Jeg er også norsk, eller?

[AnonymBruker]

Så går det selvsagt an å si at den personen eventuelt ikke har norsk etnisitet, og det må da være greit å kunne definere denne distinksjonen, for det er faktisk forskjell på folk.

Enig. Jeg vet selvfølgelig at jeg ikke er etnisk norsk (hva nå det enn måtte bety (helnorsk?)), men at jeg ikke er norsk, vil jeg ikke være med på.

[Gjest Blondie65]

Hva er etnisk norsk? Hvis man har en forelder fra et annet vestlig land som er vestlig i alle tanker og gjøremål er man da etnisk ... norsk? Eller?

[ViC*]

Når jeg sier at noen er norske, så mener jeg selvfølgelig etnisk norske. Og man er ikke etnisk norsk om besteforeldre/oldeforeldre o.l. er fra et annet land... Mener nå jeg.

Og enten såå er man norsk eller så er man ikke det. (etnisk, ja).

[ViC*]

Enig. Jeg vet selvfølgelig at jeg ikke er etnisk norsk (hva nå det enn måtte bety (helnorsk?)), men at jeg ikke er norsk, vil jeg ikke være med på.

Men da er du jo ikke norsk, om du ikke er etnisk norsk. Enten er du norsk eller så er du det ikke :gjeiper: Men om du føler deg norsk så er vel det det viktigste??

[AnonymBruker]

Men da er du jo ikke norsk, om du ikke er etnisk norsk. Enten er du norsk eller så er du det ikke :gjeiper: Men om du føler deg norsk så er vel det det viktigste??

Greit, da har jeg på det rene hva du mener. Jeg er uenig i at etnisitet er den eneste definisjonen av norsk, men når du mener det, kommer vi nok ikke videre i denne diskusjonen.

[ViC*]

Greit, da har jeg på det rene hva du mener. Jeg er uenig i at etnisitet er den eneste definisjonen av norsk, men når du mener det, kommer vi nok ikke videre i denne diskusjonen.

Neinei, men det er jo greit det og. Vi er alle forskjellige

[Gjest Iah]

Men da er du jo ikke norsk, om du ikke er etnisk norsk. Enten er du norsk eller så er du det ikke :gjeiper: Men om du føler deg norsk så er vel det det viktigste??

Bare av nysgjerrighet, hvor langt bak i slekta er det "lov" å ha unorskt blod, før det er slutt på å kalle seg norsk? Er det greit med en svensk tipp-oldemor, eller må vi lenger bakover i familietreet?

[sequin]

Etnisitet er felles identitet basert på opphav, men om man er født i Norge av utenlandske foreldre er man ikke en del av det norske opphavet da?

[ViC*]

Etnisitet er felles identitet basert på opphav, men om man er født i Norge av utenlandske foreldre er man ikke en del av det norske opphavet da?

Nei, jeg synes ikke det. :gjeiper:

[sequin]

Nei, jeg synes ikke det. :gjeiper:

nei, jeg har jo skjønt at du mener det :gjeiper:

[ViC*]

Ja, men du spør jo :gjeiper:

[AnonymBruker]

Men da er du jo ikke norsk, om du ikke er etnisk norsk. Enten er du norsk eller så er du det ikke :gjeiper: Men om du føler deg norsk så er vel det det viktigste??

Det er også viktig å få andres aksept for at jeg er det jeg føler meg som. Det du sier, er jo "du må bare føle deg norsk, men sorry, du er det ikke i mine øyne". Å si at jeg da føler meg ekskludert, er å dra det litt langt, men dette har jo med tilhørighet til et samfunn jeg er vokst opp i og føler meg hjemme i å gjøre.

[Mann 42]

Hehehe. Litt dårlig formulert kanskje. Men nei, jeg mener at da er man ikke norsk, men en blanding.

Kan du forsøke å resonnere litt rundt de evt kvalitetene som gjør en person av svensk avstamning, men som er født og oppvokst i Norge, med norsk språk, kultur og så videre, noe annet enn norsk? Hva er det du ser for deg som er blandet inn i norskheten, og hindrer vedkommende i å bli sk "helnorsk"?

[mary-jane]

Nei, jeg hadde ikke vært pakistansk selv jeg hadde følt meg det.

Altså, å være pakistansk / norsk / svensk /engelsk / spansk osv går på to ting: Utseendemessig og det kulturelle. Klart det blir uenigheter her om man ikke er klar på om man drar inn utseendet eller ikke.

og apropos utseende: Nå er det vel gjerne ikke noe som heter norsk utseende, svensk utseende, dansk og engelsk utseende. Det går kanskje mer på nordisk? Da norsk derfor ikke er et utseende går norsk på hva du er i hjertet. Og han svensken ved siden av deg er svensk fordi han har en sterk tilhørighet til Sverige.

Om du som 17-åring flyttet til USA, og i dag er 30 år med am. statsborgerskap, så vil du fremdeles antageligvis være NORSK i hjertet ditt. (Om livet ditt har hatt normale omstendigheter, da.)

Jeg vet om en kanadisk mor og en norsk far, som har mange barn. Barna er da norske men m/kanadisk sidekultur.

En utenlandskadoptert er også norsk. Den har faktisk ingen andre kulturer å forholde seg til.

