Jeg hater jobben min

[AaaaK]

Jeg er nettopp ferdig med et år på folkehøgskole (20 år), og begynte rett inn i en jobb i døgnåpen "kiosk" midt i Oslo sentrum. Jeg hater det. For det første så trives ikke alle med døgnåpent, jeg er en av de det ikke passe for, det er lite givende, jeg jobber alltid alene, og når jeg ble seksuelt antastet på alenevakt så tok sjefen det som at det var noe jeg burde vende meg til... Jeg hater stedet og gruer meg flere dager i forveien til å dra på jobb...

Jeg må selvfølgelig si opp, men jeg gruer meg til det også. For noen måneder siden gikk jeg rett i bakken pga det økonomiske slitet. Etter et år på folkehøgskole er det ikke mange som har penger i baklomma, og nå skal jeg flytte inn til Oslo til høsten (bor rett utenfor nå). Jeg vet ikke hvordan jeg skal få roet meg ned. Jeg er lei meg og stressa og utmattet hele tiden, er det ikke deprisjon pga jobben så er det pga økonomien. Hvordan gjøre dette?

Og ikke minst: Hvordan skaffe seg en ny jobb? Det er et utmattende fulltidsarbeid å lete etter jobb når man ikke har høyere utdanning, kun litt erfaring fra jobbmarkedet og ikke er mer enn 20 år...

Trenger virkelig litt støtte for å senke skulderene og ha tro på at dette kan gå bra.

Jeg har aldri vært en redd eller nervøs person. Men nå er jeg redd for at mannen som antastet meg kommer tilbake, jeg er redd for å jobbe alene, jeg er redd for økonomien, jeg er redd for fremtiden og jeg er egentlig litt redd arbeidsgiver alene også siden det føltes som om hun ikke tok meg seriøst...

Endret 28. juni 2011 av Angie91

[AnonymBruker]

Det ordner seg

Ta en runde rundt i byen nå, mange butikker som søker hjelp, lapper henger på dørene deres. Skriv en generell søknad, og del ut overalt hvor du ser lapper, og steder du kunne tenke deg å jobbe. Slitsomt, kanskje, verdt det, ja!

[AnonymBruker]

Jeg er nettopp ferdig med et år på folkehøgskole (20 år), og begynte rett inn i en jobb i døgnåpen "kiosk" midt i Oslo sentrum. Jeg hater det. For det første så trives ikke alle med døgnåpent, jeg er en av de det ikke passe for, det er lite givende, jeg jobber alltid alene, og når jeg ble seksuelt antastet på alenevakt så tok sjefen det som at det var noe jeg burde vende meg til... Jeg hater stedet og gruer meg flere dager i forveien til å dra på jobb...

Jeg må selvfølgelig si opp, men jeg gruer meg til det også. For noen måneder siden gikk jeg rett i bakken pga det økonomiske slitet. Etter et år på folkehøgskole er det ikke mange som har penger i baklomma, og nå skal jeg flytte inn til Oslo til høsten (bor rett utenfor nå). Jeg vet ikke hvordan jeg skal få roet meg ned. Jeg er lei meg og stressa og utmattet hele tiden, er det ikke deprisjon pga jobben så er det pga økonomien. Hvordan gjøre dette?

Og ikke minst: Hvordan skaffe seg en ny jobb? Det er et utmattende fulltidsarbeid å lete etter jobb når man ikke har høyere utdanning, kun litt erfaring fra jobbmarkedet og ikke er mer enn 20 år...

Trenger virkelig litt støtte for å senke skulderene og ha tro på at dette kan gå bra.

Jeg har aldri vært en redd eller nervøs person. Men nå er jeg redd for at mannen som antastet meg kommer tilbake, jeg er redd for å jobbe alene, jeg er redd for økonomien, jeg er redd for fremtiden og jeg er egentlig litt redd arbeidsgiver alene også siden det føltes som om hun ikke tok meg seriøst...

Jeg synes du er flink som tar ansvar og tar en sånn jobb. Respekt. Du kan jo jobbe ut sommeren og heller begynne på skole da og slutt i jobben?

[MsLeela]

Trives du ikke, så må du bytte jobb! Men si aldri opp jobben, før du har funnet deg en annen. Finn ut hvor du vil heller jobbe og lever en åpen søknad dit. Lever også åpne søknader andre steder. Det er sikkert kjedelig å skrive en søknad, men bedre å bruke tid og krefter på det, enn på å grue deg til å gå på den jobben du har.

Lykke til!