Blande gjestene ved bordsetting eller la de sitte sammen?

[LadyBlue]

Jeg er litt overasket over at alle nevner det å splitte par som en uting. Det har da alltid vært vanlig at ugifte par sitter sammen og gifte splittes! Så lenge jeg kan huske, og i alle selskaper jeg har vært, har aldri onkler og tanter sittet sammen, men kjærester av "de unge" har selvfølgelig fått sitte med sine. Dette er jo helt vanlig skikk og bruk! Selv brudeparets foredre splittes jo, hvorfor må deres søsken (altså tanter og onkler) sitte sammen med den de har vært gift med og i selskaper med i 40 år? Det er jo dette dere sier når dere ikke vil splitte noen par... Og selvfølgelig skal alle unge kjærester og samboere sitte sammen. Kanskje med unntak av godt voksne som har vært samboere hele livet (aldri vært borti en sånn situasjon). Og man må jo så klart blande forsiktig. Så alle sitter i nærheten av noen de kjenner og omringet av folk i riktig aldersgruppe. Lettere å blande venner enn familie som sagt tidligere her, for store deler av familien kommer vel neppe til å møtes mye igjen. Viktigere at vennene blir kjent

[Gjest Tirkes]

Foreldre, søsken og forlovere blir ikke splittet hos meg.

Mamma - pappa - meg - mannen - svigermor - svigerfar

Dette er tradisjonstro bordstilling der jeg er fra.

[Anglofil]

Foreldre, søsken og forlovere blir ikke splittet hos meg.

Mamma - pappa - meg - mannen - svigermor - svigerfar

Dette er tradisjonstro bordstilling der jeg er fra.

Samme her. Har aldri opplevd splitting av par i de tilsettinger jeg har vært med på (årslag, bryllup, dåp osv).

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Hadde ikke hatt problemer med å "bli splittet" dersom jeg satt på siden av eller over folk jeg kjenner, men da helst i samme aldersgruppe. Tror det hadde blitt litt kjedelig i lengden om jeg var omringet av besteforeldre og tanter/onkler

Føler allikevel at man fremdeles kan bli kjent med andre selv om man ikke splitter par, og at bordkabalen går enklere opp dersom man velger å ikke gjøre det. Man kan jo evt. sette par over/ved siden av et annet par som ikke kjenner hverandre, da har man iallefall tryggheten i partneren sin dersom det ikke klaffer helt sosialt sett.

Syns det blir feil å si at det er lite selvstendig å være så avhengig av mannen at man vil sitte ved siden av han. De fleste menn jeg kjenner ville også helst sittet ved siden av sin partner. Er de liksom tøffel av den grunn?

[AnonymBruker]

I vårt eget bryllup valgte vi å la par sitte sammen, men blandet mellom familier og vennegjenger. Vi sørget for at alle satt ved siden av noen de kjente, samtidig som vi blandet familiene og vennegjengene.

Vi var selv i bryllup på lørdag og der praktiserte de noe av det samme. Bryllup er en koselig og romantisk anledning, og jeg synes det er fint å sitte ved siden av mannnen. Det har lite å gjøre med at jeg ikke er en selvstendig person eller at jeg ikke ønsker å bli kjent med nye folk, jeg liker bare å dele slike ting med ham.

Ble for øvrig kjent med mange koselige folk på lørdag, samtidig med at jeg fikk hygge meg med mannen

[AnonymBruker]

Det hyggeligste bryllupet jeg har vært i var det folk fikk velge selv.(og selvbetjening, ikke servering)

Plasser ble opptatt, og man måtte sette seg der det var ledig.

Det resulterte i at vi ble en 3-4 stk fra hver gjeng som blandet oss med ukjente, og stemningen ble skikkelig god.

Var nok fordi plasseringen var frivillig - og fordi man da velger de man selv ønsker og føler en grei kommunikasjon med, ikke de brudeparet tror man kommer greit overrens med. Det har igrunnen alltid slått feil for min del.

