Dagen har endelig kommet

[Klematis]

Innom med en stor Krysser fingrene for at det er falsk alarm og ikke noe å bry seg om. Men jeg vet hvor skremmende det er...

[Go'jenten]

Huff, ja, blir bekymret altså.. Jeg dusjet og skiftet undertøy.. Første gang på toalettet var trusen helt ren og ingenting på papiret. Så jeg ble glad og tenkte at det kanskje allerede var over.. Men så kjente jeg at jeg ble våt nedentil, enda en blodig dæsj.. Rødt i kantene, rosa/beige i midten.. Vet ikke hva jeg skal tro..

[MinnieMy]

Stikker også innom med en

Hadde blitt veldig bekymret om det skjedde meg, men det er ikke noe annet å gjøre en å håpe at ting går bra..

[Klematis]

Jeg har både mistet en gang og hatt blødninger i ett velykket svangerskap.

Da jeg mistet startet det som en mens. Først bare litt blod, men ikke noe sælig utflod. Så full flow. Ingen smerter, ikke engang som vanlig mens.

I forrige graviditet kjente jeg plutselig et gusj i trusa og det viste seg å være litt blod i masse tyntflytende utflod. Hadde litt rosaaktig utflod i ett døgn eller noe, og så ble det brunlig. Hadde flere runder med dette i løpet av noen uker, men begynte aldri å blø som en mens.

Jeg krysser fingrene for at dette går bra. Og slik du har beskrevet det til nå så høres det mer likt ut den gangen det gikk bra enn den gangen det ikke gikk bra Godt tegn at det ikke er mye, mørkt blod.

[Go'jenten]

Tusen takk for at du deler av dine erfaringer, klematis. Det varmer at du bryr deg sånn

Igår satt vi å saumfarte internet for gode historier hvor en blødning har forekommet, men hvor det likevel har kommet ut en frisk jente eller gutt. Og, det er jo faktisk en del av de.

Èn positiv ting har i allefall kommet ut av dette. Min kjære viste veldig tydelig at han både ble redd og trist da jeg fortalte dette. Han begynte å gråte stakkars, mens han prøvde å overbevise seg selv om at det kom til å gå bra. Så hvis jeg noen gang har vært i tvil om han ønsker dette barnet, så er tvilen fullstendig borte. Makan til fin kjæreste jeg har.

Uansett. En liten oppdatering er vel på sin plass. Idag er det verken vanlig utflod eller rosa utflod. Helt tørt. Så går ut i fra at det er et godt tegn?

[Klematis]

Det høres ut som et veldig godt tegn!

[benni]

Stikker innom med en god til deg

Godt å høre at alt har vært fint i dag.

Kan jo komme med en liten historie for å muntre deg litt opp da For ei jeg kjenner fant ikke ut at hun var gravid før hun var 23-25 uker på vei. Og hun hadde hatt blødninger hele tiden- trodd det var mensen. Ut kom ei frisk og rask jente som i dag er 3 og og full av energi Skummelt er det, men håpet er der

[Gjest Delphina]

Oj, har skjedd litt siden sist.

Ville bare bidra med min historie, begynte å blø i uke 9-10 (nå er ikke hukommelsen min helt der). Det var en del blod, og jeg hadde hatt litt vondt i forveien og det var litt smålig misfarget utflod før blodet kom. Jeg reiste til legevakten og fikk tatt urinprøve, ble henvist til min fastlege. Vi fant ut at det ikke var noe da det var stigning. Som du ser, så gikk det bra. Har ei lita jente her som ruller rundt. En blødning er nødvendigvis ikke det samme som SA.

Det er også en veldig flott ting at kjæresten din reagerte på den måten. Selv om den blødningen er skremmende, så er det jo også positivt at han begynner å gråte. Det høres så merkelig ut, beklager.

At det stopper er gjerne et godt tegn. Uansett vil jeg sende noen klemmer deres vei.

[Klematis]

Hvordan går det med deg i dag, Go'jenten?

[Go'jenten]

benni: Tusen takk for oppmuntrende ord, det hjelper på Jeg lever i håpet!

