Savn-bekymringer-dine og mine

[Gjest Gjest]

Hei

Har et forhold til en mann som jeg ikke bor sammen med pga at vi begge har barn.

Alt er bra i forholdet bortsett fra at mine barn ikke "liker" barna hans, og ikke er veldig begeistret for han heller. Når vi er sammen alle fire er det slitsomt, spesielt for kjæresten min som har mindre tålmodighet enn meg og han føler seg nok litt såret over at mine barn er så lite imøtekommende. Selvsagt har jeg pratet med dem om dette tusen ganger. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Er rett og slett redd for at han skal forlate meg pga dette.

Dessuten sliter jeg med enrm savn. Vi kan jo ikke sees så ofte. Mine barn er hos meg hele tiden bortsett fra annenhver helg. Han har sine annenhver uke. Når han har barnefri ønsker han å ha nettopp barnefri, derfor er han ikke hos meg så ofte de ukene heller.

Annenhver helg har vi kjærestehelger bare oss, og det er fantastisk deilig!

Jeg ønsker virkelig å få dette forholdet til å fungere. Skulle ønske vi kunne bo sammen, men det ser helt umulig ut nå. Kanskje om 10 år når barna forlater redet. Det er LENGE å leve i et slikt forhold. Er det i det hele tatt mulig?!

Nå har vi ferie hver for oss, for ikke å slite oss ut ved ferie alle 6. Det hadde blitt bare mas, jeg ser det. Men jeg savner han, det er vanskelug å glede seg over egen ferie når jeg hele tiden savner. Det stikker også litt å tenke på det at han dro på sydenferie med sin ex og hennes barn. Det var tydeligvis ok, men han vil ikke gjøre det samme med oss:-(

Jeg ser for meg en slitsom høst med mye savn og konflikter med barna. Blir helt deppa av å tenke på at dette aldri skal ta slutt, slik vil det være leeeeenge, og jeg er redd for å miste han.

Kan dere gi meg noen oppmuntrende ord?

Hilsen en som snart skal påsydenreise med to barn- alene :-/

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig med deg

Vet du hvorfor barna dine ikke synes noe særlig om mannen eller ungene hans?

Personlig så er jeg for at de voksne skal sette en del foran barna når barna ikke kan ta skade, men heller være trasse. Det er fordi da jeg var 18 år hadde jeg en vennine som virkelig gjorde det hun kunne for å ødelgge mellom mor og kjæreste og far og kjæreste. hun fant på de utroligste ting for å splitte dem. selv om hun i utgangspunktet ikke hadde noen grunn. heldigvis holdt begge foreldrene ut med hver sin kjære og er sammen pr dags dato. hun angrer bittert da hun har opplevd å være den nye kjæresten og hvor vanskelig det kan være.

Selv mener jeg at om de voksne ikke har det bra har heller ikke barna det bra.

[Gjest Gjest (ts)]

Jeg føler virkelig med deg

Vet du hvorfor barna dine ikke synes noe særlig om mannen eller ungene hans?

Personlig så er jeg for at de voksne skal sette en del foran barna når barna ikke kan ta skade, men heller være trasse. Det er fordi da jeg var 18 år hadde jeg en vennine som virkelig gjorde det hun kunne for å ødelgge mellom mor og kjæreste og far og kjæreste. hun fant på de utroligste ting for å splitte dem. selv om hun i utgangspunktet ikke hadde noen grunn. heldigvis holdt begge foreldrene ut med hver sin kjære og er sammen pr dags dato. hun angrer bittert da hun har opplevd å være den nye kjæresten og hvor vanskelig det kan være.

Selv mener jeg at om de voksne ikke har det bra har heller ikke barna det bra.

Jeg tror dessverre noe av årsaken er at faren deres, min ex, snakker dritt om kjæresten min og forholdet vårt.

Barna hans har tatt godt imot meg.

Har så stort ønske om at jeg er glad i kan akseptere hverandre!

Barna er 10 og 12 år. Dette burde de klare....

[Gjest Bjørn82]

Det er vel ikke bare lett å "tvinge" barn til å like noen de tydeligvis har bestemt seg for at de ikke skal like. Sånn er det jo med voksne folk også om man tenker etter.

