Har en rar og irriterende spiseforstyrrelse

[Focklop]

I flere år har jeg plagdes med at jeg noen ganger ikke tåler tanken på mat. Jeg kan finne på å tenke "nei, jeg trenger ikke mat nå, går bra", og kan gå en hel dag uten å spise ett ordentlig måltid. Jeg kan småspise forskjellige snacks, men aldri mat. Det faller meg ikke inn i det hele tatt. Overnattet hos kjæresten min, og siden han fant ut kvelden før at den forsinkede middagen (klokka halv 9 om kvelden) var mitt første måltid den dagen, tvang han i meg en brødskive morgenen etterpå. Jeg holdt på å brekke meg, det var så utrolig kvalmt og ekkelt. Og nå er brødskive og annen tørrmat den verste maten jeg kan spise. Klarte ikke å spise opp, ble en halv brødskive.

Jeg er ganske heldig i og med at kroppen min fungerer slik at jeg bare kan spise små måltider(blir utrolig fort mett), og må derfor spise ofte. Dette er jo det som er anbefalt. Men siden disse måltidene er så små, er jeg ofte nødt til å spise noe annet enn "middag". Og valget blir derfor tørrmat, noe som er helt uaktuelt. Derfor skipper jeg mange måltid jeg egentlig trenger. Er det snacks/godsaker til stede spiser jeg det istedenfor.

Men det som jeg ser på som skummelt, er at "sulten" forsvinner. La oss si at jeg ikke har spist frokost(noe jeg sjeldent gjør). Tid for lunsj, jeg er skrubbsulten men finner ikke noe godt å spise. Tiden går, og sakte men sikkert forsvinner sulten som går over til en rar metthetsfølelse. Senere på dagen kan jeg bli kvalm, som gjør til at jeg spiser alt for lite middag. Blir nesten garantert snacks, kaker eller annet "godt" senere på kvelden.

Jeg kan jo ikke leve på få, små måltid og resten snacks. Jeg har lagt på meg en del, siden GOD mat ofte blir mitt alternativ for at jeg skal klare å få i meg noe. Og god mat vil ofte si alt for usunn mat. Noen som har det samme som meg, eller kan kjenne seg igjen i noe? Ofte er dette i perioder, det er der litt hele tiden men kan være ekstremt enkelte ganger, spesielt når det er varmt. Vet ikke om jeg skal kontakte lege om dette, det er jo bare jeg som er sinnsykt sær i matveien. Eller?

Er 17 år, forresten.

[FantasDick]

Jeg har det også litt på denne måten, faktisk. Jeg er veldig glad i mat og spiser normalt, men noen ganger finner jeg ikke noe jeg har lyst på, så da lar jeg være. Om jeg ikke spiser frokost blir jeg selvsagt sulten utover dagen, men etter en viss tid er jeg ikke sulten lengre. Har ikke hatt noen problemer med dette, men det er vel ikke helt bra så jeg forsøker å finne noe godt jeg kan spise litt av framfor godterier o.l. Samboeren min kjenner godt til dette og han er flink til å tilby seg å lage noe ev. gå på butikken - jeg setter stor pris på det!

Prøv å finn noe som du har litt lyst på! Om det så bare er f.eks litt oppdelt frukt så er det bedre enn godteri og kaker. Det er jo ikke bra at du lar være å spise mat, men heller spiser godteri og snacks, så forsøk å nekte deg selv det, men finne noe mat du kan klare tanken på.

[Focklop]

Kjæresten min er også veldig grei slik, han kan finne på å kjøre dritlangt til nærmeste søndagsåpne butikk for å kjøpe mat om jeg trenger det, hehe. Jeg sier selvfølgelig nei, men han passer sånn på meg at han insisterer. Jeg bor hjemme, og her gir de egentlig F i hva jeg liker. Kjæresten bor sammen med en kompis, og de kjøper mat som de skal spise der og da, og har sjelden noe liggende (typisk gutter? hehe).

Nå i sommer er jeg mye mer hos kjæresten, og han har tilbydt seg å kjøpe masse pålegg og ting jeg liker slik at jeg kan få spise det jeg vil, når jeg vil. Og han kjøper ikke en gang snacks til å ha i helgene, har som regel bare en pose søppeldynga liggende en eller annen gang. Han hamstret "Småsulten" poser her en dag, før helgen gikk jeg og spiste nøtteblanding som mellommåltider, og det var så utrolig godt! Glad jeg har en så god kjæreste.

