Gå til innhold

Tråden for masterstudenter


Anglofil

Anbefalte innlegg

Jeg skjønner godt at det ikke er noen god følelse, og det må være tøft å utsette det man har gått og ventet på. Men må man, så må man! Det er bedre å utsette leveringen enn å levere et halvbra produkt man ikke er fornøyd med!

Du er ikke en verdiløs dritt. Masteroppgave er, og skal være, vanskelig. Tenk på alle du kjenner. Hvor mange av dem har klart seg gjennom en master? Ikke så veldig mange. Det er bra jobba, og du kommer til å klare det fint framover, bare stå på. Jeg heier på deg :)

:klem:

Takk. Nei, du har rett, jeg bare er så skuffa over meg selv. Jeg har bare lyst til å gi opp. Jeg føler meg som en skikkelig idiot. Jeg må virkelig ta meg selv i nakken for å ikke hylgrine (høres jo helt patetisk ut).

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Takk. Nei, du har rett, jeg bare er så skuffa over meg selv. Jeg har bare lyst til å gi opp. Jeg føler meg som en skikkelig idiot. Jeg må virkelig ta meg selv i nakken for å ikke hylgrine (høres jo helt patetisk ut).

Mvh Yvonne :heiajente:

:klem:

Vet du, for meg virker det som den helt riktige avgjørelsen! Det føles kanskje ut som et nederlag, men det er nok det beste i lengden! Av og til er det rettere å innse at man ikke klarer å få til et så godt produkt som man ønsker innen den tida man har til rådighet enn å levere det fra seg innen fristen. Og du er ikke den første (eller siste!) personen som har fått utsettelse på masteren!

Du er dyktig, og vi støtter deg alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå valgt å utsette masteroppgaveinnleveringen. Skulle egentlig innlevere i morgen. Føler meg litt deppa nå, en failure in fact, men jeg er så sliten nå at jeg merker dette ikke går. Og veilederen min var enig. Det betyr ikke at jeg ikke har materiale, men at det kanskje er like greit å bare utsette. Det er ikke noe jeg vil gjøre, men føler at jeg må gjøre.

Innlevering blir da i sommer/høst. Kjenner jeg bare har lyst til å gråte nå, føler meg skikkelig nede, men jeg føler jeg ikke har annet valg. Jeg merker at det å jobbe 50-60-70-80% ved siden av masteroppgaveskrivingen er helt umulig for meg, jeg er glad jeg nå har fått ny jobb i Oslo som gjør at jeg kan bruke oppsigelsestiden min (hvor jeg har fått en del permisjon) til å skrive. Jeg merker at jeg er så stressa og sliten at dette er helt helt jævlig.

Men er dette en god følelse? Nei. Jeg føler meg som en verdiløs dritt fordi jeg ikke klarer dette her. Men jeg må lytte på kroppen, og min egen stolthet.

I dag føles som et stort nederlag for meg.

Mvh Yvonne :heiajente:

Sender en stor klem! :klem:

Jeg må si at jeg syns det er veldig stort av deg at du har valgt å utsette på grunnlag av at dette ikke er den rette tiden for å levere inn for deg. Det vitner om stor selvrefleksjon i mine øyne, og jeg syns det er en fantastisk egenskap. Jeg syns det er viktig at man stopper opp i den hektiske hverdagen og kjenner på sine egne følelser. Dette er det du kjenner er riktig - hva hjelper det om du hadde levert inn nå hvis det ikke hadde vært til standarden og kravene du har satt deg selv? Nå har du tid til å bli fornøyd med ditt produkt uten at du sliter deg helt ut.

Det er mange som utsetter innleveringen til et par måneder senere - min kjæreste har valgt å gå over fristen for å bli fornøyd med det han leverer inn. Du skal levere inn masteroppgaven én gang - og da kan du heller bruke den tiden du trenger til å gjøre det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Vet du, for meg virker det som den helt riktige avgjørelsen! Det føles kanskje ut som et nederlag, men det er nok det beste i lengden! Av og til er det rettere å innse at man ikke klarer å få til et så godt produkt som man ønsker innen den tida man har til rådighet enn å levere det fra seg innen fristen. Og du er ikke den første (eller siste!) personen som har fått utsettelse på masteren!

Du er dyktig, og vi støtter deg alle sammen :)

Takk Surriball, det var gode ord. :) Jeg føler meg bare så dum siden jeg har medstudenter som klarer det sååå fint og det høres ut som de jobber like mye som meg. Hvorfor kan ikke jeg klare det liksom? Men det er klart, jeg har jo litt andre ting som også sliter på, så det er ikke bare-bare.