Deplhina: Det er så godt å høre om historier hvor det har gått bra, innbiller meg at det er flest av de! Helt vanvittig å ikke merke at man er gravid før i uke 25 da! Men det korter jo ventetiden noe voldsomt. Dog trist om man har drukket osv og ikke visst om det. Kjekt å høre at hun har det bra

Og ja, jeg synes det var skikkelig positivt å se han gråte Skjønne gutten min er glad i lillegull allerede, og det er veldig herlig å vite. Han sa i tillegg at han hadde forsøkt så godt han kunne å distansere seg til det hele før uke 12, men at det tydeligvis var et totalt mislykket prosjekt. Han gleder seg sånn

Klematis: Jo, det går bra idag. Har ikke hatt noe mer blødning, nå er utfloden tilbake i normal farge. Så mest sannsynlig var det ingenting. Jeg har litt små noia for at jeg ikke har så mange symptomer, så jeg tok en test.. Haha. Den er hvertfall supersterk

[Lilywhite]

Så bra at det ser ut til å gå fint Og så søt kjæresten din er Håper du har hatt en fin helg!

[Go'jenten]

Hurra for 7 uker

Helgen har vært ok. Jeg har hatt noen tøffe dager.. Det er nok en god blanding av lite søvn, hormoner og frustrasjon. Jeg føler det enormt vanskelig å glede seg over barnet i magen, samtidig som vi ikke sier noe til andre fordi det kan skje noe. Det er som om jeg holder pusten, og skal gjøre det i fem uker til. Det føles som jeg ikke får puste. Bokstavelig talt. I går var jeg veldig irritabel, før jeg brøt ut i latter, som raskt gikk over i krampegråt.. Det føles så mye og overveldende.. Jeg vil vite at det er liv, jeg vil kunne prate om det og glede meg over det. Jeg vil ikke være på vent.

Verdens beste kjæreste brukte store deler av gårsdagen til å muntre meg opp. Han kjenner meg så godt, og sa mange fine ord. Men hovedbudskapet var vel at jeg må slutte å være redd, dette kommer til å gå fint. Jeg skulle ønske jeg klarte å gjøre nettopp det.

Var i bryllup på lørdagen, da. Utrolig vakker brud og brudgom, koselig bryllup. Idag er jeg tilbake på jobb, sov fra halv åtte i går kveld til halv syv idag, og er likevel ihelsliten. Utrolig vanskelig at jeg ikke har ferie i år.. Eller kun en uke.

[Go'jenten]

.. Og den var den rosa utfloden tilbake..

Kan dette komme av stress? Jeg har mest lyst å sykemelde meg, blir helt fortumlet og nervøs av dette. Men er jo ikke syk, bare gravid.. I tillegg er det få folk på jobb, så de trenger meg egentlig. Arg.. Ringte til legekontoret, hvor jeg ikke kunne få time hos min fastlege før 23 august (!!!). Jeg har byttet nå, men får ikke den nye før 1.august. Kunne i aller nødigst tilfelle få time på fredag hos en turnuslege, evt ringte for akuttime i morgen kl halv ni presis. Sistnevnte var eneste mulighet for sykemelding. Hallo?! Jeg synes ikke akkurat at det er min feil at de er opptatt.

[Klematis]

Så kjedelig at du føler deg nedfor...

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si for å prøve å muntre deg opp. Jeg vet at du vet at det er vanlig med småblødninger i starten og at det absolutt ikke trenger å bety at det er noe galt. Du vet også at OM det mot formoding skulle være noe galt, så er det ingenting du kan gjøre med det. Naturen må dessverre gå sin gang. Alt dette tenkte jeg rasjonelt over før jeg ble gravid sist, men når jeg startet å blø var det helt umulig å finne tilbake til dette. Før jeg snakket med en lege som sa akkurat det samme. Jeg trengte bare å bli minnet på det. Kanskje du kan klare å snu tankegangen din litt?

Jeg tror at en sykemelding bare vil gjøre ting værre for deg. Mer tid til å gruble, google og lese historier om SA/MA på nett +++. Kanskje det er noen på jobben du stoler litt ekstra på og som du kan fortelle om graviditeten til? Og si at du er bekymret pga spotting og derfor kanskje er litt fraværende? Man MÅ jo ikke vente til uke 12 med å fortelle, det er helt opp til deg/dere. Kan uansett være greit med noen du kan snakke med om det mot formodning skulle gå galt?