[Focklop]

Har null matlyst i dag. Drakk en kopp te til frokost. Noen som har tips til god middag jeg kan lage senere? Kjøleskapet er nesten helt tomt, foreldrene mine forlot bare et visakort jeg kan bruke på mat før de dro på ferie. Hmm.

[Gjest Gjest]

Slik har jeg hatt det i alle år, men her har ingen passet på meg. Jeg spiser middag hver dag, men kun dersom det blir servert. Andre måltider blir det sjeldent. Energien min får jeg fra Cola og innimellom fra godteri. Det er det eneste jeg klarer å spise. Sultfølelsen min forsvant for 12 år siden (Er 20 nå). Levd sånn som dette en stund kan man si.. Når jeg var yngre var det også slik som dette, var svært sjeldent at skolematen min ikke gikk i søpla når jeg var yngre. Det finnes omtrent ingen verre følelse for meg enn følelsen av å være skikkelig mett.. Det er så jævlig og jeg blir så fryktelig dårlig av den følelsen.

Nå har jeg innsett at jeg har et problem, så jeg prøver å bli flinkere til å spise. Hos meg går det en del i yoghurter og frukt. Det er mat, enkelt å tilberede og jeg blir ikke ekkelt mett av det. Kanskje du skal prøve det istedenfor tørrmat og varmmat?

[Gjest Badabing]

Jeg har også hatt det slik i alle år, men nå har jeg blitt glad i å lage mat selv. Sjelden jeg spiser noe før kl 17, men da spiser jeg god middag i alle fall.

Frokostblanding synes jeg også funker, så om jeg har det i hus, kan jeg spise litt på formiddagen. Godt med frokostblanding med melk på, og kanskje litt frukt.

Du må nesten bare ta deg sammen og begynne å lage mat selv av det du liker - prøve deg frem. Det er en forferdelig usunn livsstil når man verken får i seg alt av vitaminer/mineraler eller fiber og andre viktige ting.

[AnonymBruker]

Ta deg en matlagingsdag der du lager opp en del middager. Det kan være gryteretter, ovnsretter, pizza med grov bunn og masse grønnsaker osv. Så fryser du det ned i passe små porsjoner som du kan ta frem ved behov.

Du kan også lage deg en ganske stor porsjon salat som kan stå i kjøleskapet noen dager, og så tar du bare med deg litt av den i en boks når du skal noe sted.

Hva slags mat liker du? Det er lettere å gi tips til god mat om man vet omtrent hva folk liker.

[AnonymBruker]

Liker du sånne rett-i-koppen-greier? De finnes som potet, nudler, ris, pasta, supper osv som man bare fyller på varmt vann. De er jo ikke sunne, men bedre enn å gå uten mat hele dagen. Og veldig små porsjoner.

[seleneluna]

Hei!

Ja, jeg kjenner meg faktisk igjen i det du skriver - selv om jeg i utgagspunktet har blitt rammet av en litt mer spesifisert spiseforstyrrelse.

Jeg var, fra barn til i 16-17 års alderen, vrang i matveien. Jeg spiste aldri tørr mat, slik som du sier, fordi tanken på en brødskive og vanlig pålegg gjorde meg kvalm.. Jeg ble tvunget til å spise, men maten bare velte seg og vokste i munnen min. Jeg tygde og tygde meg klarte ikke å svelge. Huff, har helt fortrengt dette kjenner jeg.. Alternativet var at jeg alltid fikk "spesialmat", som ostesmørbrød, pitabrød eller nudler. På denne tiden var jeg overhodet ikke oppmerksom på hva som var sunn og ikke sunn mat. Derfor velger jeg å tro at dette ikke er i sammenheng med spiseforstyrrelsen som kom 3 år senere (men hva vet jeg)...

Du må rett og slett finne gode alternativer. Yoghurt, frokostblanding, oppskåret frukt, cottage cheese? Det finnes måltidserstattere (ikke disse slankeshakene!) i form av barer, shaker og supper. Dette kan være gode alternativer om du er på farten eller ikke har tid (eller orker) å sette sammen et balansert måltid.

Jeg vet ikke hvordan jeg begynte å lære meg å spise vanlig mat - men det skjedde vel parallelt med at jeg ble sunnere, var i aktivitet og trente. Apetitten øker gjerne i sammenheng med fysisk aktivitet. I tillegg får du lyst på sunn mat og ikke usunn mat. Jeg vet ikke om du er i mye fysisk aktivitet eller ikke?