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sender en stor klem! :klem:

Jeg må si at jeg syns det er veldig stort av deg at du har valgt å utsette på grunnlag av at dette ikke er den rette tiden for å levere inn for deg. Det vitner om stor selvrefleksjon i mine øyne, og jeg syns det er en fantastisk egenskap. Jeg syns det er viktig at man stopper opp i den hektiske hverdagen og kjenner på sine egne følelser. Dette er det du kjenner er riktig - hva hjelper det om du hadde levert inn nå hvis det ikke hadde vært til standarden og kravene du har satt deg selv? Nå har du tid til å bli fornøyd med ditt produkt uten at du sliter deg helt ut.

Det er mange som utsetter innleveringen til et par måneder senere - min kjæreste har valgt å gå over fristen for å bli fornøyd med det han leverer inn. Du skal levere inn masteroppgaven én gang - og da kan du heller bruke den tiden du trenger til å gjøre det :)

Takk ninuska, det var godt å høre, at jeg ikke er helt ensom. :) Jeg vet det er flere som har utsatt, problemet her var at jeg fikk jo tilbud om det, og takket nei. Nå føler jeg meg jo passe dum, stoltheten har fått en skikkelig ripe i lakken. :roll:

Jeg sitter med en blanding av at jeg er utilstrekkelig og dum, selv om jeg egentlig ikke vet at jeg er det. Det frusterende er også at når jeg føler meg så mentalt sliten så klarer jeg ikke å konsentrere meg, det føles så frusterende. Jeg er egentlig veldig glad jeg har sagt opp jobben. De vil jo egentlig at jeg skal begynne 1.juni, men de sier det er greit hvis jeg begynner 1.juli. Og sjansen er stor for at jeg får permisjon fra nåværende jobb i juni. Jeg tror faktisk jeg skal være så egoistisk å bruke den permisjonen til oppgaven, framfor å gå ut i ny jobb.

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at jeg omtrent spammer ned denne tråden. :sjenert:

Jeg fikk nettopp en epost av veileder. Jeg skrev jo en unnskyldning til ham etter at vi ble enige om å utsette masteroppgaveinnlevering, men han sa at jeg ikke måtte unnskylde meg, og var veldig støttende. Det var en lettelse, at han ikke var sint eller sur på meg.

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Beklager at jeg omtrent spammer ned denne tråden. :sjenert:

Jeg fikk nettopp en epost av veileder. Jeg skrev jo en unnskyldning til ham etter at vi ble enige om å utsette masteroppgaveinnlevering, men han sa at jeg ikke måtte unnskylde meg, og var veldig støttende. Det var en lettelse, at han ikke var sint eller sur på meg.

Mvh Yvonne :heiajente:

Det er bra han er støttende - han er jo der for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fått strukturert diskusjonen litt på implikasjoner for dagens arbeidsliv. Syns det er veldig vanskelig å skrive det... "litt uten kompetanse" og jeg skal sitte der og synse :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Delphina

Skriver litt kjapt her, skal lese det dere andre har skrevet. Har bare hatt et fag dette semesteret da jeg er så opptatt med å løpe etter 1,5-åringen i huset. Alle papirer som på en måte beviser at jeg skal gjøre en masteroppgave er sendt og levert, kanskje noe sent. Dog, har tvilt på om dette virkelig lar seg gjøre.

Har vært veldig heldig med veileder, selv om jeg får litt dårlig samvittighet for at jeg ikke er A-student, men mer en B- og C-student. Har jobbet med introduksjonen (gjennom en semesteroppgave vel å merke) og dette temaet er så artig! Er glad jeg valgte denne fagretningen og denne oppgaven. Får bare håpe jeg får jobb her etterhvert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får komme med et tips, så fokuser KUN på at du selv skal bli fornøyd med oppgaven, og glem alt som heter karakterer og føringer. Jeg søkte også om utsettelse så lenge jeg kunne for å få enda litt mer tid til å gjøre oppgaven "perfekt", og det siste halve året gjorde jeg ingenting annet enn å fokusere på det. Alt annet i livet ble nedprioritert.

Så fikk jeg en eksaminator som ikke en gang kunne stoffet, og som hadde "prøvd på onsdag å lese oppgaven men synes stoffet var så tungt at han ga opp". Følte der og da at jeg hadde kastet bort en stor porsjon av livet mitt, for om ikke en gang eksaminator leser oppgaven, hvem gjør det vel da?