Det er godt mulig dine barn kanskje vil like fyren etterhvert som de får litt mere tid med han.

Det er godt mulig de føler at han er en trussel for deres oppmerksomhet og at de hensyn og fordeler de har hatt med bare deg som forelder vil måtte vike til fordel for en ny kjæreste.

Det er ikke bare lett å forstå seg på barn. Det eneste du må vite er at barn både forstår mer og er smartere enn hva du tror.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre noe av årsaken er at faren deres, min ex, snakker dritt om kjæresten min og forholdet vårt.

Barna hans har tatt godt imot meg.

Har så stort ønske om at jeg er glad i kan akseptere hverandre!

Barna er 10 og 12 år. Dette burde de klare....

Da ville jeg nok tatt meg en prat med barna og sagt at din ny mann blir til de får blitt kjent med han og kan deretter komme med en mening. Utrolig kjedelig at en xmann skal holde på slik! mine stebarn er 11 og 14 og vi har kommt godt overrens, foruten en del sjalusi, men jeg har da kunne vært sammen med faren dems.

Jeg mener at om det ikke ligger mere bak, så få dem bite tenna sammen så får heller du spørre dem om hvem som kjenner din nye mann best. Du, eller eksmannen. Og om de virkelig tror at du ville latt en "slem" mann være sammen med dem.

[Gjest Gjest (ts)]

Da ville jeg nok tatt meg en prat med barna og sagt at din ny mann blir til de får blitt kjent med han og kan deretter komme med en mening. Utrolig kjedelig at en xmann skal holde på slik! mine stebarn er 11 og 14 og vi har kommt godt overrens, foruten en del sjalusi, men jeg har da kunne vært sammen med faren dems.

Jeg mener at om det ikke ligger mere bak, så få dem bite tenna sammen så får heller du spørre dem om hvem som kjenner din nye mann best. Du, eller eksmannen. Og om de virkelig tror at du ville latt en "slem" mann være sammen med dem.

Takk:-)

De mener nok ikke at han er "slem". Mer at de synes det er feil at han er hos oss. Og at barna hans er masete. De er litt yngre, men helt vanlige, hyggelige barn. Mine er også litt sjalu på dem.

Jeg ønsker å lære barna mine vanlig høflighet, og de har ingen god oppførsel overfor kjæresten min. Ikke er det så nytt for dem heller, vi har vært sammen i 1 år og 7 mnd. Mener det bør gå seg til snart....

Er så redd for at dette går rett vest:-( :-(

[AnonymBruker]

Høres ikke lett ut for deg.

Men om du faktisk velger det å ha din nye mann der. Hva er det værste som kan skje?

De må også huske på at når de var yngre så krevde de mer oppmerksom og gjorde mere ut av seg.At de ikke liker at han er der, synes jeg blir litt for dumt å tilfredstille. Vil dem at du skal møte en som dem godkjenner? Det vil ikke skje fordi du er moren dems og de vil jo helst ha deg for seg selv.

Hadde det vært noe "værre" ville jeg tenkt meg om før jeg innviterte han hjem, men nå er det ikke slik. De vil aldri like han før de blir kjent med han

[Gjest Katten.]

Om de blir bedre kjent med ham, og fortsatt ikke liker ham (av andre årsaker enn at din eks prater drit om han), så vil jeg anbefale å høre på barna.

[AnonymBruker]

for det første hadde jeg ikke godtatt at han dro på ferie med eksen sin!

Barna som er 10 og 12 vil godta han etterhvert, vet at det er en vanskelig alder. jeg har vært gjennom det samme som deg. men du må være sterk og ikke vise usikkerhet foran barna, overse deres misnøye og vær glade og fornøyd når kjæresten din er tilstede. barn er veldig vare på energier. Positiv energi smitter. da vil de se at mamman sin er glad og lykkelig når kjæresten er der. i 13 årsalderen skal du se en forskjell på barna, da begynner de å bli litt mer opptatt av sitt eget liv og er ikke så "engasjert" i mammas liv lenger.

Minstemann vil ta etter den største.

men kjæresten din må også være engasjert for at dette skal fungere..

[Gjest Harriet]

Jeg kan egentlig godt forstå barna dine. Selv tror jeg det hadde vært helt pyton å plutselig få en ny "far" og to nye "søsken" i den alderen.