Gir deg en stor og håper tankene blir litt lettere utover dagen.

[Go'jenten]

Huff.. Ringte idag morges og fikk time 12.50.. Klarte såvidt å stå på beina, men klamret meg opp av sengen, spiste noe vannmelon og tok bussen til legen.. Vanvittig kvalm og svimmel..

De første ti minuttene brukte legen på å skrive ut en sykemelding på to uker, omtrent uten å spørre hva problemet var. Jeg forklarte at jeg var veldig bekymret for om dette kom til å gå bra og sånn, at jeg visste det var lite rasjonelt og sannsynlig, men at jeg trengte litt oppmuntring og gode ord. Så svarer turnuslegen at, nei, det kunne nok ingen hjelpe meg med. Jeg måtte værsågod venne meg til tanken å være akutt bekymret, redd og uvitende de neste ni månedene. Mange spontanaborterte og det var ingenting å ta på vei for. Da jeg svarte, med relativt spak stemme, at det jo kom til å bli bedre når jeg fikk se liv og sånn ved feks ultralyd, nesten lo hun av meg og sa at det ikke ga meg mer informasjon enn at babyen hadde det ok akkurat de fem minutten vi var på UL. Jeg kunne ikke vite noe om babyen døde noen minutter etterpå....

Veldig rystet spurte jeg om hun kunne slutte å skremme meg, hvorpå hun svarer: jeg skremmer deg ikke, jeg forteller deg de harde fakta. "Jo, du skremmer meg faktisk veldig" sa jeg, og gikk med gråten i halsen.

Synes dette var en forferdelig opplevelse, var absolutt ikke det jeg trengte..

[Gjest Delphina]

Fader for ei lege. Det går an å være litt sympatisk! Nei, håper hun lærer seg empati etterhvert altså, og ikke bare drar frem fakta fra en legebok.

[Lilywhite]

Huff! Forferdelig lite sympatisk av legen synes jeg! Er ikke alt helsepersonell som er like empatisk av seg nei! Mamma ble ganske syk for en del år siden (jeg var akkurat blitt tenåring), og ble innlagt på sykehus. Før de har fått svar på en eneste prøve spurte en sykepleier om hun hadde tenkt på at det kunne være kreft! (noe det heldigvis viste seg å ikke være). Fortsatt sjokkert den dag i dag over at det går an å oppføre seg sånn...

Skjønner at du er bekymret og lei deg! Du har ikke mulighet til å ta privat UL? Har hørt om andre som har hatt tidlige blødninger og som har gjort det. Tror de tilbyr det i sentrum. Har man sett et bankende hjerte går det som oftest bra. Jeg tror jeg ville anvendt de pengene bare for å roe meg selv ned

Håper alt går bra og at du føler deg bedre snart Jeg vet det ikke er lett, men du får prøve å tenke at det er relativt vanlig med blødninger i svangerskapet, og at dette sannsynligvis går bra

[Klematis]

Uff, ja ikke alle leger som helt vet hvordan de skal behandle pasienter, nei... Stor klem til deg!

Enig med Lilywhite, kanskje du burde tenke på en privat UL? Koster ikke all verden. Vent gjerne en ukes tid, så er sannsynligheten størrre for at du får se et bankende hjerte (for jeg synes å huske at det kunne være at EL var en uke senere enn du har i tickeren din?).

[Go'jenten]

Takk for gode ord Jeg prøver å la være å tenke på det, og klarer det til en viss grad. Ble bare litt satt ut av legen.

Skal forøvrig på privat UL neste torsdag, så da håper jeg å se et sprell levende embryo. Det hadde vært godt.

[Go'jenten]

Hmm. Fikk vite at farmor døde i natt, og føler egentlig.. ingenting. Det skal sies at jeg har lite kontakt med min far og hans side av familien, men farmor har jo vært den jeg har hatt mest kontakt med av de. Hun var veldig gammel og syk..Synes det er litt rart at jeg ikke ble trist ellernoe..