[mary-jane]

Eks. til dere:

Se for deg at du og en gjeng norske venner (ingen fremmedkulturelle) sitter i stuen din i et hyggelig sosialt lag. Dere møtes ofte og er godt kjent og snakker om alt mellom himmel og jord. Dere snakker om barn, kjærester, festing, religion, politikk, hverdagen deres, og de nye asylsøkerne som er kommet til nærmiljøet som dere er litt skeptiske til. (I vertfall litt til mennene )

I blant denne venninnegjengen eller vennegjengen sitter det en utenlandskadoptert person. Han/hun har gått samme skole som dere, er døpt i kirken, gikk på fotball og speidern med dere, og er ikke fremmedkulturell på noen måte i det hele tatt.

En person som kunne brytt ut med at denne personen ikke er norsk ville bokstavelig talt drete seg ut.

Om noen av dere kjenner adopterte mennesker, så skjønner dere hva jeg mener. For folk som har vokst opp med adopterte inkluderer dem som alle andre "norskættede".

Jeg mener det er kun uvitne uten erfaring som vil si at denne adopterte ikke er norsk. Får når man har et hjertens bekjentskap med en annen person, så stopper man ikke ved utseendet på den andre, man ser rett inn i hjertet. Og man ser at det er like norsk som ditt eget.

Enig, uenig?

[Gjest Smørbukk]

Eks. til dere:

Se for deg at du og en gjeng norske venner (ingen fremmedkulturelle) sitter i stuen din i et hyggelig sosialt lag. Dere møtes ofte og er godt kjent og snakker om alt mellom himmel og jord. Dere snakker om barn, kjærester, festing, religion, politikk, hverdagen deres, og de nye asylsøkerne som er kommet til nærmiljøet som dere er litt skeptiske til. (I vertfall litt til mennene )

I blant denne venninnegjengen eller vennegjengen sitter det en utenlandskadoptert person. Han/hun har gått samme skole som dere, er døpt i kirken, gikk på fotball og speidern med dere, og er ikke fremmedkulturell på noen måte i det hele tatt.

En person som kunne brytt ut med at denne personen ikke er norsk ville bokstavelig talt drete seg ut.

Om noen av dere kjenner adopterte mennesker, så skjønner dere hva jeg mener. For folk som har vokst opp med adopterte inkluderer dem som alle andre "norskættede".

Jeg mener det er kun uvitne uten erfaring som vil si at denne adopterte ikke er norsk. Får når man har et hjertens bekjentskap med en annen person, så stopper man ikke ved utseendet på den andre, man ser rett inn i hjertet. Og man ser at det er like norsk som ditt eget.

Enig, uenig?

Veldig godt skrevet, og jeg kunne ikke vært mer enig!

[SmallTalk]

For min del så er en nordmann en person som oppfører seg sånn som nordmenn flest gjør. Hvor man er født spiller for min del ingen rolle, ei heller ikke hudfarge. Det som spiller en rolle er hvorvidt man respekterer norske lover og gidder å følge de samfunnsnormene som er normale her i landet.

Dersom man klarer å respektere at norske lover står over religiøse tekster, at det ikke er lov å voldta, at man ikke er hore selv om man ikke bruker hijab, at kvinner og menn er likestilte og gidder å lære seg språket, da er man godt på vei mot å bli en "nordmann".

[Gjest Smørbukk]

For min del så er en nordmann en person som oppfører seg sånn som nordmenn flest gjør. Hvor man er født spiller for min del ingen rolle, ei heller ikke hudfarge. Det som spiller en rolle er hvorvidt man respekterer norske lover og gidder å følge de samfunnsnormene som er normale her i landet.

Dersom man klarer å respektere at norske lover står over religiøse tekster, at det ikke er lov å voldta, at man ikke er hore selv om man ikke bruker hijab, at kvinner og menn er likestilte og gidder å lære seg språket, da er man godt på vei mot å bli en "nordmann".

Hva da med de kriminelle som er født og oppvokst i Norge? Vet jeg er vanskelig nå, og er veldig enig med deg ellers i det du sier. Bare et lite tankekors, det er ikke bare innvandrere som er kriminelle.

[ViC*]

Det er også viktig å få andres aksept for at jeg er det jeg føler meg som. Det du sier, er jo "du må bare føle deg norsk, men sorry, du er det ikke i mine øyne". Å si at jeg da føler meg ekskludert, er å dra det litt langt, men dette har jo med tilhørighet til et samfunn jeg er vokst opp i og føler meg hjemme i å gjøre.

Joda, men jeg tenker egentlig ikke så mye over sånt til daglig :gjeiper: Har ikke så mye å si egentlig.

[chikako]

Jeg hører til den første gruppen. Jeg mener at man er ikke norsk med mindre man har to norske foreldre og har vokst opp i Norge. Det er det samme som at jeg hadde ikke vært en pakistaner selv om jeg vokste opp i Pakistan. Greit at man føler seg som en nordmann, men det betyr ikke at man er det.

Men det er bare min mening da. :gjeiper:

Da ender jeg opp med å ikke være noenting. Hvis jeg ikke er norsk, på tross av at jeg har alt å gjøre med den norske familien min, ikke snakker språket til moren min, men derimot brei nordmøring, har vokst opp på bygda med fjøsnisse og 17-mai, hva er jeg da? Det samme må jo gjelde andre veien også, og siden jeg ikke en gang har bodd i landet moren min er fra, er jeg i alle fall ikke derfra. I følge deg har jeg ikke noen nasjonalitet.

Har ikke lest hele tråden

Endret 12. juli 2011 av chikako