AUF-leder Eskil Pedersen

[Sarafina]

Så nettopp intervjuet med AUF-lederen på TV2. Veldig imponert. Rolig, behersket, sympatisk og verdig. Er meget imponert over måten både Eskil Pedersen og statsminister Jens Stoltenberg har taklet denne ufattelige tragedien. Måten de har håndtert dette på er fantastisk, midt oppi alt det vonde.

Endret 24. juli 2011 av Sarafina

[AnonymBruker]

Enig, og jeg er også imponert over forsvarsadvokat Geir Lippestad som tok på seg oppdraget. Som han sier, i et demonkratisk samfunn har alle rett på en forsvarer, uansett gjerning. Men for en grusom jobb han har foran seg.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg angående Jens Stoltenberg, han har vært fantastisk, og taklet situasjonen utrolig bra!

Endret 24. juli 2011 av Iah

[sequin]

Tenk så tøft for Eskil denne situasjonen er?

Jeg er veldig imponert over roen hans, han har vært veldig flink og viser seg som en sterk leder.

[Gjest strykebrett]

Enig med trådstarter. Jeg er stolt over å leve i et land der slike handlinger blir møtt med ro og gode ord i stedet for krigshisssing og aggressivitet.

Endret 24. juli 2011 av Iah

[Personlig12]

Jeg beundrer alle disse ungdommene som har stått frem med sine historier. Rolige, behersket, reflekterte og modige. Jeg har sett lignende intervjuer fra amerikanske ungdommer der de står og hyler og skriker og man hører ikke engang hva de sier (Sier ikke at dette er feil måte å reagere på, og vet alle reagerer ulikt). Men måten disse ungdommene fremstår på viser at dette er gode og trygge folk å ha i politikken.

All respekt til dem <3

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet for krenkelser og spekulasjoner til skade for den omtalte part. Husk at "den omtalte part" ikke nødvendigvis refererer til den siktede, og at man derfor heller ikke kan spekulere rundt familie, venner, ofre og berørte.

Iah, mod

[Mynona]

+1 til iah

[Mette]

Tråden er ryddet for krekelser, som er til skade for den omtalte part. Mette Forumansvarlig

[Vera Vinge]

Jeg beundrer alle disse ungdommene som har stått frem med sine historier. Rolige, behersket, reflekterte og modige. Jeg har sett lignende intervjuer fra amerikanske ungdommer der de står og hyler og skriker og man hører ikke engang hva de sier (Sier ikke at dette er feil måte å reagere på, og vet alle reagerer ulikt). Men måten disse ungdommene fremstår på viser at dette er gode og trygge folk å ha i politikken.

All respekt til dem <3

Jeg er helt enig i at de fremstår veldig reflekterte. Kanskje ikke så rart spesielt siden dette kanskje heller ikke er tverrsnittet av ungdom...

Men, jeg har samtidig tenkt litt motsatt av deg, nemlig at jeg ikke syns de trenger å fremstå så rolige. Alle ville forstått det om de hadde grått og skreket, og jeg syns nesten det har vært påfallende at de har virket så avbalanserte, helt fra få timer etter hendelsen. Jeg har vel tenkt at de kanskje har vært i en slags sjokktilstand og at en del følelser kan komme enda sterkere etter hvert og/eller når de er i en annen setting. Jeg ser hvertfall ikke noe poeng å i seg selv skulle applaudere roen. Man kan være fine og trygge folk å ha i politikken selv om man gråter og snakker usammenhengende på tv etter noe sånt.

[Gjest Badabing]

Jeg er så imponert over den ro de har fremvist, og spesielt alle ungdommene. Selv ville jeg nok hatt mest lyst til å legge meg på et mørkt rom og bare skrike, ikke tale i offentligheten.

[AnonymBruker]

Men, jeg har samtidig tenkt litt motsatt av deg, nemlig at jeg ikke syns de trenger å fremstå så rolige. Alle ville forstått det om de hadde grått og skreket, og jeg syns nesten det har vært påfallende at de har virket så avbalanserte, helt fra få timer etter hendelsen. Jeg har vel tenkt at de kanskje har vært i en slags sjokktilstand og at en del følelser kan komme enda sterkere etter hvert og/eller når de er i en annen setting. Jeg ser hvertfall ikke noe poeng å i seg selv skulle applaudere roen. Man kan være fine og trygge folk å ha i politikken selv om man gråter og snakker usammenhengende på tv etter noe sånt.

Litt enig i dette!

Og når det gjelder Eskil P.: jeg synes han er så kjekk! Nesten litt synd at han er homofil ;-)

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig i at de fremstår veldig reflekterte. Kanskje ikke så rart spesielt siden dette kanskje heller ikke er tverrsnittet av ungdom...

Men, jeg har samtidig tenkt litt motsatt av deg, nemlig at jeg ikke syns de trenger å fremstå så rolige. Alle ville forstått det om de hadde grått og skreket, og jeg syns nesten det har vært påfallende at de har virket så avbalanserte, helt fra få timer etter hendelsen. Jeg har vel tenkt at de kanskje har vært i en slags sjokktilstand og at en del følelser kan komme enda sterkere etter hvert og/eller når de er i en annen setting. Jeg ser hvertfall ikke noe poeng å i seg selv skulle applaudere roen. Man kan være fine og trygge folk å ha i politikken selv om man gråter og snakker usammenhengende på tv etter noe sånt.