I ettertid har jeg imidlertid kommet på bedre tanker, da jeg fortsatt er stolt av det jeg gjorde, og man utvikler seg utrolig mye i slike perioder. :)

Lykke til!

Hilsen en som fortsatt studerer, tross alt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at jeg omtrent spammer ned denne tråden. :sjenert:

Jeg fikk nettopp en epost av veileder. Jeg skrev jo en unnskyldning til ham etter at vi ble enige om å utsette masteroppgaveinnlevering, men han sa at jeg ikke måtte unnskylde meg, og var veldig støttende. Det var en lettelse, at han ikke var sint eller sur på meg.

Mvh Yvonne :heiajente:

Det er jo derfor det finnes en masteroppgavetråd, sånn at man kan få støtte når man trenger det :)

Godt å høre at han ikke var sur :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fått strukturert diskusjonen litt på implikasjoner for dagens arbeidsliv. Syns det er veldig vanskelig å skrive det... "litt uten kompetanse" og jeg skal sitte der og synse :fnise:

Du har jo kompetanse, da. Du har jo snart en master :danse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest -Marla-

Takk Surriball, det var gode ord. :) Jeg føler meg bare så dum siden jeg har medstudenter som klarer det sååå fint og det høres ut som de jobber like mye som meg. Hvorfor kan ikke jeg klare det liksom? Men det er klart, jeg har jo litt andre ting som også sliter på, så det er ikke bare-bare.

Jeg tror ikke det er særlig fruktbart å sammenligne seg med andre, ulike folks situasjoner er aldri like uansett. Jeg skjønner at det er lett å gjøre det, men det jeg mener er at du ikke egentlig trenger å tenke på dette som et nederlag. Men det vet du sikkert, og så føles det slik likevel. :) Dessuten så tror jeg på at slikt som du erfarer akkurat nå er nettopp slike ting som faktisk skaffer en litt nyttig bagasje for resten av (arbeids-)livet. Jeg tror at erfaringer som innebærer å takle ting som føles litt ugreit gir en mye nyttig kunnskap som gir mer karakter enn at alt går på skinner. Dette mener jeg virkelig, selv om det muligens høres litt klisjéaktig ut når det skrives kjapt og gærent her og nå. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror ikke det er særlig fruktbart å sammenligne seg med andre, ulike folks situasjoner er aldri like uansett. Jeg skjønner at det er lett å gjøre det, men det jeg mener er at du ikke egentlig trenger å tenke på dette som et nederlag. Men det vet du sikkert, og så føles det slik likevel. :) Dessuten så tror jeg på at slikt som du erfarer akkurat nå er nettopp slike ting som faktisk skaffer en litt nyttig bagasje for resten av (arbeids-)livet. Jeg tror at erfaringer som innebærer å takle ting som føles litt ugreit gir en mye nyttig kunnskap som gir mer karakter enn at alt går på skinner. Dette mener jeg virkelig, selv om det muligens høres litt klisjéaktig ut når det skrives kjapt og gærent her og nå. ;)

Du har kanskje rett. Men jeg ser ikke på dette som livets undergang, bare for å understreke det. Jeg har tross alt strøket på prøver, jeg har driti meg ut på muntligeksamener og jeg har nå vært student i åtte år. I tillegg til dette har jeg jobbet mye ved siden av studiene. Livet har ikke akkurat vært uten motstand. Allikevel, når det er noe man brenner for, og har et sterkt ønske om å klare blir man lei seg og nedfor. Jeg har opplevd ganske mye motstand i livet, det siste året har vært rimelig tøft for meg, så det er klart det at dette føles ekstra tungt.

Men som mobbingen jeg gikk gjennom som barn og ung tar jeg motstand nettopp som lærdom, det har jeg alltid gjort. Man har i grunn ikke så mye annet valg slik jeg ser det, men akkurat nå tillater jeg å være litt trist og lei. Det er godt innimellom det også.

Delphina: Takk. :)

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest -Marla-

Yvonne: jeg mente ikke å antyde noe om hva du har opplevd eller ikke opplevd, bare at en utsettelse av masteroppgaven ikke trenger å bety noe negativt i den store sammenhengen. Men jeg har stor forståelse for at begeret kan renne over og at det føles som et nederlag akkurat nå, ut ifra mål og forventninger - slikt er jo litt vanskelig å styre. Og må også være lov, som du skriver.

Da har jeg levert min masteroppgave :danse: :danse: :danse:

Gratulerer så mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marla: Jeg forstår, jeg mente ikke å fremstå som sur. :)

Gratulerer Chinka. :)

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...