Hvordan "temme" to kattunger? (søsken)

[jessheim89]

Hei!

Jeg og min samboer fikk for en uke siden to søskenkatter (gutt og jente) som var 11 uker gamle. Første dagen gjemte de seg under sofaen og ble der. På kvelden fikk vi ut gutten og vi skulle prøve å løfte den for å kose, men det var ikke på tale og endte blodig for våres del:P Siden den dagen har vi latt dem være. De to til fire neste dagene så vi mer og mer fremgang. De turte å gå rundt på gulvet selv om vi var i rommet. Men..så fort vi kommer for nær, så smetter de unna. Jenta er mer redd enn gutten, og står gjerne nær sofaen så hun er klar til å gjemme seg.

Men her om dagen skjedde det noe snodig..gutten la seg til å sove på føttene til min samboer. Da han hadde sovnet begynnte vi å klappe han, og vi klappa han i sikker 10 min eller no mens han innimellom løftet hodet og starta å male skikkelig. Plutselig tror jeg han skjønte at han faktisk ble klappa av oss og hoppet vekk.

Jeg VET ikke alle katter liker masse kos, men skulle tro de liker det så lenge de ikke vet hvem som koser med dem..? Finnes det en måte å få dem kosete på? Ihvertfall sånn at vi får lov å klappe dem? Har hørt at det å bare plukke dem opp og kose med dem i fanget til dem er helt rolig er bra, men har også hørt at det bør man absolutt ikke gjøre også. Så jeg vil gjerne høre enda flere meninger om dette og ellers andre tips til hvordan vi kan få dem tamme.

Takk på forhånd!

[Xtra_lilje]

Jeg ville brukt tid på å la kattene bli trygge på dere. Ikke overfall dem med kos, la de slappe av litt og bare være i nærheten av dere. Bruk gjerne godbiter som belønning/skape kontakt. Lek med dem også, ikke bare tenk kos - de er to småttiser dere har fått i hus, og de trenger å bli trygge og bli kjent med dere

[Gjest Belle Gunnes]

Enig med Xtra. La kattene hele tiden komme til dere og la det være possitivt for dem. Ikke press de men la de hele tiden få mulighet til å trekke seg unna. Slik gir dere de en mulighet for å føle seg trygge. Trygghet er viktigst. Når de føler seg trygge vil de se på dere som noe trygt og ikke som noe truende.

Og ja lek masse med de. Kattunger har MYE energi som bør komme ut. Får de ikke utløp for sin energi samler de den bare opp inni seg og blir stressa og nervøse.

[jessheim89]

Takk for rådene!

Vi pleier å sitte på gulvet å leke masse med dem, og jeg har også begynt å gi dem en godbit fra hånda. Men er nok bare vi som er litt utålmodig. Vet de ikke blir vandt til oss over natta, men har jo gått en hel uke og de er fortsatt livredde:P

Men kan det skje at siden de ALLTID trekker seg unna oss, at det blir en vane og aldri vil bli interessert i kos eller noe form for nærkontakt fra oss? For kanskje de tenker at de har jo tross alt hverandre..

[Xtra_lilje]

En uke er jo ingenting, de trenger mer tid enn som så. Fortsett å gjør som dere gjør, men pass på å ikke overfalle dem. Om de føler seg overfalt, vil de aldri bli 100% trygge på dere og da blir de hvertfall ikke kosete. Guttepusen lå jo og malte og lot dere kose med ham 10 minutter, det ville jeg tatt som et godt tegn - guttepuser er ofte litt tøffere også, mens jentepusen vil nok trenge mer tid. Kos med dem når de slapper av i nærheten av dere og belønn dem med en liten godbit, men la dem gå når de føler for det. Hvert minutt teller, men dere må nok bare være tålmodige

[Gjest Thefainter]

Gi de tid. Ikke mas med dem, men la de komme til dere når de selv ønsker det.

