Gå til innhold

Blande gjestene ved bordsetting eller la de sitte sammen?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Nei, hadde bare glemt å skrive fortsettelsen "Det er for meg en uting å spille par."

Mvh Yvonne :heiajente:

Spille par ja :romeo:

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg tenker at man klarer å gjette seg til hva jeg mente om man går inn for det. ;)

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
  • Liker 2
Skrevet (endret)

Når vi giftet oss, hadde vi runde bord. Ett til tanter og onkler på hver side, ett søskenbarn bord(blandet ) ett søsken bord og ett vennebord. Ingen ble splittet og ALLE koset seg stort!

Selv om vi vil leve sammen og trives i hverandres selskap, er det ikke sikkert at familiene vår gjør det samme.. (må bare presisere at ingen er uvenner :gjeiper: )

Og hvorfor skal de bli "tvunget" til sosialisering med hverande? Vi fikk ihvertfall meget god respons fra våre gjester om bordplassering. Dessuten minglet alle både før og etter middag, så alle hilste på hverandre. Men selvfølgelig, det var vårt bryllup og vår familie :hjertesmil:

Endret av La Papesse
  • Liker 6
Gjest Tirkes
Skrevet

Merker jeg er veldig på nett med Yvonne her. Var i bryllup i utlandet der folk ble splittet fullstendig og satt annenhver brudens gjest og annenhver brudgommens. Det var ikke mye språkproblem (nordiske land) men litt rart og litt uvant, samt at det er mennesker jeg aldri har sett igjen, ikke engang i barnedåpene til brudeparets barn i ettertid og bryllupet var i 2003. Om jeg treffer dem igjen så er det ikke sikkert jeg kjenner dem igjen.

Samme tanke har jeg til min og min kommende manns. Jeg kommer fra langt nord, han fra langt sør. Når vi gifter oss, så tviler jeg på at mine og hans søskenbarn vil treffes igjen med mindre det er noe spesielt, så jeg har ikke noe behov for å "pare" mine gjester med hans på en så tvungen måte. Det er såklart hyggelig at de treffes.

Der jeg kommer fra er det vanlig at middagen kan dra ut og godt vare i over tre timer, med taler, sanger, innlagte røyke og dopauser og flere forsyninger. Dersom folk ikke trives så vil middagen kortes ned av at folk trekker litt unna, ikke koser seg like mye...

Vi skal ha buffet til maten og jeg tenker som så at det er lettere å slappe av og gå en tredje runde til buffeten for å pelle på fruktfatet som stod der når man har nære folk rundt seg. Jeg blir litt "jobbintervju"-stiv når jeg sitter sammen med bare ukjente, uansett hvor trivelige de er. Vår bordstilling vil derfor bli en miks. Vi skal ikke ha brudens og brudgommens del av rommet, men skal ha langbord i hestesko.

Eksempel, rødt er "mine", blått er "hans" (venner og slekt)

Line - Lines Mann - Stians dame - Stian - Tante - Onkel

_____________________________________________________________

Dette er et fint bord. Med en blomst på.

_____________________________________________________________

Kurt - Kurts dame - Onkel - Tante - Livs mann - Liv

Så mine slektninger og venner vil ha noen enten rett over eller diagnoalt over bordet de kjenner, de fleste parene noen de ikke kjenner rundt seg og rett foran. Vi blander litt, og putter også litt utadvente mennesker rundt i lokalet for å "få opp" stemningen litt mer og ikke ha alle de høyrøyste og selverklærte standup komikerene på samme bordenden.

Litt vrient å forklare men tror det vil funke bra i praksis!

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Å sitte 3-4 timer ved et bord på en romantisk fest omringet av folk jeg ikke kjenner, mens jeg ser mannen sitte på andre siden av lokalet, frister ikke så veldig.