Jeg tror det er lett å tenke slik du gjør, men jeg som selv har opplevd grov vold og menneskelig ondskap kjenner igjen deres reaksjon. Det har ofte blitt bemerket hvor rolig jeg er når jeg forteller om grusomme opplevelser.

Legg merke til dem når de forteller om de grusomste opplevelsene. De blir litt fjerne i blikket. De ser det liksom foran seg når de forklarer seg. De faller litt bort fra her og nå, bare forklarer deltaljert hva som skjedde. De bruker kroppsspråk, viser med hendene mens de prater.

Men du skal vite at det er like vondt inni selv om det ikke synes utenpå. Det er godt å gråte, men det er sjelden jeg gråter. Det er ikke noe jeg kan regulere. Men jeg kan begynne å gråte hvis jeg prater med noen om det som skjedde og de viser en ekte omsorg og forståelse. Tror jeg helst gråter når jeg blir rørt av anders omtanke.

[Vera Vinge]

Jeg tror det er lett å tenke slik du gjør, men jeg som selv har opplevd grov vold og menneskelig ondskap kjenner igjen deres reaksjon. Det har ofte blitt bemerket hvor rolig jeg er når jeg forteller om grusomme opplevelser.

Legg merke til dem når de forteller om de grusomste opplevelsene. De blir litt fjerne i blikket. De ser det liksom foran seg når de forklarer seg. De faller litt bort fra her og nå, bare forklarer deltaljert hva som skjedde. De bruker kroppsspråk, viser med hendene mens de prater.

Men du skal vite at det er like vondt inni selv om det ikke synes utenpå. Det er godt å gråte, men det er sjelden jeg gråter. Det er ikke noe jeg kan regulere. Men jeg kan begynne å gråte hvis jeg prater med noen om det som skjedde og de viser en ekte omsorg og forståelse. Tror jeg helst gråter når jeg blir rørt av anders omtanke.

Jeg skjønner jo at de har det vondt selv om de fremstår rolige... Jeg er selv en person som kan fremstå svært rolig, avbalansert og rasjonell når jeg er i sjokk eller på en eller annen måte har det vondt (har dog heldigvis aldri opplevd noe som ligner det de på Utøya opplevde). Jeg har vel mer tenkt at det fins et spekter av måter å reagere på, og at ingen hvertfall skal trenge å føle at de må samle seg. En hver bør gjøre det de føler for, og vise det de orker av følelser. Det passer ikke for alle å vise så mye, men jeg syns det har vært litt påfallende at jeg kun har sett et par ungdommer som virkelig har slitt med å samle seg. Og at det kan handle om alt fra at folk reagerer forskjellig i sjokk til at de kan tenke at de må opptrå samlet på tv. Jeg syns begge deler er helt ok og veldig forståelig, men jeg syns mer det har vært påfallende at man har sett så mye av den ene formen for reaksjon. Selv om jeg selvsagt også ser at journalistene gjerne velger å snakke med de som klarer å snakke noenlunde samlet, framfor de som virker totalt forvirret. Men igjen, å trekke rolige mennesker fram som noe å hedre, er det jeg har problemer med, og det var det som var poenget mitt.

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet for krenkelser og spekulasjoner til skade for den omtalte part. Husk at "den omtalte part" ikke nødvendigvis refererer til den siktede, og at man derfor heller ikke kan spekulere rundt familie, venner, ofre og berørte.

Iah, mod

[Gjest]

Jeg begynte seriøst å grine da det var minnemarkering i Oslo og Eskil ikke klarte å holde tilbake tårene, og HM Dronning Sonja trøstet han.

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet. Spørsmål om moderering kan tas på PM til meg.

Iah, mod

[QueenPenelope]

Finner ikke annet enn å poste et sitat fra en sterk skildring som ble postet på VG for kort tid siden:

"Jeg har lenge lurt på hvordan jeg kom til å reagere i en krisesituasjon. I går fikk jeg svaret. For en uke siden hadde jeg kanskje trodd jeg ville reagert med sinne. At jeg ville ha gått på gjerningsmennene. At jeg hadde stormet ut, med risiko for mitt eget liv, for å komme de skadede til unnsettning når de trengte det som mest. Den bitre og beinharde sannheten er at jeg, som alle andre, ikke turte annet enn å ligge musestille på gulvet, i tre og en halv time, til politiet fant oss."

Og minne om at det tross alt kun er snakk om unge, vanlige mennesker. Ikke topp-trente soldater med lang krigserfaring det er snakk om!

Endret 25. juli 2011 av Iah

[Sarafina]

Finner ikke annet enn å poste et sitat fra en sterk skildring som ble postet på VG for kort tid siden:

"Jeg har lenge lurt på hvordan jeg kom til å reagere i en krisesituasjon. I går fikk jeg svaret. For en uke siden hadde jeg kanskje trodd jeg ville reagert med sinne. At jeg ville ha gått på gjerningsmennene. At jeg hadde stormet ut, med risiko for mitt eget liv, for å komme de skadede til unnsettning når de trengte det som mest. Den bitre og beinharde sannheten er at jeg, som alle andre, ikke turte annet enn å ligge musestille på gulvet, i tre og en halv time, til politiet fant oss."

Og minne om at det tross alt kun er snakk om unge, vanlige mennesker. Ikke topp-trente soldater med lang krigserfaring det er snakk om!

Er denne skildringen fra Eskil Pedersen, eller fra en av de andre AUF-erne?

[QueenPenelope]

Nei, den er fra en av de andre som var på øya.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080724

Innlegget mitt ble tatt litt ut av sammenheng etter at tråden ble moderert.