Hvorfor ville du gifte deg?

[AnonymBruker]

Enkelt og greit:

Hvorfor vil du gifte deg?

Ikke tenk så mye på partneren din i seg selv, men hvorfor du føler et behov for å gifte deg. Hva føler du vil være annerledes?

Vi går igjennom vårt livs krise og jeg kjenner helt plutselig at jeg vil gifte meg. Har aldri hatt noe ønske om det, og det har heller ikke han. Men nå som vi står midt i denne stormen (som egentlig aldri vil stilne, bare endre seg), føler jeg at vi trenger å bli offisielle. Ikke for andre, men for oss. Jeg trenger å føle at vi er en enhet som står sammen uansett.

Er dette en god grunn til å gifte seg? Kanskje et dumt spørsmål, men jeg aner ingenting om dette. Vi vil være sammen for evig og alltid, så mye vet vi. Og kommer vi oss gjennom dette kan vi klare alt.

[AnonymBruker]

Enkelt og greit:

Hvorfor vil du gifte deg?

Ikke tenk så mye på partneren din i seg selv, men hvorfor du føler et behov for å gifte deg. Hva føler du vil være annerledes?

Vi går igjennom vårt livs krise og jeg kjenner helt plutselig at jeg vil gifte meg. Har aldri hatt noe ønske om det, og det har heller ikke han. Men nå som vi står midt i denne stormen (som egentlig aldri vil stilne, bare endre seg), føler jeg at vi trenger å bli offisielle. Ikke for andre, men for oss. Jeg trenger å føle at vi er en enhet som står sammen uansett.

Er dette en god grunn til å gifte seg? Kanskje et dumt spørsmål, men jeg aner ingenting om dette. Vi vil være sammen for evig og alltid, så mye vet vi. Og kommer vi oss gjennom dette kan vi klare alt.

Om det er en god grunn til å gifte seg eller ei er det bare dere selv som kan bedømme.

Nå er ikke vi gift enda, men jeg tror vi vil bli gift en gang i framtiden. For meg vil inngåelse av ekteskapet bety trygghet. Hos offentlige myndigheter har man andre rettigheter enn som samboende, og alt er også "enklere", man slipper å passe på å ha juridiske avtaler på "alt".

Jeg føler også, som deg, et behov for å bli offisielle - for vår/min egen del. Jeg tror det vil føles enda mer "endelig" og sikkert.

[Gjest MrsTux]

For oss var det ikke viktig å bli gift, men det var noe vi etter flere år sammen tenkte kunne være hyggelig å gjøre. Jeg føler ikke at så mye er annerledes som gift.

Hva som er riktige grunner for dere, er det som sagt opp til dere å avgjøre. Men jeg vil si at en dårlig grunn, er å gifte seg i tro på at det i seg selv vil gjøre forholdet sterkere.

[Elensire]

Vi ønsket å gifte oss for trygghetens, og vår egen skyld. Vi er begge veldig klar på at vi ønsker å dele hele livet sammen, så å gifte seg er, for oss, en fin måte å gjøre det offentlig på

I tillegg føler vi at ekteskapet er et godt grunnlag for å starte familie. Jeg er veldig klar på at jeg ønsker at barna skal ha en far som er tilstede. og det er tross alt litt mer vrient å stikke fra et ekteskap enn et samboerskap.

I tillegg sikrer vi hverandre som arvinger om noe uforutsett skulle skje. På den måten slipper vi å tenke på det i sorgen.

Men mest av alt så gifter vi oss fordi vi elsker hverandre, og fordi vi ikke kunne tenke oss å være den andre foruten alt det andre er bare en bonus

[Anglofil]

For å feire vår kjærlighet.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

For oss var det ikke viktig å bli gift, men det var noe vi etter flere år sammen tenkte kunne være hyggelig å gjøre. Jeg føler ikke at så mye er annerledes som gift.

Hva som er riktige grunner for dere, er det som sagt opp til dere å avgjøre. Men jeg vil si at en dårlig grunn, er å gifte seg i tro på at det i seg selv vil gjøre forholdet sterkere.

Jeg er helt enig. Men det som skjer med oss nå er så massivt og overveldende, og det at vi fremdeles står sterke sammen beviser jo at forholdet er så sterkt som det kan bli. Det er derfor litt rart at jeg plutselig har fått dette behovet.

[Gjest MrsTux]

Jeg er helt enig. Men det som skjer med oss nå er så massivt og overveldende, og det at vi fremdeles står sterke sammen beviser jo at forholdet er så sterkt som det kan bli. Det er derfor litt rart at jeg plutselig har fått dette behovet.