Det er greit nok at du som mor bestemmer og de bare må akseptere at det er sånn som du bestemmer. MEN du kan faktrisk risikere å "miste" barna dine. Ikke rent fysisk, men at de tar avstand fra deg rent mentalt.

For mitt vedkommende så hadde det vært uaktuelt å tvinge mine barn til noe de ikke ønsker - noe som faktisk snur opp ned på livet deres. Jeg hadde heller levd alene enn å risikere det gode forholdet jeg har til sønnene mine. Ingen mann i verden er verd det.

[Gjest Katten.]

For mitt vedkommende så hadde det vært uaktuelt å tvinge mine barn til noe de ikke ønsker - noe som faktisk snur opp ned på livet deres. Jeg hadde heller levd alene enn å risikere det gode forholdet jeg har til sønnene mine. Ingen mann i verden er verd det.

Helt enig!

I mitt hode er barn det mest verdifulle man har, og dermed vil deres lykke trumfe alt annet i verden.

[AnonymBruker]

JEg er helt enig i at barn er det mest verdifulle en har, men når kjæresten hennes ikke har gjort noe som helst for at de skal misslike han, men at det kommer fra far. Er det da riktig at hun skal sette seg selv helt til side og la dem bestemme?

[Antique]

Jeg fikk en ny "far" i den alderen, eller jeg var litt eldre, 14 år kanskje. Likevel, jeg hatet han. Jeg var imot han fra første stund, og jeg brukte laang tid på å godta at mamma og han kom å bli værendes sammen. Jeg snakket ganske mye med mamma om det, og jeg sa nok mye som jeg ikke burde sagt også..jeg var ganske slem, noe man også kan være i den alderen. Etter hvert ble det lettere, for jeg så jo at mamma hadde det veldig bra. Jeg hadde hatet meg selv om jeg hadde vært den som hadde ødelagt dette for mamma nå i ettertid..er nå 20 år Det viktigste er hvertfall at du er 100% sikker på denne mannen, og at det ikke er noe som blir noe kortvarig. Snakk med barna, innerst inne vil de at du skal ha det bra.. og bruk GOD tid, så barna og han blir godt kjent med hverandre + barna hans. Det går seg nok til etter hvert!

[Gjest Gjest (ts)]

for det første hadde jeg ikke godtatt at han dro på ferie med eksen sin!

Barna som er 10 og 12 vil godta han etterhvert, vet at det er en vanskelig alder. jeg har vært gjennom det samme som deg. men du må være sterk og ikke vise usikkerhet foran barna, overse deres misnøye og vær glade og fornøyd når kjæresten din er tilstede. barn er veldig vare på energier. Positiv energi smitter. da vil de se at mamman sin er glad og lykkelig når kjæresten er der. i 13 årsalderen skal du se en forskjell på barna, da begynner de å bli litt mer opptatt av sitt eget liv og er ikke så "engasjert" i mammas liv lenger.

Minstemann vil ta etter den største.

men kjæresten din må også være engasjert for at dette skal fungere..

Hei,

Jeg formulerte meg litt klønete. Han reiser IKKE på ferie med eksen sin nå! Men da de var sammen, dro de på sydenferie med alle barna. Hun hadde også to fra før. Det jeg synes er litt sårt, er at det ikke er aktuelt å gjøre det samme sammen med meg og barna. Som om hennes barn er bedre enn mine, liksom...

Takk for opmuntrende råd eller:-)

[Gjest Gjest (ts)]

Jeg fikk en ny "far" i den alderen, eller jeg var litt eldre, 14 år kanskje. Likevel, jeg hatet han. Jeg var imot han fra første stund, og jeg brukte laang tid på å godta at mamma og han kom å bli værendes sammen. Jeg snakket ganske mye med mamma om det, og jeg sa nok mye som jeg ikke burde sagt også..jeg var ganske slem, noe man også kan være i den alderen. Etter hvert ble det lettere, for jeg så jo at mamma hadde det veldig bra. Jeg hadde hatet meg selv om jeg hadde vært den som hadde ødelagt dette for mamma nå i ettertid..er nå 20 år Det viktigste er hvertfall at du er 100% sikker på denne mannen, og at det ikke er noe som blir noe kortvarig. Snakk med barna, innerst inne vil de at du skal ha det bra.. og bruk GOD tid, så barna og han blir godt kjent med hverandre + barna hans. Det går seg nok til etter hvert!