For ikke å snakke om at jeg kommer i kategorien "hun som er så utadvendt og kan snakke med alt og alle - gjør ikke noe for henne om hun blir satt med noen litt kjedelige" - og vi blir jo bare spredt utover for å hjelpe stemningen istedetfor å bli satt med de vi ønsker mest selv.

[Gjest Annaires]

Hvorfor splitte par?

Jeg har da i Ingen interesse av å sitte å konversere med brudens gamle onkel Harald.

Hvorfor ikke la venner og par sitte sammen, så får jo alle en hyggelig kveld.

Går jo ikke i bryllup for å skaffe meg nye bekjentskaper, men å feire brudeparet.

[Kvist]

Jeg synes det er merkelig at så mange tenker at å splitte (ekte)par ved bordet er det samme som å bli plassert med bare gamlinger man ikke kjenner. Jeg har, i alle sammenhenger jeg har vært i finere selskap til nå, enda ikke opplevd at gifte par har hverandre til bords. Og jeg har heller aldri opplevd at noen har lagt sjela si i å blande så godt at ingen trives.

Derimot har jeg og mannen gjerne havnet i nærheten av hverandre, ovenfor, med en i mellom, diagonalt etc. Og i tillegg har vi sittet sammen med noen vi kjenner godt, og noen vi ikke kjenner så godt. Den perfekte miksen må vel være å ha noen "trygge" og noen nye?

Hva gjør dere som sier at å splitte godt etablerte par når dere er på mindre fester? I min familie/omgangskrets har vi av og til fester med middag, og ja, da er parene jammen splittet da også. Sitter dere alltid sammen mann og kone på fest selv med bare venner?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at så mange tenker at å splitte (ekte)par ved bordet er det samme som å bli plassert med bare gamlinger man ikke kjenner. Jeg har, i alle sammenhenger jeg har vært i finere selskap til nå, enda ikke opplevd at gifte par har hverandre til bords. Og jeg har heller aldri opplevd at noen har lagt sjela si i å blande så godt at ingen trives.

Jeg har aldri sagt at splitting betyr at jeg må sitte ved siden av gamle onkel Gunnar, for meg handler det om at jeg har lyst til å dele opplevelsen med mannen min. Jeg blir gjerne litt rørt under talene, og da liker jeg å holde i hånda til mannen Så kan jeg også prate med onkel Gunnar og tante Ruth som sitter på andre siden av bordet.

Derimot har jeg og mannen gjerne havnet i nærheten av hverandre, ovenfor, med en i mellom, diagonalt etc. Og i tillegg har vi sittet sammen med noen vi kjenner godt, og noen vi ikke kjenner så godt. Den perfekte miksen må vel være å ha noen "trygge" og noen nye?

Ja, men selv om man ikke splitter så betyr ikke det at man kommer til å kjenne alle rundt bordet. I det siste bryllupet kjente jeg bare mannen, alle andre rundt bordet var fremmede.

Hva gjør dere som sier at å splitte godt etablerte par når dere er på mindre fester? I min familie/omgangskrets har vi av og til fester med middag, og ja, da er parene jammen splittet da også. Sitter dere alltid sammen mann og kone på fest selv med bare venner?

Nei, på mindre formelle fester og middager med familien er det ikke så farlig, men bryllup blir noe annet likevel.

[AnonymBruker]

Derimot har jeg og mannen gjerne havnet i nærheten av hverandre, ovenfor, med en i mellom, diagonalt etc.

Det må jo være drømmen, å bli plassert mellom mann og kone...

[Elensire]

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor ektepar skal splittes i bryllup?!