Behovet kan vel alltids oppstå selv om man ikke har tenkt så mye på det før

Hvis det er et stekt ønske, føles riktig og dere vil være sammen resten av livet, så høres da det ut som god grunn til å gifte seg Men jeg ville kanskje ikke gjort det "midt i stormen", men tenkt over det en gang til i en rolig periode.

[Gjest Tirkes]

For at ingen skal kunne si ett ord på at vi ikke er hverandres nærmeste pårørende mtp arv (vi har ikke barn), eller om noen skulle skje den ene (feks ved skade etc, så vil vi ikke at våre mødre skal kunne blande seg, men at vi velger behandlinger/operasjoner for hverandre).

En annen grunn for oss tidligere var felles lån, for å kunne flytte rentetrekk på selvangivelsen, men dette ble endret i fjor til å gjelde samboere også, så ikke lengre en grunn for oss.

[AnonymBruker]

For at ingen skal kunne si ett ord på at vi ikke er hverandres nærmeste pårørende mtp arv (vi har ikke barn), eller om noen skulle skje den ene (feks ved skade etc, så vil vi ikke at våre mødre skal kunne blande seg, men at vi velger behandlinger/operasjoner for hverandre).

En annen grunn for oss tidligere var felles lån, for å kunne flytte rentetrekk på selvangivelsen, men dette ble endret i fjor til å gjelde samboere også, så ikke lengre en grunn for oss.

Det med arv kan man fint ordne med et testamente så lenge det ikke er barn med i bildet...

Når det gjelder nærmeste pårørende ved behandling ved sykehus o.l., blir man satt bak alle med blodsbånd når man ikke er gift? Noen som vet? Vi har oppført hverandre som nærmeste pårørende der vi kan, men er jo ikke sikkert dette "holder" ved behandling på sykehus...

[Rainbow]

Drømmer veldig om å gifte meg med min kjære selv om vi bare har vært sammen litt over et år, og det dermed er en stund til.

Grunnene mine er.

* Feire kjærligheten og ha en dag der vi markerer den på en flott, romantisk og minneverdig måte sammen med de viktigste menneskene i livet vårt.

* Markere en enda dypere seriøsitet enn det kjæresteliv og samboerskap er.

* Få alt formellt mht arv og andre rettigheter.

* Legge til min kjæres etternavn (ikke fjerne mitt), så det blir offisielt tydelig hvor godt vi hører sammen.

* Markere at vi er ment til å være sammen for alltid.

* Understreke hvor høyt vi elsker hverandre

* Få oppleve alt det romantiske med et bryllup. Ha på oss nydelige brudekjoler, bli sminka og styla og gjort flotte, vise hele verden hvor lykkelige vi er.

* Fordi vi KAN, takket være felles ekteskapslov, oppnå alle viktige rettigheter og plikter som kommer av et ekteskap som andre par.

* Men viktigst av alt er det første: En stor feiring av kjærligheten!!

[Anglofil]

Det med arv kan man fint ordne med et testamente så lenge det ikke er barn med i bildet...

Når det gjelder nærmeste pårørende ved behandling ved sykehus o.l., blir man satt bak alle med blodsbånd når man ikke er gift? Noen som vet? Vi har oppført hverandre som nærmeste pårørende der vi kan, men er jo ikke sikkert dette "holder" ved behandling på sykehus...

Nå hjelper det ikke med testamente hvis man har forsikringer som sier at man må være gift for at parten skal kunne arv, eventuelt ha vært samboere i x-antall år (og fordi vi ikke er registrert på samme adresse fører det til at vi ikke er regnet som samboere).

Og jeg regnes som nærmeste pårørende til min samboer, men jeg har merket at det ikke hjelper stort så lenge vi ikke er gift.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Nå hjelper det ikke med testamente hvis man har forsikringer som sier at man må være gift for at parten skal kunne arv, eventuelt ha vært samboere i x-antall år (og fordi vi ikke er registrert på samme adresse fører det til at vi ikke er regnet som samboere).

Og jeg regnes som nærmeste pårørende til min samboer, men jeg har merket at det ikke hjelper stort så lenge vi ikke er gift.

Mvh Yvonne

Helt ærlig, da har dere dere selv å takke. Hvorfor registrere dere på samme adresse først når dere blir gift. Er man i et seriøst samboerskap regstrerer man seg på samme adresse, ikke foreldrenes adresse. Går an å gjøre dette før. (Vet det er litt anderledes når man som deg, Yvonne, er student, men jeg mener fortsatt ikke det er en hindring for å være registrert på samme adresse.)

Hvor har du møtt motstand og ikke blitt sett på som nærmeste pårørende? Mannen arbeidsgiver? Sykehus? Mannens familie? Andre?

Det er nettopp dette jeg frykter ved at vi ikke er gift ennå...