Takk for svar! Flott å høre fra en som har vært i mine barns sted.

Jeg skjønner selvsagt at de synes det er kjipt og vanskelig-og vi har pratet om dette. De sier rett ut at faren deres snakker dritt om kjæresten min, til tross for at han ikke kjenner han i det hele tatt.

[Gjest Harriet]

Hei,

Jeg formulerte meg litt klønete. Han reiser IKKE på ferie med eksen sin nå! Men da de var sammen, dro de på sydenferie med alle barna. Hun hadde også to fra før. Det jeg synes er litt sårt, er at det ikke er aktuelt å gjøre det samme sammen med meg og barna. Som om hennes barn er bedre enn mine, liksom...

Takk for opmuntrende råd eller:-)

Altså, kjæresten din (som du ønsker å flytte sammen med), bodde sammen med en kvinne med to barn, så fikk de to barn sammen før det ble slutt? Så nå vil han flytte sammen med en ny kvinne med to barn?

[Gjest Gjest (ts)]

Jeg kan egentlig godt forstå barna dine. Selv tror jeg det hadde vært helt pyton å plutselig få en ny "far" og to nye "søsken" i den alderen.

Det er greit nok at du som mor bestemmer og de bare må akseptere at det er sånn som du bestemmer. MEN du kan faktrisk risikere å "miste" barna dine. Ikke rent fysisk, men at de tar avstand fra deg rent mentalt.

For mitt vedkommende så hadde det vært uaktuelt å tvinge mine barn til noe de ikke ønsker - noe som faktisk snur opp ned på livet deres. Jeg hadde heller levd alene enn å risikere det gode forholdet jeg har til sønnene mine. Ingen mann i verden er verd det.

Skjønner. Selvsagt er det viktigste i verden for meg!

Men å tilbringe livet alene til de blir 18 er helt feil for meg likevel, særlig nå som jeg har funnet en virkelig GOD mann.

Hadde jeg ikke tatthensyn til dem, og kun tenkt på seg selv, hadde jeg tatt dem med meg og flyttet sammen med han. Men det erfullstendig uaktuelt. Så jo, jeg synes jeg tar masse hensyn til dem, og prøver å gjøre alt for at de skal ha det bra!

[Gjest Gjest (ts)]

Høres ikke lett ut for deg.

Men om du faktisk velger det å ha din nye mann der. Hva er det værste som kan skje?

De må også huske på at når de var yngre så krevde de mer oppmerksom og gjorde mere ut av seg.At de ikke liker at han er der, synes jeg blir litt for dumt å tilfredstille. Vil dem at du skal møte en som dem godkjenner? Det vil ikke skje fordi du er moren dems og de vil jo helst ha deg for seg selv.

Hadde det vært noe "værre" ville jeg tenkt meg om før jeg innviterte han hjem, men nå er det ikke slik. De vil aldri like han før de blir kjent med han

Det verste som kan skje er at han forlater meg fordi barna mine ikke godtar han.....:-(

[AnonymBruker]

Altså, kjæresten din (som du ønsker å flytte sammen med), bodde sammen med en kvinne med to barn, så fikk de to barn sammen før det ble slutt? Så nå vil han flytte sammen med en ny kvinne med to barn?

Nei er ikke det hun mener. Han dro på ferie med eksen sin barn med eksen, men det vil han ikke gjøre med henne fordi situasjonen er som den er.

[Gjest Gjest (ts)]

Altså, kjæresten din (som du ønsker å flytte sammen med), bodde sammen med en kvinne med to barn, så fikk de to barn sammen før det ble slutt? Så nå vil han flytte sammen med en ny kvinne med to barn?

Nei, det der ble helt feil:-)

Han ble tidlig skilt fra barnas mor. Etter dette har han hatt 1 kjæreste som hadde to barn fra før. De var ikke lenge sammen. Så traff han meg. Dette er over en periode på 9 år.

Ikke hørt om andre ekser....