Irriterende uttalefeil

[Gjest Ludovie]

Er helt enig med deg, TS, bortsett fra angående entrecôte. Hvor får du G'en i uttalen din fra?

Det er ikke noen /g/ i den uttalen hun oppga. Hun mente helt sikkert som den siste konsonanten i 'sang', som jo staves 'ng', men hvor det ikke er noen /g/. Det er for øvrig en konvensjon i norsk at franske nasalvokaler blir til vokal + ng-lyd i norsk. I mange tilfeller er dette til og med reflektert i stavemåten, slik som i 'salong', 'poeng', osv.

[Supraspinatus]

Fashitas??? Sukk...

Er helt enig med deg, TS, bortsett fra angående entrecôte. Hvor får du G'en i uttalen din fra?

Jeg irriterer meg grenseløst over at mange (ehm, flertallet) ikke kan uttale bruschetta. Det uttales brusketta, folkens, ikke brusjetta!

G: Sikkert fordi det skal indikere den nasale lyden som skal være der?

Bruschetta vs bruschette: det er utrolig mange som ikke vet at Italiensk også skiller mellom entall og flertall. Hørte om en som ble sur fordi han bare finn én bruschetta til forrett!

Endret 4. juli 2011 av Supraspinatus

[Gjest Ludovie]

Og hva med fajitas? Det korrekte på spansk er jo fahitas, men gud så mange som sier fajitas, eller enda verre, fashitas...!

Nei, i spansk uttales 'j' i dette ordet slik som den siste konsonanten i det tyske ordet 'doch'. Så jeg vet ikke hva som da blir mest "korrekt" norsk uttale, ettersom vi jo ikke har denne konsonanten.

[Gjest Eurodice]

Folk som sier brusjetta om bruschetta. Det uttales brusˈketta.

*kremt* u-en skal uttales som o.

[Supraspinatus]

slettet

Endret 4. juli 2011 av Supraspinatus

[AnonymBruker]

Dere må bare lære dere å akseptere at språket endres hele tiden. Det som var rett før er ikke nødvendigvis rett nå lenger.

[Gjest Spinell]

Dere må bare lære dere å akseptere at språket endres hele tiden. Det som var rett før er ikke nødvendigvis rett nå lenger.

Av og til er en feil rett og slett en feil og ikke en språklig utvikling.

Det er for eksempel feil å uttale eyeliner som "ailender" og bearnaisesaus uttales aldri "bærnå-saus" (jepp, det er også en versjon).

[AnonymBruker]

Ordet "regissør" er det nesten ingen som kan uttale lenger. Selv garvede filmfolk sier "ressisjør".

[Cata]

Må innrømme at verken pommes frites, bearnaise eller entrecöte irriterer meg, for jeg uttaler dem oftest feil selv. Ikke fordi jeg ikke vet, men fordi det minsker muligheten for "Hæ, hva var det du skulle ha, sa du?".

Derimot så irriterer jeg meg grønn over sjhole- sjhino og shjøttkake syndromet...

[AnonymBruker]

Sier ikke alt "riktig" selv, men noen ord blir jeg sprø av å høre og det er:

Cola Zeeroo - istedenfor Cola Ziråo

Smuttie - istedenfor Smoothie

[Gjest Ludovie]

Sier ikke alt "riktig" selv, men noen ord blir jeg sprø av å høre og det er:

Cola Zeeroo - istedenfor Cola Ziråo

Jeg blir litt irritert når jeg hører folk bruke /z/ når de snakker norsk. Det høres litt sånn påtatt og oppstyltet ut, synes jeg. Selv ville jeg uttalt dette /kula seru/ (NB! /u/ er det fonetiske symbolet for den vokalen som vanligvis staves 'o' i norsk.)

For øvrig uttales 'o' i begge disse ordene likt i engelsk. Dermed blir det litt rart å skulle uttale dem forskjellig når man snakker norsk.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt merkelig at de fleste ordene som er nevnt her, er utenlandske ord uttalt "på norsk". Skal vi heller uttale dem på engelsk, italiensk, spansk, fransk etc. med norsk aksent? Jeg foretrekker fornorskingen.

[AnonymBruker]

Ingenting irriterer meg mer enn når amerikanere sier, "nuculear".

Faktisk kan jeg gå og være irritert i lang tid etterpå.

[yabloko]

Ordet "regissør" er det nesten ingen som kan uttale lenger. Selv garvede filmfolk sier "ressisjør".

Argghh! River meg i håret!