Det viktigste her er at du spiser. Årsaken til at du går opp i vekt er ikke bare at maten du spiser (når du spiser) er usunn, men at måltidene dine er uregelmessige og ikke inneholder de viktigste næringsstoffene. Kroppen din vet aldri når neste måltid kommer og derfor velger den å lagre energien i form av fett, forran å bruke den. Ideelt sett skal du spise 3-4 hovedmåltider hver dag, samt 1-2 mellommåltider. Du skal spise ofte og regelmessig, slik at kroppen aldri er i tvil om denne energien kan lagres eller brukes.

I tillegg kan jeg anbefale deg å få en legetime. Det kan være at du har mangler på ett eller annet som forårsaker dette. Stoffskiftet for eksempel?

[Gjest 96]

Oj jeg har aldri tenkt over det men det er det helt samme med meg.

Jeg spiser aldri frokost for blir bare kvalm og brekker meg, er lei av skiver til lunsj. Jeg blir sulten også bare går det vekk. Det eneste ordentlige måltidet jeg spiser er middag viss det er noe godt, ellers spiser jeg bare chips o.s.v. Men er tynn da.

[Gjest Consensio]

Bruk kjæresten din til å finne noe spennende å spise

Jeg har det slik at jeg kan være sulten, men så finner jeg ikke noe interessant nok i kjøleskapet så jeg bare lukker døren og venter til sulten har gått over.

Mannen min er da kjempeflink til å finne spennende pålegg, gjerne skjærer opp skivene for meg for da ser det ikke ut som at jeg spiser så mye, men plutselig så har jeg spist 3 brødskiver

Høres nesten ut som at jeg er et barn her, men det er virkelig eneste måten jeg klarer å få i meg mat, bortsett fra middager. Jeg er veldig glad i varm mat.

For å kunne spise nok så spiser jeg varm lunch og middag, om ikke mannen har laget noe spennende til lunch.

Pålegg blir som regel spist opp av mannen eller kastet/dyrene får det, for jeg spiser så lite av det, men trenger likevel variasjon i pålegg for å klare å få i meg noe som helst.

(gjest96; Selv om du er tynn så er det ikke bra for kroppen å spise usunt. Og om du er ung og spiser mye usunn mat, så kan jeg nesten love deg at du ikke kommer til å være tynn veldig mange årene fremover...ta vare på kroppen din NÅ)

[AnonymBruker]

Pussig å lese i denne tråden, det er som å lese om sønnen min. Han er egentlig veldig interessert i mat, han sluker kokkeprogram på tv, han elsker å planlegge tre-retters middager. Akkurat nå er han lei seg for at han ikke fikk et roterende krydderstativ til 500,- sist vi var på smartklubb, men han fikk nå med seg 1 kg kamskjell, som han stadig tiner seg noen av og tilbereder på ulike måter til seg selv og andre i familien.

Men, han spiser nesten ingen ting. Han liker ikke pålegg, og han spiser kun tørt brød uten smør eller annet på. Han liker ikke kald mat i det hele tatt, men han spiser salat, han spiser snegler(!), han elsker krydret asiatisk mat, og han spiser gigantporsjoner med middag, hvis det er noe han liker. Er det ikke noe han liker spesielt godt spiser han rett og slett ikke. Han er for tynn og kan i blant se litt usunn ut, syns jeg.

Skolematen prøver jeg å gjøre så spennende som mulig, jeg står opp tidlig og lager varm omelett med bacon til frokost, jeg kjøper kremfløte som han pisker og har til bær, kakao og alt mulig (jeg prøver å få i ham litt fett på den måten), jeg har prøvd å sende med ham middagsrester på skolen, men han liker jo ikke kald mat... Han sier som dere andre her, at han er ikke sulten. Han lar sulten gå over og kjenner sjeldent på sult og orker ikke spise med mindre det er noe som frister veldig og som han syns er veldig godt. Jeg har prøvd å si til ham at vi spiser fordi kroppen trenger det, og at hvert enese måltid ikke kan være en fest, og at i blant må vi spise mat som ikke er spesielt god, men det hjelper ikke, han klarer ikke å få det i seg.

Når jeg skriver dette ser jeg at han høres bortskjemt ut, men han er ikke det. Hvis jeg bare lar ham være i fred og ikke gjør en innsats vil han faktisk ikke spise noe særlig. Han vil sikkert ikke sulte ihjel, men han blir slapp og energiløs og orker ingen ting. Så det er på en måte ingen løsning. Dette har pågått siden før han begynte på skolen. Han er nå 12 år, så jeg har begynt å miste håpet om at det skal "gå seg til". Han er ofte lei seg på grunn av dette, og han syns nok også at det blir mye mas om mat, selv om han etterhvert skjønner at jeg gjør det fordi jeg blir bekymret.