[Gjest Tirkes]

AB: Dersom man studerer så er man ikke pålagt å bytte adresse. Jeg var folkereg. på min hjemkommunes adresse i alle år på blindern, fordi jeg ville skatte "hjem", en fraflytningstruet kommune som jeg følte lojalitet til. Når jeg kjøpte bolig og var ferdig som student, endret jeg adresse. Og beholdt lånet i lokalbanken hjemme. Galskap kanskje, men mitt valg og mine grunner. Det er ikke alltid det bunner i latskap.

Jeg har ikke møtt motstand, men har opplevd at svigermor ble oppringt etter at samboer hadde føling og ble kjørt til legevakten fra arbeidsplassen hans. Til tross for at han har skrevet opp meg som nærmeste pårørende. Da vi undersøkte dette i ettertid, så hadde lederen hans bedt sykehuset kontakte pårørende, som igjen hadde gått ut fra folkeregisteret. Og vi hadde da hatt samme bostedsadresse i tre år og eide bolig sammen.

Svigermor bor langt unna og vi er grunnleggende uenige i flere ting. Feks i noe så banalt som organdonasjon. Både jeg og herr Tirkes ønsker å donere bort alt som kan doneres bort, inkludert hornhinner, hud og tånegler om noen skulle ha bruk for det. Vi er registrerte blod og benmarggivere og det er vårt valgt. Svigermor har ved flere anledninger sagt at hun ikke forstår de som orker gi bort noe av sine kjære og føler det er viktig å få dem så hele som mulig ned i jorda.

Skulle da noe skje herr Tirkes, og det blir baluba ut av dette, så er jeg redd for at jeg blir sittende og se ham bli begravet med alle organer inntakte og vite at han ønsket å være donor om muligheten var til stede, et veldig sterkt ønske. Og det hadde vært tungt.

Det er selvsagt ikke min eneste grunn for å gifte meg, jeg har jo en kjempefest i tankene. VI kunne gjort det enkelt på tinghuset, men ønsker et tradisjonelt bryllup for å ha en grunn til å feste og treffe familie. For ikke å snakke om en grunn til å reise på romantisk bryllupsferie, bo på suite og kaste bort penger og være ufornuftige uten at en kjeft kommer med et kritisk ord. Er en romantisk affære, men jeg ønsker å ha "alt" på stell. Det at alle instanser, fra hans mest kristne slektninger til min bestemor, folkeregisteret, bank, forsikringer og sykehus anser oss som en familie og tilhørende hverandre, hevet over enhver tvil er absolutt viktig. Man har rettigheter som samboende, men har hørt skrekkhistorier om mødre som har jaget svigersønnen som bare var samboende med datteren, ut av sykehusrom og ikke latt dem ta del i avgjørelser.

Og i en sånn situasjon tror jeg ikke jeg vil ha energi til over til å kjempe mot byråkrater og gammeldagse ansatte i helsevesenet.

[Anglofil]

Helt ærlig, da har dere dere selv å takke. Hvorfor registrere dere på samme adresse først når dere blir gift. Er man i et seriøst samboerskap regstrerer man seg på samme adresse, ikke foreldrenes adresse. Går an å gjøre dette før. (Vet det er litt anderledes når man som deg, Yvonne, er student, men jeg mener fortsatt ikke det er en hindring for å være registrert på samme adresse.)

Hvor har du møtt motstand og ikke blitt sett på som nærmeste pårørende? Mannen arbeidsgiver? Sykehus? Mannens familie? Andre?

Det er nettopp dette jeg frykter ved at vi ikke er gift ennå...

Jeg har da ikke sagt noe annet enn at det er "vår feil"? Vi er studenter, men det er mest praktisk for oss å ha folkeregistrert adresse hos våre foreldre. Det betyr dog ikke at vi ikke er seriøse. Ingen av oss føler for å bytte adresse før vi har kjøpt noe eget, eller funnet et sted å leie som er mer sikkert.

Ja, jeg har møtt motstand gjennom sykehus.

Mvh Yvonne

[Gjest Nanne70]

Mannen min og jeg feirer 2 års bryllupsdag til høsten, vi giftet oss etter maaaange års samboerskap rett og slett fordi vi hadde lyst til å feire og markere at vi tross ganske mye motgang har klart å holde sammen og fortsatt elsker hverandre og ønsker å være sammen resten av livet. For oss var dette verdens beste grunn til å gifte oss, og vi hadde et skikkelig drømmebryllup på en idyllisk liten gresk øy med venner og familie:) Jeg blir fremdeles fjern i blikket når jeg tenker tilbake på den dagen!

[Tullepia]

Enkelt og greit:

Hvorfor vil du gifte deg?

Ikke tenk så mye på partneren din i seg selv, men hvorfor du føler et behov for å gifte deg. Hva føler du vil være annerledes?