Et annet ord hvor mange klarer å stokke om på konsonantene er "legitimasjon" - og sier heller "legimitasjon"

[Gjest imli]

Eg tykkjer det er heilt naturleg at mange nordmenn ikkje greier å uttale utenlandske ord rett! Ærleg talt, viss ein ikkje kan t.d spansk eller fransk, er det ikkje lett å skulle uttale ord frå desse språka rett. Tykkjer det er litt snobbete og irritere seg veldig over dette.

Irriterar meg mykje meir over "sjøtt" og "sjole" og andre norske ord uttalt feil.

[Godterirusk]

Men det er jo nesten bare mat som plager dere jo

Mat med utenlandsk navn, jeg personelig er ikke flink i språk så jeg fornorsker det

kast ting på meg

[Gjest Ludovie]

Jeg synes det er litt merkelig at de fleste ordene som er nevnt her, er utenlandske ord uttalt "på norsk". Skal vi heller uttale dem på engelsk, italiensk, spansk, fransk etc. med norsk aksent? Jeg foretrekker fornorskingen.

Tilbøyelig til å være enig. For eksempel uttales 'Paris' uten 's' i fransk. Er det da feil når nordmenn uttaler den? Og hva med 'London'? I engelsk uttale er den første vokalen identisk med vokalen i 'pub', som de fleste nordmenn uttaler /ø/ i lånord fra engelsk. Er det dermed feil å ha å-lyd i stedet for /ø/ i 'London' når man snakker norsk? Dessuten - 'Roma' uttales med å-lyd på italiensk. Og det er for øvrig i hvertfall feil å uttale fransk 'u' som /y/. For franskmenn høres dette ut som /i/. Norsk 'u' som i 'hus' ligger mye nærmere den franske uttalen enn det /y/ gjør.

Selv om jeg altså er tilhenger av at man tilpasser uttalen av utenlandske ord til det norske fonologiske systemet, mener jeg imidlertid at man kan holde seg til den opprinnelige uttalen på punkter hvor den ikke kommer i konflikt med dette. Dette gjelder f.eks. å uttale den siste konsonanten i ord som 'béarnaise', 'entrecôte' og 'pommes frites', å uttale 'bruschetta' og 'chianti' med /k/, og å ikke uttale 'u' i 'baguette'. (Når det gjelder det siste ordet anbefaler vel Språkrådet dessuten stavemåten 'bagett', noe jeg er helt for.)

[Styrk]

Jeg ser ikke problemet med å bruke norsk uttale på lånord. Dette er jo slik ordene alltid har blitt innlemmet i språket. Hvor mange her irriterer seg over at vi uttaler det "paraply og ikke "para plui"?

Og å klage på at nordmenn uttaler Kiel på norsk blir like dumt som å sutre over at vi kaller det Tyskland og ikke Deutchland, som det "egentlig" heter.

Jeg mistenker også at disse folka som irriterer seg så voldsomt gjør det for å brife med hvor flinke de er i språk. Sorry folkens, men selv en papegøye kan lære seg dette, og grunnene til at vi andre uttaler det etter norske uttaleregler er enten fordi vi gir faen, eller fordi vi synes det er mest riktig.

[FruLuna]

Det er greit med norsk uttale, jeg forventer ikke at folk f.eks. skal skarre på r'en i bearnaise, men hvorfor utelate den siste konsonanten? Jeg vil ikke kalle det en fornorskning, men uvitenhet

[Gjest Ludovie]

Det er greit med norsk uttale, jeg forventer ikke at folk f.eks. skal skarre på r'en i bearnaise, men hvorfor utelate den siste konsonanten? Jeg vil ikke kalle det en fornorskning, men uvitenhet

Enig i at akkurat dette ikke kan kalles fornorskning. Samtidig er jeg uenig i at det nødvendigvis vitner om uvitenhet. For hvis alle en kjenner uttaler et ord på en bestemt måte, er det da helt naturlig at en gjør det samme selv. Det er jo litt sånn språk fungerer; man forsøker (ubevisst) å komme frem til et slags fellesspråk, eller et slags minste felles multiplum, gjennom å nærme seg den andres talemåte. Dermed kan en person som utmerket godt vet at 'frites' uttales med /t/ i fransk, ofte kunne komme til å uttale det uten /t/ i norsk.

(Og bare så det er sagt, så synes jeg at man skal uttale /t/ i 'frites'; jeg argumenterte her bare mot din påstand om at en uttale uten /t/ nødvendigvis skyldes uvitenhet. For det gjør det vitterlig ikke.)