Å lese at andre også har det sånn var på en måte litt godt, på en annen måte skjønner jeg nå at dette kanskje sitter dypere enn jeg har ønsket å tro, og at det kanskje ikke går over som jeg har håpet.

Dere voksne som har det sånn: har det vært slik hele livet? Har dere noen råd til en bekymret mor?

[AnonymBruker]

hm, merkelig å lese at det er så mange som har det på samme måte. Trodde det bare var meg som var rar i spisemønsteret, men det ser ut som det er mange som sliter med ureglemessie måltider.

For meg begynte det vel med en spiseforstyrrelse. Tidligere spiste jeg frokost, lunsj, middag og kvelds. Så kom anoreksien. Jeg kom etter noen år ut av den og er i dag helt fysisk frisk. Men jeg har ikke fått dreisen på regelmessige måltider. Jeg tror dette er fordi jeg ikke liker å være mett når jeg er sammen med andre. Hvis jeg må spise med andre spiser jeg bare bitte litt. Jeg syns magen min blir så stor når jeg er mett, så vil ikke "risikere" det når jeg er ute med folk. Metthetsfølelse takkler jeg ikke i sosiale sammenhenger.

Vanligvis spiser jeg ikke før jeg kommer hjem om ettermiddagen/kvelden. Da spiser jeg som regel en stor middag. Da "tør" jeg å spise meg mett. Jeg har det som mange her beskriver: sulten går bort etter hvert. Jeg kan også gå en dag uten å spise nesten noen ting.

Jeg spiser sunt, når jeg først spiser, og trener, så jeg er slank, men langt i fra benrangel. Jeg er opptatt av å få i meg riktig mat når jeg først spiser og har nå ingen magler på næringsstoffer - tar reglmessige blodprover hos legen.

Jeg vil egentlig anfale TS til å gå til en ernærings psykolog/fysolog om TS ikke på egenhånd klarer å få til normale måltider. Jeg vurderer selv å gå til en ernærings psykolog/fysolog, må bare kommer over dørterskel-mila først

Lykke til TS!

[Focklop]

Tusen takk for mange svar! Godt å se at det er flere enn meg som har det slik. Jeg er som sagt 17 år, og legen har gitt meg varsel om at jeg har høyt kolesterol. Det er vel fordi jeg spiser usunn mat - når jeg først spiser... Og da kan jeg spise mye av det. Jeg trener heller ikke mye, siden jeg plages med migrene. Men hodepinen og migrenen kan jo også være pga. lite mat og aktivitet, så jeg har på en måte havnet i en stor og ond sirkel som jeg på jobbe skikkelig hardt for å komme meg utav... :frown: Er 1.64 høy og veier ca. 55kg, er tynn/normal, men det trenger absolut ikke bety at det er en sunn kropp!

Det er ikke alltid lett. Jeg blir sint på meg selv når jeg sitter og skjelver og er ør i hodet om kvelden fordi blodsukkeret er lavt og kroppen skriker etter næring. Jeg bor hjemme hos foreldrene mine, og de kjøper nesten aldri inn mat som jeg kan spise når jeg blir sulten (for jeg blir som sagt veldig raskt sulten etter siste måltid). Brødskive er jo uakseptabelt, skorper med godt pålegg kan fungere, men da må pålegget være godt. De kan kjøpe det inn én gang, og så blir det slutt på det. De mener jeg skal spise det som finnes i skuffer og skap, og de viser lite hensyn til mine "behov". Nå får jeg ikke mye hensyn eller respekt fra foreldrene mine i noen tilfeller, så jeg søker som oftest hos kjæresten når denne "spiseforstyrrelsen" er på sitt verste. Det jeg er redd for er at det kan utvikle seg til noe alvorlig, siden det har virket som om en annen person i hodet mitt har sagt "du trenger ikke spise". Og det bør være et varseltegn, mener jeg. Jeg har ikke en gang tenkt tanken på å gå ned i vekt, så jeg unnlater ikke å spise med vilje (som mamma ofte tror, hun kommer med kommentarer hele tiden om hvor lite synd det er på meg når jeg har hodepine, for den kunne jeg unngått om jeg spiste mer til middag).

Skal til fastlegen snart for en annen årsak, men kan vel nevne dette til henne med det samme. Lurer på hvorfor kroppen min er slik og jeg er bekymret for hva jeg egentlig gjør med den. Dette kan jo umulig være bra!