Et lite spørsmål...

[AnonymBruker]

Hvis man til stadighet opplever at man synes mennesker virker ganske så dumme, kan det være fordi man selv er ganske intelligent?

Opplever ofte at jeg syns mennesker tenker så kort, og at man ikke kan begrunne påstander.. Blir stadig overrasket over hvor lite kunnskap mange sitter med..

Jeg har og lagt merke til at der mange pugger og lærer seg utenatt, så er jeg mest opptatt av å forstå og å se sammenhenger..

Det er også langt imellom folk jeg føler jeg er veldig på bølgelengde med.. Jeg har alltid følt at jeg ikke er som alle andre, og syns feks det kan være vannskelig å snakke med jevnaldrene jenter, syns vi har lite å snakke om (er 25)..

Føler meg ofte smartere enn mannen på gata, men kanskje jeg egentlig bare er dum..? Tenk om jeg er tilbakestående...?! Eller bare arrogant?

Er det andre her som har det som meg? Føler at man ikke helt passer inn med resten av flokken? Føler at hodet ditt ikke fungerer helt på samme måte som andre..at man tenker annerledes?

[AnonymBruker]

Haha, jeg har det akkurat som deg, og blir ofte overrasket over hvor -dumme- mange egentlig er! Selvom de regnes som gjennomsnittlig intelligente.. Ofte tenker jeg mitt mens jeg jatter med eller bare prater for å prate.. (Jeg vet- det høres forferdelig arrogant ut!)

Jeg har et par "samtalepartnere" i familien som jeg ringer et par ganger i måneden for å holde kontakten og rett og slett diskutere med. De er alle over 50 og har vært/er spesialister innen sitt felt i tillegg til at de i løpet av livet har tilegnet seg mye kunnskap innen sine interesseområder som f.eks fysikk, filosofi, politikk, litteratur osv. Gjerne nært knyttet til det de har jobbet med. Et tips til deg kan kanskje være å finne lignende personer som kan mye om enkelte ting og prate med dem om det? Selvom det ofte er sånn at jo mer en person kan om et bestemt tema jo mindre kan h*n om andre:) Han i familien som er veldig interessert i fysikk har foreksempel tilnærmet null EQ og blir regnet som temmelig rar og vanskelig å prate med. Hehe.. Men samtidig så har jeg hatt utrolig mange spennede, interessante og lærerike samtaler med han om det han kan!

Jeg poster dette som anonym, for det er virkelig latterlig hvor "ovenpå" og innbilsk jeg høres ut.. Haha.. Er forresten en jente på 24..

[FrøkenJosefine]

Alle har jo sine punkter de er flinkere på enn andre, der noen er flinke sosialt er andre eksperter på å mekke bil. Jeg tror alle kan sees som intelligente bare man treffer det punktet de har funnet interesse for og dermed kunnskap om.

Generell kunnskap er jo også noe man må ha interesse for å skaffe seg, og det er jo ikke slik at man automatisk er "dum" bare fordi man ikke forstår eller har interesse av sammenhenger eller har mindre selvinnsikt enn andre.

Dessuten er det jo også sånn at man kan være smartere enn man utgir seg for, siden samtale ofte er tørrprat om løst og fast. Det kan være mye mere som rumler rundt der inne. Spør og du vil få svar.

Jeg tror du taper mye på å ha en slik ovenfra og ned-holdning til mennesker, og heller ha en spørrende og vise at du genuint bryr seg om hva folk tenker på og driver med vil du lære mere og ha større respekt for mennesker rundt deg..

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det som deg.

Opplevert mange ganger daglig (og da mener jeg mange) situasjoner der jeg lurer på om vedkommende er mindre intelligent. Er selv over middels intelligent, så det ligger nok noe i det.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner delvis til følelsen. Jeg har skjønt i løpet av oppveksten at jeg er rimelig oppvakt og intelligent, men jeg er nok ikke mensa-emne. Jeg er derimot midt i en høy realfaglig utdannelse, og vant til å henge med intelligente mennesker. Vi snakker mennesker som alle var blant de beste i sin klasse. Noen av dem blomstret veldig når de kom på universitetet, for da traff de endelig likesinnede.

Nå har jeg en sommerjobb hvor jeg har MANGE kollegaer og flesteparten av dem er jenter på min alder (tidlig i 20-årene). Det er en god del jeg ikke føler meg helt på bølgelengde med der, fordi de rett og slett er mye dummere enn meg. Det de snakker om og er opptatt av er langt ifra det jeg snakker om og er opptatt av. Jeg blir nok oppfattet som litt nerd. Men det gjør ingenting. Jeg har typen, som studerer omtrent det samme som meg og er en glimrende, intelligent samtalepartner, og etter sommern er jeg jo mest med mine smartere universitetsvenner.