Og jeg har funnet ut at det hjelper å snakke til dem når de er på avstand

[Gjest Raindrops]

Enig med de andre her, gi det tid og vær tålmodige

Jeg hadde en katt som ikke ble vant til kos på fanget før det hadde gått over ett år. Tror det tok en mnd før jeg fikk lov til å ta henne opp, og enda lengre før jeg fikk lov til å holde henne utover et par sekunder. Etterhvert fikk jeg sitte på gulvet ved siden av henne å klappe henne, så snart hun ble tryggere på meg så begynte jeg å spille litt kostbar rett og slett, og etter en stund så kom hun på fanget, og nå kan hun ligge å sove der mens jeg koser på henne. Trodde aldri det kom til å skje når jeg fikk henne

Så en uke er ingenting :gjeiper:

[Xtra_lilje]

..og en ting: hadde en hunkatt som jeg omtrent ikke så de første 4-5 ukene, skulle tro jeg ikke hadde katt. Hun gjemte seg konsekvent under sofaen/bokhyllen så fort jeg kom inn i rommet, jeg var tydeligvis det skumleste på denne jord. Lokking med snop, forsøk på lek - ingenting hjalp. Eneste jeg kunne gjøre, var å sørge for at hun hadde nok mat, vann og ren kasse. Snakket mye til henne, men gjorde aldri forsøk på å ta tak i henne - det hadde bre gjort alt mye verre. plutselig en dag kom hun krypende frem fra sofaen og kom opp og hilste på meg - og dermed var det gjort, vi ble perlevenner Men fremmede var alltid skummelt, og sånn var hun livet ut.

[jessheim89]

Okei, hehe. Ja, da skal jeg vel ikke klage som i det minste har katter som går rundt i stua mens vi er her:P Takk igjen for svarene. Det hjalp veldig mye! Da skal vi bare smøre oss inn med god tålmodighet, så kanskje de faktisk frivillig kommer til oss for litt kos:)

[Inger88]

Lek skaper kontakt.

[CathFoto]

Ikke løft en pus som ikke vil løftes. Bruk masse tid på lek. Kan også være lurt å la ting som lukter dere(f.eks en genser) ligge der de er så de blir fortrolige med dere. Bruk også mye tid på gulvet, og sitt i ro og la de komme til dere og snuse uten at dere begynner å tvangskose med de.

[Alvina]

Hei!

Jeg og min samboer fikk for en uke siden to søskenkatter (gutt og jente) som var 11 uker gamle. Første dagen gjemte de seg under sofaen og ble der. På kvelden fikk vi ut gutten og vi skulle prøve å løfte den for å kose, men det var ikke på tale og endte blodig for våres del:P Siden den dagen har vi latt dem være. De to til fire neste dagene så vi mer og mer fremgang. De turte å gå rundt på gulvet selv om vi var i rommet. Men..så fort vi kommer for nær, så smetter de unna. Jenta er mer redd enn gutten, og står gjerne nær sofaen så hun er klar til å gjemme seg.

Men her om dagen skjedde det noe snodig..gutten la seg til å sove på føttene til min samboer. Da han hadde sovnet begynnte vi å klappe han, og vi klappa han i sikker 10 min eller no mens han innimellom løftet hodet og starta å male skikkelig. Plutselig tror jeg han skjønte at han faktisk ble klappa av oss og hoppet vekk.

Jeg VET ikke alle katter liker masse kos, men skulle tro de liker det så lenge de ikke vet hvem som koser med dem..? Finnes det en måte å få dem kosete på? Ihvertfall sånn at vi får lov å klappe dem? Har hørt at det å bare plukke dem opp og kose med dem i fanget til dem er helt rolig er bra, men har også hørt at det bør man absolutt ikke gjøre også. Så jeg vil gjerne høre enda flere meninger om dette og ellers andre tips til hvordan vi kan få dem tamme.

Takk på forhånd!

Du må la katten komme til deg hvis du ikke ser at den vil ha kontakt, men å lese kattespråk er ikke noe jeg har tenkt over, det skjer automatisk, har lett for å lese dyr.

Ikke plukk opp en katt, den må få komme til deg. Og en nervøs og lite preget kattunge trenger tid. Ville ikke gitt tørrfor, men lært den å spise av hånda med våtfôr. Har tatt vare på en villkattunge i ganske lang tid og den ble tam og vennlig, men det var også rovdyrtendenser, angrep ofte når den var leken. Men brukte mating som en måte å bli kjent på. Prøv det, selv om enkelte katter er mer avstandsforelsket. Dine virker nervøse og lite preget på andre enn en person. Stemmer?

Eller er de egentlig opprinnelig ville og har vært utsatt for mye stress? Da bør dere roe ned og la de bli kjent i et rolig tempo.

Høres ut som hun gjemmer seg bak storebroren sin, de virker utrolig fine.

Endret 8. juli 2011 av Alvina