hele befolkningen er berørt av på en eller annen måte i og med at det var så mange som var på utøya og at disse var fra forskjellige deler av landet.

vi får gjøre som vi har gjort til nå, støtte hverandre, vise kjærlighet og omsorg og inkludere alle - det motsatte av ABB ville.

[Gjest Uglefot]

Jeg var ikke i nærheten av noe av det som skjedde og jeg kjenner ingen som er rammet. Men allikevel har det gjort noe med meg.

Jeg pleier aldri å ha mareritt.Nå har jeg hatt mareritt om ABB 3 ganger i løpet av en uke. Da drømmer jeg om skyting av barn på barnehager og på skoler hvor jeg desperat prøver å søke tilflukt. En natt bråvåknet jeg og var sikker på at jeg så en skikkelse i rommet og var i ferd med å hyle av redsel.

En annen ting er at jeg har blitt litt husredd om kveldene. Når jeg slukket alle lysene synes jeg ikke det er så kult å gå til kjøkkenet for å hente et glass vann. ser for meg det kommer noen hoppende fremfor meg med et gevær.

Så når dette har påvirket meg så tør jeg ikke tenke på hvordan de som er rammet opplever det.

Endret 31. juli 2011 av Uglefot

[AnonymBruker]

Hendelsen har fått meg til å begynne med å ta tak i mine utfordringer og tenke litt mere utenfor boksen med tanke på fremtiden. Jeg synes hendelsen var av en tragisk karakter og ser på ABB som en mann som er psykisk syk og har en livsfarlig besettelse.

Jeg er ikke blitt mer deprimert av det som skjedde, men jeg er ikke blitt mindre deprimert og sliten.

[Liten pike]

Jeg sliter litt også med å tenke alt for mye på det som skjedde. Nå var jeg og min søster, samt mine småjenter bare 150-200 meter unna da bomben gikk av. Vi måtte ta jentene på armen og springe da folkemengden kom løpende mot oss. Vi så ingen skadede og ble ikke skadet selv, men så flere vinduer ramle ut og fikk vondt i ørene av smellen. Likevel har jeg hatt mareritt om det og har tenkt mye på det på kveldene og etter at jeg har våknet om morgnenen. Sett på nyhetene hele tiden. Merker det begynner å roe seg litt nå, så jeg håper det blir bedre etter hvert.

Klem til dere som sliter med det samme.

[Gjest nupp]

blir litt matt, men det er det.