  • Liker 6
Gjest Michelle82
Skrevet

Jeg tenker at man klarer å gjette seg til hva jeg mente om man går inn for det. ;)

Mvh Yvonne :heiajente:

Selvfølgelig, det morsomme er at du som regel er den som kritiserer andre for skrivefeil, og nå som du selv har gjort en feil, tar folk bare igjen.

  • Liker 4
Skrevet

Jeg har opplevd å bli splittet, og synes virkelig ikke noe om det. Jeg vil sitte sammen med samboeren min.. Vi skal i bryllup i sommer, og jeg vet ikke hvordan de gjør det. Men vi er flere vennepar som skal, så jeg kjenner en del av gjestene. Men likevel ønsker jeg å sitte sammen med han.. Det er jo også en koselig "event" som er kjekk å dele med sin kjære. Synes jeg da.

Skrevet (endret)

Selvfølgelig, det morsomme er at du som regel er den som kritiserer andre for skrivefeil, og nå som du selv har gjort en feil, tar folk bare igjen.

Jeg kritiserer sjelden andres skrivefeil, så den er jeg ikke helt med på. MEN, når det er sagt så synes jeg det var en morsom feil jeg gjorde selv, og jeg skrev min kommentar med humor. Selvsagt er et lov til å ta litt igjen, jeg er selvsagt ikke feilfri (som alle mennesker). Det er en grunn til at det var en smiley der. ;)

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
AnonymBruker
Skrevet

Om jeg kom i et bryllup sammen med samboeren min og vertene hadde funnet det for godt å splitte par, hadde jeg ikke brydd meg så mye og plassert meg ved siden av samboeren min akkurat som jeg selv ville. Om dette ble for trasig for vertene, hadde de gjerne måttet kaste meg ut. Drar jeg sammen med samboeren min, skal jeg selvfølgelig sitte sammen med samboeren min.

Men når det gjelder å blande gjester fra forskjellige familier, så er det greit så lenge alle gjestene har noen rundt seg som de kjenner og har noe å snakke om sammen med.

  • Liker 1
Gjest Gjest_Michelet
Skrevet

Enig i at man kan blande litt men ikke splitte par+la folk sitte ved siden av en de kjenner hvertfall :)

var i et bryllup en gang og ble plassert mellom 2 ukjente som til tross for mine forsøk på sosialisering glatt overså meg hele kvelden...tror det er en av de kjipeste kveldene jeg har hatt :sukk:

AnonymBruker
Skrevet

I de tilstellingene jeg har vært med på har det alltid vært blanding -uheldigvis!

Jeg skjønner ikke vitsen, for det blir bare ukoslig, og jeg ser aldri de fremmede personene igjen uansett. Det er mye bedre at man setter de som kjenner hverandre sammen, så kan man heller prate litt på tvers av slektene under kaffen og underholdningen. Da står man litt friere til å sette seg hvor man vil og føle seg mer fri, og ikke blir tvunget til å konversere med noen man ikke har noe til felles med, eller der kjemien ikke stemmer!

Husker jeg satt imellom bestemoren min og en sur mann som var gift med søsteren til svigerinnen min. Han var avvisende og gretten og gjorde alt ukoslig, så jeg pratet bare med bestemor under middagen og desserten. Bestemor pratet med bestemoren til svigerinnen min som hun satt ved siden ganske mye, de fant tonen, så jeg satt for det meste å glodde i maten...

Når vi var ferdig med desserten, var det første jeg gjorde å finne mine likesinnede! Og jeg tenkte at om jeg skal gifte meg en dag, så skal jeg sette par sammen, og single skal få sitte ved sine familier og venner.

Det er sjelden noen liker at man blander, og det er sjelden det er koslig...

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Enig. Hadde jeg blitt invitert og fått vite at min samboer og jeg hadde blitt splittet, så hadde jeg faktisk ikke gått. Jeg synes det er ekstremt kleint og rart å sitte ved siden av folk man ikke kjenner, og jeg føler meg ekstremt ukomfortabel i lag meg mennesker jeg ikke kjenner.

