Dagdrømmer

[Gjest Tirkes]

Snart 30 år, i lykkelig parforhold og dagdrømmer ofte. Gjerne daglig. Ikke nødvendigvis fantasier, selv om det går endel av sånne også, men rene dagdrømmer der jeg lever bort til en annen tid, et annet sted, et annet liv eller som en helt annen person. Jeg kan spinne historier som varer i ukesvis og ”leve” handlingen i hodet som historien i en bok. Tankene kan holde meg underholdt før jeg sovner, når jeg sitter på i bil, venter på bussen.

Noen ganger kan jeg plutselig begynne å le, eller jeg kan bli grepet av et rørt øyeblikk om jeg maler sånne scener i hodet mitt.

Føler meg tidvis som en tussete ungpike på tolv år, og en smule unormal. Men jeg akter ikke slutte av den grunn. Det er en liten avhengighet som ingen lider noen nød av. Jeg er ikke mer utro i mitt hode med en fiktiv person og det å drømme meg som en fiktiv person enn jeg er om jeg leser en bok som suger meg inn mellom sidene. Hjerne får surre og gå og være kreativ når jeg ellers slapper av eller gjør andre ting. Så jeg får ”stilt” flere behov, mest av alt underholdningsbehovet.

Blir nesten litt som å sette på en favoritt-TV-serie bak øyelokka.

Men er neppe noe folk snakker høyt om, så tenkte å spørre her inne, hvor folk kan være så anonyme de bare vil – er jeg alene om å dagdrømme i voksen alder? Tenker på helt uskyldige ting, ikke bare fantasier med 18års grense. Om å vinne lotto, ha en drage til kjæledyr, leve i en annen tid, på andre planeter, bli sugd inn i univers og tidsepoker/kulturer etter filmer og Tvserier man har sett og lage ”fanfiction” i eget hode, barn man ikke har osv, osv..

Mener ikke bare å tenke seg ”hva gjør jeg om jeg vinner to mill” eller ”hva skal jeg kalle en gutt om jeg får en sønn” – men å dagdrømme scener og la ”handlingen” spille på innsiden?

Tussete? Mja. Men jeg har det bra likevel.

[Capricorn]

Da er vi to. De som kjenner meg syns er er helt fjern siden jeg stadig faller ut av virkeligheten, men sjønner jo at det litt irriterende med en person som bare stirrer tomt foran seg uten å svare

Kan underholde meg selv lenge med faste dagdrømmer. Det er som du sier. At jeg vinner i lotto, er på en annet planet, et annet liv, hvordan det ville vært hvis jeg var rik og berømt. Kan også ha negative dagdrømmer. Der hvor jeg "filmer" ting som ikke burde skje. Triste og irriterende ting. De drømmene liker jeg ikke, men noen ganger tvinger de seg bare på.

Har også lurt på om jeg er litt skrullete

[Suzy]

Jeg dagdrømmer stadig - og jeg er snart 40 - så jeg tror det er ganske vanlig (hvis ikke er vi vel gær'ne hele gjengen)

[Gjest redstar]

Jeg dagdrømmer:)

[Chiyo]

Slik gjør jeg også! Jeg tror alle dagdrømmer, men noen går mer aktivt inn for det. Noen har vel litt mer fantasi tror jeg. Men jeg tror ikke det er så veldig normalt å dagdrømme som jeg gjør. Jeg har spurt alle vennene mine og de dagdrømmer ikke på den måten.

Når jeg kjeder meg liker jeg å finne opp en slags fantasi i hode mitt, som er nesten litt som et eventyr eller noe, og putte meg selv midt i handlingen. Jeg bruker ofte dette til å skrive. Det er slik jeg kommer på bøkene jeg vil utgi en dag.

Endret 16. juli 2011 av Chiyo

[Gjest Heloise]

Jeg dagdrømmer hele tiden, dikter opp historier og snakker med meg selv inni hodet mitt

har jeg alltid gjort, og vil jeg sikkert alltid gjøre. Noen ganger har jeg hatt og avsluttet "krangler" med kjæresten i hodet mitt også, det er jo ålreit, så slipper vi ha de "i virkeligheten"

[Capricorn]

Ja, nå det det også farlig nå. Ihvertfall i følge denne nettsiden.

[Gjest Heloise]

Å jaa nei det er ikke bra! Luftslott kan være risikabelt. For min del er det aldri sånne drømmer

[Lipstick]

Jeg er også en liten drømmer Deilig å la tankene sveve litt av og til. Så lenge man holder styr på hva som er drøm og hva som er virkelighet, ser jeg ikke noe galt i det.

[Gjest Heloise]

I går dagdrømte jeg og kjæresten sammen, det var også hyggelig!

[Surriball]

Jeg dagdrømmer også Jeg har en del "samtaler" med folk jeg er glad i eller litt opptatt av (tidligere flammer, gode venninner, karakterer fra bøker), og planlegger hvordan jeg skal ta opp ting. Eller ser nøye for meg hvordan kjæresten min kommer til å reagere når jeg gjør sånn og sånn... Og som regel utspiller de virkelige samtalene og hendelsene seg heeelt annerledes enn jeg så for meg, og det er jo vel og bra

Jeg har også en tendens til å plassere meg selv inni fantasiverdener som jeg har fra gode bøker eller filmer, og så finner jeg på hva som skjer hvis jeg var der. Noen ganger som en del av den verdenen, andre ganger som meg selv slik jeg er i dag.

Jeg tror det er helt normalt

[MsQuims]

Jepp, dette gjør jeg hele tiden Gleder meg til jeg skal legge meg for da får jeg tid til å bygge på historiene jeg skaper

Fantasiene er sjelden av det "voksne" slaget, så føler i blant at det er litt barnslig, men hvorfor ikke? Har du fantasien- bruk den!

[Gjest Tirkes]

Gleder meg til jeg skal legge meg for da får jeg tid til å bygge på historiene jeg skaper

Eheehee.. Se, NÅ føler jeg meg mye mindre alene. Ikke bare til MsQuims, men til resten her også. Trodde det var noe folk vokste av seg, men godt å se vi er lekne til sinns ennå.

[Askael]

Ja jøss, her er fantasikverna i gang til enhver tid. Kjede meg på bussen e.l. gjør jeg stort sett bare hvis folk driver og snakker til meg og bryter tankerekken.

[MalloryK]

Jeg er veldig lykkelig i min andre verden