Navn på barnet

[AnonymBruker]

Hei !

Spørsmål til alle mødre (og fedre) der ute: Har dere noen gang angret på navnet dere ga barnet deres? Hvordan visste dere at det dere ga var det rette? Var det vanskelig å velge?

Jeg er litt redd for at jeg ikke skal klare å velge navn når min tid kommer ..

[Ciara]

Vi syntes det var veldig vanskelig å velge. Stod etterhvert igjen med to alternativer, og bestemte oss rett før fødsel for det ene navnet. Har aldri angret. Det er et nydelig navn, og nå passer det jo bare mer og mer på sønnen vår. Han ER jo det navnet nå

[Gjest pysepusen]

Har aldri angret på navnet, nei. Brukte en stund på å venne meg til at det var nettopp han som hadde det navnet, men det tror jeg er litt vanlig? Man må jo bli kjent med den lille skapningen De "blir" veldig fort navnet sitt om du skjønner hva jeg mener.

[Gjest Iah]

Samme her TS!

På alle kjæledyrene mine har jeg for eksempel endret navn mange ganger etter at jeg fikk dem. Så jeg ser for meg at å velge navn til et eventuelt barn vil nærmest være en umulig oppgave, samt at jeg er livredd for å angre.

[AnonymBruker]

TS her !

Flott at dere ikke har angret !

Er det sant som noen sier? At du "ser" hva barnet heter når det blir født? Om dere skjønner hva jeg mener

[Judge Judy]

Tja. Jeg synes egentlig hun har et fint navn, men jeg var kanskje litt i ammetåke da jeg ikke så hvor lik fornavnet og etternavnet var. Hun har et mellomnavn også, men det brukes ikke så ofte i dagligtale.

Får trøste meg med at hun kanskje skal gifte seg en gang og bytte etternavn :gjeiper:

Endret 10. juli 2011 av Judge Judy

[AnonymBruker]

Har ikke barn selv, men fra min mor;

- mitt navn fant ikke foreldrene mine selv, de hadde ingen navneforslag i det hele tatt frem til fødselen. De fikk foreslått navnet mitt etter at jeg kom ut, og de syntes det passet helt perfekt. Aldri angret på det en dag.

- min søster fikk et "litt for søtt" navn som de tvilte litt på mens hun var helt liten, men da hun i 3-4 års alderen vokste seg til en skikkelig pyntejente, ble det plutselig det mest passende navnet som fantes.

- min bror har min mor ved noen anledninger sagt at hun angrer på navnet til, det er et helt alminnelig og traust norskt dobbeltnavn, men kort tid etter at min bror ble kjent m☼tte min mor en mann med akkurat samme navn som visstnok var "en stor drittsekk" og ga henne negative assosiasjoner med navnet i lang tid etterpå. Hun ble også overtalt av svigerfamilien til å velge dette navnet, selv ønsket hun noe litt mer eksotisk (type de navnene som er populære akkurat nå).

[Umuriel]

Hadde ikke navn klart før fødsel fordi vi tenkte vi kom til å se hva som passet. Det gjorde vi imidlertid ikke, babyen var altfor fin for alle navnene vi kunne komme på Til slutt kom svigermor med et navn vi ikke hadde tenkt på før. Vi smakte litt på det og likte det bedre og bedre. Etter et par dagers betenkningstid bestemte vi oss for å gå for det, og det ble helt rett navn til gutten! Blir egentlig bare mer og mer fornøyd

Babyen i magen er det verre med, er redd han forblir navnløs. Storebroren har funnet navn, så vi har det i backup hvis ingenting annet snart dukker opp. Må først se hva slags type han er

[Chiquita]

Vi har hatt navnene klare før fødsel, og har ikke angret (vel, jeg har ikke angret, vet jo ikke hva mannen min tenker alltid)

Jeg har tro på at barnet "blir" navnet sitt, og at man ikke må vente og "se hvem som kommer ut"

Mine tre kunne ikke hatt andre navn!

[miaw]

Blir så nysjerrig på hva barna deres heter dere som har skrevet her! Kan dere ikke nevne dem også?

[Gjest Krizzy]

Jeg hadde alternativ en hele veien. Syns det er et nydelig navn! Etter hvert oppdaget jeg alternativ to, som også er veldig fint, og som jeg falt for. Jeg har brukt alternativ en, og angrer ikke. Jeg hadde en liten periode hvor jeg angret av diverse grunner blant annet på grunn av at jeg ikke brukte alternativ to, men det gikk over rimelig fort.

Endret 11. juli 2011 av Krizzy

[Ciara]

TS her !

Flott at dere ikke har angret !

Er det sant som noen sier? At du "ser" hva barnet heter når det blir født? Om dere skjønner hva jeg mener

Dette har jeg alltid hørt, og aldri skjønt hvordan funker. Jeg tenkte at jeg kanskje ville forstå det når jeg fikk barn selv, men jeg skjønner det altså fortsatt ikke Men det har nok en del med at det er få navn jeg ser for meg hvordan barnet ser ut - er for eksempel en Thomas mørk, lys, kort eller lang? Har ikke snøring, og jeg kan ikke se for meg hvordan et barn IKKE kan passe til å hete det ene eller andre.