Jeg har vært med på å at noen par ble splittet i et bryllup, mens andre satt sammen. For min del ble det veldig rart og ikke minst kleint å skulle sitte midt mellom masse folk jeg overhodet ikke kejnte. At middagen i tillegg ble sinnsykt lang pga et svimlende antall taler, gjorde at jeg rett og slett følte meg utilpass under hele middagen.

i vårt bryllup sitter alle par sammen, gifte eller ugifte, og så sørger vi heller for å ha en god blanding mellom familiene og venner på hvert bord. Jeg har ingen tro på at folk koser seg mer om de ikke får dele dagen med den de er mest glad i, og blir tvunget til å småprate med folk de ikke kjenner.

[Tralla la]

Vi splittet ingen par, men blandet par fra hver side. Vennepar og unge slektninger fikk sitt eget bord, her satte vi også de single slik at de fikk prate med noen på samme alder.

[Gjest Bjørn82]

Kan jeg spørre om hva som er poenget med å få blandet folk så godt som mulig? Jeg har vært i 5 bryllup og jeg har blitt blandet rundt om i mengden samtlige ganger.. Jeg har tørrpratet med de jeg ble plassert sammen med og det har vært kjedelig. Derimot så hadde det vært gøy om jeg istedet for å sitte å tørrsnakke med fremmede i 5 timer rundt bordet fikk sitte sammen med de jeg kjente i utgangspunktet. Det samme mener de aller fleste jeg kjenner.

Hva er poenget? Tror dere blandere at dere skal etablere alle en ny omgangskrets i fremtiden fordi dere setter folk i klynger hvor de fleste ikke kjenner noen? Aldri har jeg snakket med folket før og aldri siden.. ser ikke poenget...

[Gjest Tirkes]

Kan jeg spørre om hva som er poenget med å få blandet folk så godt som mulig? Jeg har vært i 5 bryllup og jeg har blitt blandet rundt om i mengden samtlige ganger.. Jeg har tørrpratet med de jeg ble plassert sammen med og det har vært kjedelig. Derimot så hadde det vært gøy om jeg istedet for å sitte å tørrsnakke med fremmede i 5 timer rundt bordet fikk sitte sammen med de jeg kjente i utgangspunktet. Det samme mener de aller fleste jeg kjenner.

Hva er poenget? Tror dere blandere at dere skal etablere alle en ny omgangskrets i fremtiden fordi dere setter folk i klynger hvor de fleste ikke kjenner noen? Aldri har jeg snakket med folket før og aldri siden.. ser ikke poenget...

Jeg er så himla sprett enig. Og jeg er brud som smått har begynt å legge planer for bordsettingen min til et bryllup i september. 85-90 gjester, et par noe usikre i øyeblikket. 8 er felles venner av ham og meg, litt barndomsvenner/livslange naboer, faddere, litt onkler, tanter osv.

Men for å svare deg på å blande. Jeg skal blande. Men ikke splitte. Jeg vil unngå "hans" og "hennes" side av rommet. Jeg vil at litt fra hver slekt skal få føle seg "viktige" ved å sitte nær hovedbordet/brudeparet. Akkurat rundt oss blir det trad. med foreldre og forlovere osv.

Satt og lagde et utkast etter å ha begynt å lese i denne tråden. Jeg får langbord, 4 stykker parallelle, med et langt hovedbord til "oss" - en E med en strek for mye om du vil. Jeg merket mine røde og hans blå... og så at jeg hadde røde og blå klyser her og der, men spredt over rommet - nettopp for å unngå brudens side av rommet og brudgommens.

Synes det blir for stivt i den andre retningen (der annenhver hans og hennes og splittede par er også stivt).

Jeg kommer til å sette ungdommer ved hverandre, ikke splitte et eneste reisefølge totalt. (Feks på en familie på fem, la et barn sitte nær eller rett over foreldre og to eldste sammen på en annen del av bordet - nær søskenbarn jeg vet de trives sammen med og og kanskje noen av den andre sidens ungdommer i samme alder). Ikke splitte par. Single sitter sammen med de som de er best venner med. Setter stille og sjenerte sammen med folk de kjenner OG som er litt muntrasjonsråd og myker opp.

