Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber med ei dame på rundt 60 som er ganske så ufyselig av seg. Hele personligheten hennes er egentlig helt forferdelig, men det er mulig å ignorere henne til en viss grad. Hun er alltid i god humør, men sier og gjør ting som er ganske hårreisende, som hverdagsrasisme og utfrysing av nye kolleger.

Alle på arbeidsplassen er klar over hvordan hun oppfører seg og at hun rett og slett er mindre begavet sosialt sett.

Jeg er ganske tynn (og ung, det tror jeg også spiller en rolle her) selv om jeg spiser normalt. Vi har to pauser i løpet av en dag, men jeg spiser bare i den første da jeg selvfølgelig ikke er sulten igjen etter bare en time. Hver eneste dag får jeg høre fra denne kjerringa det i pause nummer to. "Skal du ikke spise? Du spiser jo som ei mus! Du er jo så tynn! Spiser du ikke hjemme? Spiser du normale porsjoner? Hvor mye spiser du til middag?"

I utgangspunktet blir jeg fornærmet av slike spørsmål. Ingen har noe som helst med mine spisevaner, hadde noen stilt disse spørsmålene til en overvektig person? "Skal du spise igjen? Du spiser som en elefant! Hvor mye spiser du til middag egentlig?" Tror ikke det nei...

Men når disse spørsmålene blir stilt, for så å bli fulgt av en høy, hånlig latter så jeg ikke får sjansen til å svare en gang (svarene mine drukner jo bare i et latterbrøl) blir det litt sårere. Det er nesten som om hun ler høyt så jeg ikke skal få sjansen til å svare for meg.

Jeg har bestemt meg for å ikke la dette gå inn på meg. For det første er dette bare en sommerjobb, for det andre er det opprettet en personalsak på dama for lengst, og for det tredje så lar jeg mer rett og slett ikke knekke av mobbing på dette nivået. Jeg er voksen nok til å forstå forholdet mellom mobbing og usikkerhet hos mobberne.

Men det dere kan hjelpe meg med er måter å "ta igjen" på denne dama på. Frem til nå har jeg prøvd å bare holde kjeft og svare kort hvis hun gir meg sjansen til å svare på et spørsmål ("Spiser du ikke hjemme?" "Jo, selvfølgelig gjør jeg det!") men jeg merker at det bare gir henne mer drivstoff til å holde på. Hadde jeg hatt et par skikkelig gode kommentarer å slå tilbake med så hadde jeg ikke følt meg så overkjørt hver dag på vei hjem fra jobb.

Jeg gir beng i om hun blir sur på meg, som sagt, dette er en sommerjobb og hele arbeidsplassen vet at hun er ei bitch.

Noen som har noen tips til meg?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

De som jobber der er feige...de vet, men sier ikke noe.

En vanlig unnskyldning fra tamme folk er "hun bare er sånn" - som om det unnskylder det ufyselige vesenets atferd. :filer:

Vanlig praktisk løsning er dessverre: feige sjefer som ikke tør og gidder gjør at du må søke nye jobber.

Skrevet

Hadde det vært meg ville jeg enten svart tørt at "Nei, jeg spiser aldri, jeg. Jeg er et nasjonalt forskningsprosjekt for å se hvor lenge man kan overleve uten føde. Du burde melde deg opp, det er kjempegodt betalt" eller noe liknende.

Eventuelt ville jeg satt meg alene i en annen ende av kantinen, spist for meg selv, og hvis noen spurte hva årsaken var ville jeg enkelt forklart at jeg var lei av offentlig analyse av matvanene dine.

Uansett, ikke finn deg i at hun oppfører seg som en idiot.

Gjest Fable
Skrevet

Ville ignorert henne, ikke svart på spørsmål, bare sett på henne så hun ser at du hører henne, men så fortsatt med ditt som om hun ikke eksisterte.

Skrevet

Kan du ikke bare si "Nei ærlig talt, nå får du holde opp. Jeg aksepterer ikke at du skal gi meg den type kommentarer hver dag"

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...