Ja, dettte høres arrogant ut, men jeg merker stor forskjell. Noen mennesker er mer intelligente enn andre, uten at det er noe galt i det. Jeg tilhører nok den delen av skalaen som anses som ganske smart, men jeg er ikke supersupersmart, og jeg klarer fint å kommunisere med andre. Hvis jeg gidder.

[AnonymBruker]

Nå har jeg en sommerjobb hvor jeg har MANGE kollegaer og flesteparten av dem er jenter på min alder (tidlig i 20-årene). Det er en god del jeg ikke føler meg helt på bølgelengde med der, fordi de rett og slett er mye dummere enn meg. Det de snakker om og er opptatt av er langt ifra det jeg snakker om og er opptatt av. Jeg blir nok oppfattet som litt nerd. Men det gjør ingenting. Jeg har typen, som studerer omtrent det samme som meg og er en glimrende, intelligent samtalepartner, og etter sommern er jeg jo mest med mine smartere universitetsvenner.

Ja, dettte høres arrogant ut, men jeg merker stor forskjell. Noen mennesker er mer intelligente enn andre, uten at det er noe galt i det. Jeg tilhører nok den delen av skalaen som anses som ganske smart, men jeg er ikke supersupersmart, og jeg klarer fint å kommunisere med andre. Hvis jeg gidder.

Skjønner godt hva dere mener, men syns og dere kanskje er litt kjappe med å dømme mennesker Kolleger er vel ikke dem man har de mest intelligente samtalene med, da blir det mere "hva skjedde i helgen, hva skal du i ferien, hvilken farge skal huset males" Blir man bedre kjent med disse "dumme" menneskene er de kanskje ikke dumme i det hele tatt Og intelligens og sosial intelligens henger vel heller ikke sammen. En venn av meg ER faktisk mensa-material, men jeg syns han virker direkte idiot Mens en annen bekjent som virket meget oppegående har jeg senere funnet ut at kanskje er litt kort. Så hver gang jeg føler samtalepartneren er dum, prøver jeg å spore over på et annet tema (hvis jeg ønsker å ha et videre vennskap, iallefall). Kanskje ikke den personen vet så mye om historie eller geografi, men kan mye mer om veldig mange andre emner

[AnonymBruker]

Det hender at jeg snakker med folk som virker noe lunde treg ja, men jeg gidder ikke å godte meg over det og tenke at jeg er skikkelig mye smartere. Det er liksom ikke meg. Jeg kan ikke fordra mennesker som alltid skal høres mer intelligent ut. Altså, at de gjør alt de kan for at alle skal ligge merke til at de er smartere.

Jeg er sett på som en ganske smart person selv, men jeg liker å være diskrée.

[AnonymBruker]

Hvis man til stadighet opplever at man synes mennesker virker ganske så dumme, kan det være fordi man selv er ganske intelligent?

Jeg opplever ofte at andre ikke forstår meg, og at andre synes jeg er mindre intelligent, fordi jeg ser ting på en annen måte enn de gjør.

Er det da de som er dumme, eller er det meg?

Eller kan det være at ingen av oss er dummere eller smartere enn den andre, men at vi bare tenker ulikt?

[Heart]

Hvis man til stadighet opplever at man synes mennesker virker ganske så dumme, kan det være fordi man selv er ganske intelligent?

Hvis du spør de menneskene du synes er "dumme" om hvordan de oppfatter seg selv i forhold til andre, risikerer du å få dette svaret:

Opplever ofte at jeg syns mennesker tenker så kort, og at man ikke kan begrunne påstander.. Blir stadig overrasket over hvor lite kunnskap mange sitter med..

Dette kan skyldes noe som kalles Dunning-Kruger-effekten, og det er virkelig noe man bør passe seg for.

Føler meg ofte smartere enn mannen på gata, men kanskje jeg egentlig bare er dum..? Tenk om jeg er tilbakestående...?! Eller bare arrogant?

Så lenge du fortsetter å tenke sånn, og hele tiden analyserer grunnlaget for dine egne holdninger og meninger, tror jeg du ligger godt an.

[cizza]

Jeg tror man bør bli kjent med folk før man dømmer dem. Har brent meg på det mange ganger selv, at jeg dømmer folk for deretter skjønne at jeg tok feil etter at jeg ble kjent med dem. Klassisk feil..

Jeg tror at andre folk tror at jeg ikke er så smart, men det er de som bare halvveis kjenner meg og ikke har snakket så mye med meg. Det tror jeg er fordi jeg er ganske sjenert og ikke tør å åpne meg opp for personer jeg såvidt kjenner, og da virker jeg kjedelig på andre..

Men jeg er nok ikke over gjennomsnittet smart, helt vanlig vil jeg si hehe

[Askael]

Jeg synes det er enklere å bare ta det for gitt at alle andre er mye smartere enn meg.