Spre stemningen, spre gjestene og sørge for at hver enkelt gjest har flere rundt seg de trives godt sammen med, og kanskje et par de ikke kjenner men som jeg tror vil funke.

Det blir en kabal fra helvete. Men jeg tar utfordringen! *flekser muskler*

[Gjest Annaires]

Kan jeg spørre om hva som er poenget med å få blandet folk så godt som mulig? Jeg har vært i 5 bryllup og jeg har blitt blandet rundt om i mengden samtlige ganger.. Jeg har tørrpratet med de jeg ble plassert sammen med og det har vært kjedelig. Derimot så hadde det vært gøy om jeg istedet for å sitte å tørrsnakke med fremmede i 5 timer rundt bordet fikk sitte sammen med de jeg kjente i utgangspunktet. Det samme mener de aller fleste jeg kjenner.

Hva er poenget? Tror dere blandere at dere skal etablere alle en ny omgangskrets i fremtiden fordi dere setter folk i klynger hvor de fleste ikke kjenner noen? Aldri har jeg snakket med folket før og aldri siden.. ser ikke poenget...

Signerer! Kan virkelig ikke se vitsen.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i den tro at det var helt vanlig skikk og bruk at man ikke satte par sammen med mindre de var forlovet, og det har aldri vært noe problem. Par settes ikke sammen, men i nærheten av hverandre, og alle settes sammen med noen de kjenner/kommer overens med. Jeg blir helt matt av at voksne mennesker ikke skal kunne sitte med andre folk i fire timer uten at det er krise og ødelegger kvelden. Da er det jo ikke bordplanen som er problemet, det er ens egne sosiale evner. Er det virkelig så uvanlig å kunne ha en interessant samtale med noen man ikke kjenner fra før?

[AnonymBruker]

Jeg blir helt matt av at voksne mennesker ikke skal kunne sitte med andre folk i fire timer uten at det er krise og ødelegger kvelden. Da er det jo ikke bordplanen som er problemet, det er ens egne sosiale evner. Er det virkelig så uvanlig å kunne ha en interessant samtale med noen man ikke kjenner fra før?

Veldig få her som sier at det blir krise om de ikke får sitte med partner, men de fleste synes det er hyggeligere å få sitte med partner. Det er en forskjell synes jeg, og det å sitte ved siden av partner er da heller ikke noe hinder for å ha en interssant samtale med noen man ikke kjenner fra før. Man sitter da gjerne ikke bare to stykker rundt bordet?

Unntaket er selvfølgelig hvis man lider av sosial angst e.l., da kan man kanskje ta en diskret telefon til brudeparet i forkant for å forsikre seg om at man havner et trygt sted.

[AnonymBruker]

I sånne tråder som det her har omtrent alle sosial angst. Jeg synes det er synd at det er så mange som ikke skjønner betydningen av å lære seg smalltalk og det å holde en samtale i gang. Det er faktisk egnskaper som alltid kommer til nytte i livet.

[AnonymBruker]

I sånne tråder som det her har omtrent alle sosial angst. Jeg synes det er synd at det er så mange som ikke skjønner betydningen av å lære seg smalltalk og det å holde en samtale i gang. Det er faktisk egnskaper som alltid kommer til nytte i livet.

Eh...sosial angst er unntaket, ikke regelen. De fleste her sier da heller ikke at de får panikkangst om de ikke får sitte ved siden av mannen/kjæresten. Bare at det er koseligere.

Det er faktsik ikke så ofte at vi får sjansen til å pynte oss og bare slappe av og kose oss, og da synes jeg faktisk det er fint å sitte ved siden av mannen og prate litt med ham også. Uten at det går utover mine smalltalk-evner.

[AnonymBruker]

Uansett er det fint å høre at det viktigste ikke er at gjestene har det så koselig som mulig, men at de får øvd seg på smalltalk med fremmede