aggressiv katt

[AnonymBruker]

Katten min har en lang stund nå blitt "sur" og liksom gått til "angrep" når han blir lei av å kose. Han biter og klorer for så å løpe vekk. Har pratet med dyrlegen og hun sier at enkelte katter blir slik og at det er vanskelig å gjøre noe med det. I dag var det ekstra ille. Han fanget hånden min, slik han pleier, og bet meg, prøvde å rive til meg hånda men han bare klorte og bet hardere, når jeg hadde fått dratt til meg hånda hoppet han på den igjen. Sitter igjen med to saftige kloremerker og sårede følelser. Jeg skjønner ikke hvorfor han gjør slikt. Noen som har erfaringer med dette?

[louise1]

Jeg hadde en veldig ustabil katt. Plutselig når vi lå og koste, så kunne han finne på å bite meg og ikke slippe. Men denne katten løp bokstavelig talt på veggene og så helt gal ut. Men han var ikke frisk, ikke fysisk og ikke psykisk, tydeligvis. Han gikk til angrep på andre katter og mennesker som prøvde å klappe han. Var visst bare jeg som kunne kose med han.

[AnonymBruker]

Det sies at kattene kan bli sånn visst de blir tatt fra kattemor for tidlig. Men enkelte har vel andre grunner for å bli det..

Det er jo også katter som ikke "tåler" å bli kost med så alt for mye.

Hun jeg har nå er/VAR på samme måte. Når hun begynner, så bare går jeg vekk, og ignorerer henne til hun tar kontakt med meg. Det har hjulpet veldig.

[Inger88]

Takker for svar! Ja, han ble nok tatt fra moren for tidlig, dyrebeskyttelsen fant ham da han var noen uker, tynn og livredd.... Mistenker at noen har vært slemme med han, da han er redd fremmede mennesker.

Skal prøve på det.

[Aurora M.]

Det første spørsmålet du bør stille deg er om han får nok stimuli. Hvis han ikke er utekatt, blir han lekt nok med og får utløp for all energien?

[Inger88]

Han er utekatt og mye ute.

[Thorn]

Begge mine gjør dette, i varierende grad. Hannkatten har jeg hatt i fire år og har lært meg å lese, så her slutter jeg å kose når han gir beskjed. Ellers har jeg bare meg selv å takke! Han sluttet også å bite og klore kraftig når han kom over kattungestadiet, nå bare lukker han tennene rundt huden uten å bite til og holder seg fast med potene uten å klore.

Hun, derimot, er litt mer ekstrem. Jeg vet ingenting om fortiden hennes, hun kom til meg i april som hjemløs og er i følge dyrlegen ca et år gammel. Hun gir ingen signal om at nok er nok (som jeg har lært ennå, ihvertfall), og hun angriper virkelig. Ikke sjelden går hun etter ansiktet, og hun gir seg ikke heller. Her er det bare til å fjerne henne fra situasjonen og gi henne litt tid aleine. Det har heldigvis blitt bedre etter at hun begynte å gå ute, men vi har fortsatt noen episoder innimellom. Hun begynner å lære seg hva nei betyr, så det hjelper heldigvis også. Da går hun som regel over til å angripe halen sin i stedet!