Da var det sommerferie

[Gjest Fable]

Ja, da var det sommerferie igjen.

På tide å stappe kjæledyret sitt i en søppelsekk og kaste den i veikanten på vei til flyplassen.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10096351

Og folk lurer på hvorfor noen av oss foretrekker dyr over mennesker.

[LadyStarlight]

Har ikke ord for sånne folk. Stakkars dyr

[AnonymBruker]

Nei nei nei nei...... nei.. greier ikke å la være å grine, igjen. Kan ikke høre om sånne ting uten at tårene renner. De ser på deg som foreldrene sine, de elsker deg, de viser deg uendelig hengivenhet og tillit. For dem er det bare deg, du er hellig. Alle dine kjærtegn, klapp og kos, er for dem ren lykke. Gleden skinner av dem hver gang du viser at du bryr deg.

De helliggjør deg, de er avhengig av deg, du har en strøm av ubetinget kjærlighet mot deg fra et dyr, som ikke trenger å like deg, men elsker deg og ser på deg som sin leder og beskytter.

SÅ GJØR DU NOE SÅNT SOM DETTE!!!!!!??????? Dere som gjør slike ting, dere som knuser sånn affeksjon mot dere, vet dere at det er slike kyniske jævler som dere helvete er myntet på, blant annet. Kos dere, håper dere får en bedriten ferie, og vet dere hva, Karma er vår venn og ordner som regel opp.

[AnonymBruker]

Faen heller, dette er så grusomt. Mennesker er så grusomme! Jeg titter bort på min egen pusekatt, og jeg ser på henne som et fullverdig medlem av familien. Å skulle kaste henne ut fordi jeg ville på ferie er jo bare helt for jævlig sinnsykt å tenke på! Jeg skjønner ikke hvordan disse menneskene som gir så fullstendig faen i sine egne kjæledyr tenker? Vi trenger et dyrepoliti, og slike amøber som finner på slike ting trenger å bli straffet. Hardt.

[AnonymBruker]

Håper ikke jeg kjenner noen som er i stant til sånt!!

[thm]

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor slike idioter av mennesker skaffer seg et dyr for å så dumpe dyrene!!! Det verste er at når de kommer hjem fra ferie så skaffer de seg et nytt dyr..

[Gjest Fable]

Må jo ha ett nytt dyr, de er jo så koselige og søte =D

[Gjest Gjest]

Nei nei nei nei...... nei.. greier ikke å la være å grine, igjen. Kan ikke høre om sånne ting uten at tårene renner. De ser på deg som foreldrene sine, de elsker deg, de viser deg uendelig hengivenhet og tillit. For dem er det bare deg, du er hellig. Alle dine kjærtegn, klapp og kos, er for dem ren lykke. Gleden skinner av dem hver gang du viser at du bryr deg.

De helliggjør deg, de er avhengig av deg, du har en strøm av ubetinget kjærlighet mot deg fra et dyr, som ikke trenger å like deg, men elsker deg og ser på deg som sin leder og beskytter.

Sentimental menneskeliggjøring av dyr som mangler kontakt med virkeligheten...

Si meg har du et sterkt behov for at dyret du eier "elsker deg" tilbake?

Selvsagt skal man ikke dumpe kjæledyr, men det fins da grenser for føleri...

[Gjest Gjest]

Må jo ha ett nytt dyr, de er jo så koselige og søte =D

Og dette var relevant fordi?

[Gjest Gjest]

Det er nødvendig å en sertifisering av dyreeiere snart...

Sånn at man kan sile ut åndssvake mennesker som mener dyr er en ting som man bare hiver når det passer en.

[icecream]

Har man et kjæledyr så har man et ansvar. Vil man på ferie så får man starte planlegginga av hvem som skal passe dyret mens man er vekkreist, allerede så fort flybilletten er bestilt. Kjenner man ingen som kan passe det, så finnes det jo tross alt kennel som kan ta vare på dyret mens man er på ferie. At kennel er dyrt er ingen unnskyldning. Veterinær-besøk er også dyrt, skal man kaste dyret i søpla for å unngå regninger fra dyrlegen også? Latterlig.

Folk som dumper dyra på den måten er jo ofte småbarnsforeldre også. Hva slags moraler er dette å videreføre til barna? At om et liv ikke er et menneskeliv, så er det 'bruk og kast' holdning som er OK?

Dette gjør meg virkelig trist.

[Gjest Gjest]

Veterinær-besøk er også dyrt, skal man kaste dyret i søpla for å unngå regninger fra dyrlegen også? Latterlig.

Det vanlige er vel at sånne folk ikke tar med dyret til vetrinær...

[Gjest Gjest]

Folk som dumper dyra på den måten er jo ofte småbarnsforeldre også. Hva slags moraler er dette å videreføre til barna? At om et liv ikke er et menneskeliv, så er det 'bruk og kast' holdning som er OK?

Det burde bli et sentralt register der det registreres hvor ofte folk anskaffer dyr.