[Marikke]

Mannen og jeg var enige om navnet *M* til babyen før hun ble født. Jeg hadde to navn på min liste, men mannen var ikke helt enig, og hadde allerede begynt å kalle henne for *M* før hun var født. Da hun kom ut syntes jeg ikke hun lignet på noen *M* i det hele tatt, og jeg måtte liksom tenke meg om to ganger før jeg sa navnet hennes. Da hun ble litt større (et par måneder), syntes jeg hun så ut som om hun het *H*. (Et navn vi ikke hadde diskutert i det hele tatt, men som jeg synes er ganske fint.) Hun var liksom mer *H* enn *M*. Jeg har også noen ganger tenkt at navnet *A* ville passet godt til personligheten hennes, og lurt på hvordan livet ville vært hvis babyen min het *A* og ikke *M*. Nå er hun ett år gammel, og hun blir mer og mer *M* for meg. Jeg har vel aldri egentlig angret på navnevalget, for det er fortsatt det fineste navnet jeg vet. Men det tar tid å venne seg til at hun heter det.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men en nevø. Han fikk et navn som jeg syntes var rart, ikke noe pent i det hele tatt. Jeg måtte omtrent bite meg selv i tunga for ikke å trygle foreldrene om å gi barnet et annet navn.

Men så ble jeg likevel raskt vant til navnet, og på kort tid var det helt utenkelig at gutten skulle hett noe annet. I dag er gutten tenåring, og venner av meg hever alltid et øyenbryn eller to når de hører meg snakke om ham for første gang, så navnet er vel litt spesielt. Men for gutten, familien og vennene hans så ER han det navnet, og han har aldri opplevd noe negativt ved det som jeg vet om.

PS: Det er snakk om to helt vanlige navn som ikke er vanlige å bruke sammen til dobbeltnavn.

[Gjest imli]

Med nr 1 var namnet klart fleire år før han blei født Har alltid tenkt at viss eg fekk ein gut ein gong, skulle han heite xxx etter bestefaren min. Då eg fekk ungen, tok det ei stund å venne seg til at han heitte det. Sjølv om det var eit fint namn og ein fin unge, tok det nokre veker før han "var" namnet. No kunne han ikkje heitt noko anna.

Med nr 2 hadde me mange namn, var usikre, men me hadde ein favoritt kvar. Då han kom, passa ingen av desse to namna, men han "var" eit anna namn eg hadde tenkt på, men som faren ikkje likte Eg sa med ein gong - "han er ein xxx!" så faren gjekk med på det. Var veldig rart, eg trudde sånt berre var tull, men eg opplevde det altså sjølv, at ungen nesten valte namnet sitt sjølv

Har aldri angra på nokon av dei

[Edie]

Vi hadde store problemer med å finne navn. Vi lette og leste, men fant ingen vi begge likte. Vi fant bare mange vi ikke likte .. I tillegg visste vi ikke kjønn, så vi diskuterte både jentenavn og guttenavn. Vi hadde til slutt en liste med fem-seks navn av hvert kjønn.

Et par dager etter fødselen bestemte vi oss for et av navnene på lista og har aldri angret. For oss er han det navnet og sånn er det. Tror de færreste bruker noe energi på å tenke over navnevalg etter det er gjort.

[AnonymBruker]

Vi har ikke barn (foreløpig), men tror egentlig ikke vi kommer til å angre på navnet. Har noenlunde lik navnesmak og de navnene jeg liker synes jeg i hvert fall er fine over lang tid. Litt kjedelig hvis det plutselig blir veldig populært og ungen blir en av fem i klassen med et navn, men rent bortsett fra det bekymrer jeg meg ikke.

Har for øvrig hørt om ei som byttet navn på barnet sitt da det var 6 år eller noe slikt. Fra et ganske greit, vanlig navn, til et annet greit, vanlig navn (husker ingen av dem, men ville ikke oppgitt dem her. Uansett ikke påfallende eller belastende navn...).

[sjøhest]

Nei, har ikke angret, selv om en del folk uttaler navnet på en måte jeg ikke hadde tenkt over engang. Akkurat det syns jeg er litt kjipt til tider. Blir liksom ikke det navnet vi hadde bestemt. Men jeg liker navnet like godt som før, når man sier det på "den riktige" måten

[Gjest Marmot]

Nei, jeg visste i mange år at min sønn skulle hete det han heter. Sa til mannen da jeg ble gravid: "Er det en gutt, heter han XXXX" og mannen synes det var et helt greit navn, hadde ingen egne forslag så da ble det sånn. Jeg føler nå at sønnen min har verdens fineste navn, og lurer veldig på hvordan jeg skal klare å velge navn neste gang, det finnes jo ikke noe navn som er like fint..

[FangeLiv]

Dette har jeg alltid hørt, og aldri skjønt hvordan funker. Jeg tenkte at jeg kanskje ville forstå det når jeg fikk barn selv, men jeg skjønner det altså fortsatt ikke Men det har nok en del med at det er få navn jeg ser for meg hvordan barnet ser ut - er for eksempel en Thomas mørk, lys, kort eller lang? Har ikke snøring, og jeg kan ikke se for meg hvordan et barn IKKE kan passe til å hete det ene eller andre.

Jeg hadde bestemt meg for navnet Milly. Synes det er så nydelig og helt perfekt til vår jente. Mannen likte det men var ikke så sikker som meg. Vi visste ikke kjønn på forhånd, men straks hun kom og i dagene etterpå så jeg med en gang at hun ikke var Milly. Det var liksom ingenting "mildt" med henne.

Det ER ikke alle navn som passer, men det er så uforklarlig på en måte..

Jeg angret på navnet vi endte på flere ganger i løpet av det første året. Var pappaen som virkelig ville ha det navnet, og jeg brukte laaang tid på å "godta" det. Pappa derimot har aldri angret.