Vi går igjennom vårt livs krise og jeg kjenner helt plutselig at jeg vil gifte meg. Har aldri hatt noe ønske om det, og det har heller ikke han. Men nå som vi står midt i denne stormen (som egentlig aldri vil stilne, bare endre seg), føler jeg at vi trenger å bli offisielle. Ikke for andre, men for oss. Jeg trenger å føle at vi er en enhet som står sammen uansett.

Er dette en god grunn til å gifte seg? Kanskje et dumt spørsmål, men jeg aner ingenting om dette. Vi vil være sammen for evig og alltid, så mye vet vi. Og kommer vi oss gjennom dette kan vi klare alt.

Det er nettopp dette som du beskriver her som gjør ekteskap mer slitesterke enn samboerskap. I ekteskapet har du avlagt et offentlig løfte og det er ikke bare-bare å skille seg. Man har skapt et solid fundament som holder også når det er storm. I bunnen av forholdet ligger troskapsløftet som ble avgitt foran dommer/Gud. Det gjør en nok litt mer villig til å kjempe.

Når det er sagt, så er jeg usikker på om giftermål er en løsning for samlivsproblemer. Giftermålet er noe som skal ligge i bunn, et løfte avgitt i kjærlighet, ikke i et forsøk på å redde et potensielt synkende skip. Men hvem vet? Kanskje er dette akkurat det forholdet deres trenger: løfter avgitt foran en dommer og vitner, noe som forsterker båndene deres.

Det du absolutt bør gjøre er å få med deg gubben på et kommunikasjonskurs så dere lærer å snakke bedre sammen og slik kunne få verktøy til å løse utfordringene dere nå står ovenfor.

[AnonymBruker]

Spørsmålet er vel heller; har du noen grunn til å IKKE gifte deg?? For har du det, da bør du la være..

[Kitsune]

Jeg kan ikke forklare det rasjonelt. For meg var det helt naturlig å gjøre, da jeg fant mannen i mitt liv. Det er overhodet ingen garanti for at ting blir enklere, men for meg er det en trygghet og en motivasjon for å jobbe med det som er vanskelig når det av og til skjer.

Etter at vi giftet oss, opplever jeg det sterkere som om vi er en enhet, mer sammensmeltet som par. Jeg tok hans etternavn også.

Jeg liker VELDIG godt å være gift og stolt over at jeg er kone og han min ektemann. Vi har vært gift i 3,5 år og sammen i 7-8.

[flickan]

En annen grunn for oss tidligere var felles lån, for å kunne flytte rentetrekk på selvangivelsen, men dette ble endret i fjor til å gjelde samboere også, så ikke lengre en grunn for oss.

Dette stemmer vel ikke.

Fra liknings-ABC 2011:

2.4.7 Ikke-meldepliktige samboere

Skattyter kan ikke kreve fradrag for gjeldsrenter vedrørende samboers gjeld når samboerne ikke er meldepliktige. Det er bare den som er ansvarlig for gjelden som kan få fradrag. Intern avtale om hvem som skal betale rentene er uten betydning. Dette gjelder også om skattyter har garantert (kausjonert) for samboers gjeld. Om og i tilfelle når renter er fradragsberettiget ved kausjon, se pkt. 6.15.

Er begge ikke-meldepliktige samboere ansvarlige for gjelden i samme tidsrom, skal hver av dem ha fradrag for sin del av rentebeløpet etter en reell, intern avtale om ansvaret for gjelden. Endring av den interne avtalen om ansvar for gjelden kan ikke anses som reell når samboerne endrer den uten å kunne påvise reelle grunner for endring utenom de skattemessige. Slike reelle grunner kan f.eks. være vesentlige endringer i inntektsforholdene. Avtale om endring av ansvaret for gjeld, får bare virkning for renter påløpt etter datoen for endringen. Foreligger det ikke en reell, intern avtale, deles rentefradraget likt mellom samboerne når begge er ansvarlige for gjelden overfor kreditor. Det er ikke tilstrekkelig med en avtale om at en av partene skal dekke en andel av den andres gjeldsrenter så lenge det underliggende ansvarsforholdet for gjelden er uendret, se LRD (Hålogaland) av 28. februar 1991 i Utv. 1991/569.

Om når samboere er meldepliktige, se emnet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere».

[Gjest Tirkes]

Jeg er ingen jurist, så jeg forstår ikke alt som står der. Men for to/tre år siden fikk jeg og sambo eget felt på selvangivelsen (elektronisk) der vi kunne føre opp hverandre på personnummer, og året etter fikk vi muligheter til å flytte rentetrekker, selv om all rentetrekk havner på en av oss by default.

Trodde derfor dette var forholdsvis nytt.