Og ser man et mønster i at folk som alt er registrert med et dyr stadig skaffer et nytt rett etter ferien over tid,pga at det forrige dyret "døde"/"rømte"/ble avlivet, så bør de nektes å få overta omsorg for dyret.

Ser man et mønster i at de ikke kan holde et dyr på rett måte/dyret stadig "dør"/"rømmer", så bør de ikke få lov å ha dyr.

Dessuten bør man bli pliktig til å møte opp til fast kontroll med sitt dyr hos vetrinær en gang i året, og melde dødsårsak når dyret avgår ved død/avlives eller kommer bort på annen måte.

Ellers burde man ikke få lov å eie ett.

[AnonymBruker]

Sentimental menneskeliggjøring av dyr som mangler kontakt med virkeligheten...

Si meg har du et sterkt behov for at dyret du eier "elsker deg" tilbake?

Selvsagt skal man ikke dumpe kjæledyr, men det fins da grenser for føleri...

Nei, jeg har ikke behov for det Dyrene mine er virkelig enormt glad i meg, det bekrefter de for meg hver dag. Dyr er veldig glade i eierene sine. Grenser for føleri? Jeg er glad i dyrene mine, og de plussene jeg har fått viser at flere er med meg. Er du ikke enig så deg om det, men det er ingen hemlighet at det er sterke bånd mellom dyr og mennesker. Spesielt fra dyrs side.

[malifika]

HUNDENS 10 BUD!

1. Mitt liv varer kun 10-15år. Enhver adskillelse fra deg betyr sorg for meg. Tenk på det før du anskaffer meg.

2. Gi meg tid til å forstå hva du forlanger av meg og gjør

meg tillitsfull - det er hele mitt liv.

3.Vær ikke sint på meg lenge av gangen, og sperr meg ikke inne.

4. Du har ditt arbeid, din hobby, dine venner - jeg har kun deg.

5. Snakk med meg selv om jeg ikke forstår ordene dine, så forstår jeg når stemmen din gjelder meg.

6. Du skal vite at jeg aldri glemmer hvordan man er mot meg.

7. Før du slår meg, så tenk at jeg med letthet kan knuse hånden din, men jeg gjør ikke bruk av makt.

8. Når du blir irritert på meg fordi du har hastverk, så tenk på at jeg kanskje har vondt i magen, kanskje jeg lå for lenge i solen, kanskje jeg bare er trett eller lei meg.

9. Ta deg av meg når jeg blir gammel - også du blir gammel en dag.

10. Vær alltid hos meg når jeg har det vondt og vanskelig, alt blir lettere fordi jeg har deg.

[Gjest pastablasta]

[...]

Folk som dumper dyra på den måten er jo ofte småbarnsforeldre også. Hva slags moraler er dette å videreføre til barna? At om et liv ikke er et menneskeliv, så er det 'bruk og kast' holdning som er OK?

Dette gjør meg virkelig trist.

My thoughts exactly!

Mange av disse folkene (sliter litt med å kalle slikt low-life for folk, men det er en annen diskusjon), har gitt etter for mas fra ungene om å anskaffe seg en katt, for eksempel. En stund etter anskaffelsen, så "løser" de ferieproblemet på samme måte, som de "løste" maseproblemet rundt anskaffelsen; gjennom en konsekvent unnvikelse..

Hadde de mannet seg opp til å ta livet av kjæledyret på en rask og smertefri måte, så hadde det ihvertfall vært noe. Men de syns visst det også er fælt..

"Løsningen", er å la dyret dø en sakte død.

Du, icecream, lurer på hva foreldrene lærer videre til neste generasjon. Jeg lurer på hvor disse feige krekene av noen småbarnsforeldre, har lært å løse ett problem ved å unnvike. Sannsynligvis har de hatt foreldre som har "lært" dem nøyaktig det samme. De fantastiske løsningene går dermed i arv.

Hos deg vekker dette tristhet, hos meg vekker tingenes tilstand ett ulmende hat..

[Gjest pastablasta]

Faen heller, dette er så grusomt. Mennesker er så grusomme! Jeg titter bort på min egen pusekatt, og jeg ser på henne som et fullverdig medlem av familien. Å skulle kaste henne ut fordi jeg ville på ferie er jo bare helt for jævlig sinnsykt å tenke på! Jeg skjønner ikke hvordan disse menneskene som gir så fullstendig faen i sine egne kjæledyr tenker? Vi trenger et dyrepoliti, og slike amøber som finner på slike ting trenger å bli straffet. Hardt.

Egentlig er det ikke grusomhet som ligger til grunn for denne årlige "tradisjonen", det er en krampaktig feighet.

Folk som har vanskelig for å si nei, spesielt når det koster en del, vil jeg tro har vanskelig for å avlive ett kjæledyr, istedet for å "slippe det fri". De vil også ha vanskelig for å si nei, når ungene maser om å få beholde en "kjempesøt kattunge".

At det resulterer i grusomhet, det er jeg enig i. Men klarer de å se det? Tenker de igjennom konsekvensene, før de setter ett husdyrhold igang?