Det er meget spesielt om jeg må få si det. Har du ingen interesse av å møte nye mennesker eller er du bare ekstremt uselvstendig?

Jeg reagerer på at så mange her virker totalt avhengige av mannen sin. Virker nesten litt leit at voksne damer er så lite selvstendige.

  • Liker 3
Gjest Bjørn82
Skrevet

Jeg personlig hater blanding. De jeg blir blandet med har jeg aldri før pratet med og vil aldri etter komme til å prate med. Hvorfor skal noen på død å liv blande folk ihop med dem man ikke kjenner.

Jeg vil sitte sammen med de jeg liker å snakke med og som jeg kjenner. Jeg vil ikke sitte sammen med den gamle tanta og den selvopptatte fettern. Men det har alltid vært sånn at mann blir blandet når man kommer i konfirmasjoner, bryllup, barndåp og begravelse. Men jeg tror de fleste synes det er gørr kjedelig å sitte på motsatt side av rommet i forhold til de man kjenner best og vil snakke med.

  • Liker 6
Skrevet (endret)

Det er meget spesielt om jeg må få si det. Har du ingen interesse av å møte nye mennesker eller er du bare ekstremt uselvstendig?

Jeg reagerer på at så mange her virker totalt avhengige av mannen sin. Virker nesten litt leit at voksne damer er så lite selvstendige.

Hvor har jeg skrevet at jeg ikke har noen interesse av å møte nye mennesker? Med tanke på at jeg har vært aktiv i politikken, drevet med frivillig arbeid og arbeidet uten tilstedeværelse av mine samboer så er det ihvertfall ikke det som er saken. Selvsagt har jeg interesse av å møte nye mennesker.

Dette handler heller om settingen. Jeg er en person som er ganske sjenert, men som egentlig ikke har noen problemer å komme i kontakt med andre. Derimot synes jeg det er er mer komfortabelt i en setting som bryllup er, å ha ihvertfall én jeg kjenner rundt meg. Ja, jeg synes faktisk det kan være skremmende å sitte med bare mennesker jeg ikke kjenner. Derimot har jeg ikke noe i mot å f.eks både sitte ved siden av noen jeg kjenner OG noe jeg ikke kjenner. Det gjør at jeg slapper litt mer av, ikke blir nervøs og føler meg utenfor.

Dette har ingenting med avhengighet å gjøre. Min samboer er likedan, og dette har rett og slett med personlighet å gjøre. Ikke alle synes litt stive settinger, som bryllup ofte er, er noe særlig, og spesielt ikke hvis man kun har fremmede rundt seg. Det kan rett og slett oppleves ubehagelig.

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
  • Liker 5
Gjest Bjørn82
Skrevet

Hvor har jeg skrevet at jeg ikke har noen interesse av å møte nye mennesker? Med tanke på at jeg har vært aktiv i politikken, drevet med frivillig arbeid og arbeidet uten tilstedeværelse av mine samboer så er det ihvertfall ikke det som er saken. Selvsagt har jeg interesse av å møte nye mennesker.

Dette handler heller om settingen. Jeg er en person som er ganske sjenert, men som egentlig ikke har noen problemer å komme i kontakt med andre. Derimot synes jeg det er er mer komfortabelt i en setting som bryllup er, å ha ihvertfall én jeg kjenner rundt meg. Ja, jeg synes faktisk det kan være skremmende å sitte med bare mennesker jeg ikke kjenner. Derimot har jeg ikke noe i mot å f.eks både sitte ved siden av noen jeg kjenner OG noe jeg ikke kjenner. Det gjør at jeg slapper litt mer av, ikke blir nervøs og føler meg utenfor.

Dette har ingenting med avhengighet å gjøre. Min samboer er likedan, og dette har rett og slett med personlighet å gjøre. Ikke alle synes litt stive settinger, som bryllup ofte er, er noe særlig, og spesielt ikke hvis man kun har fremmede rundt seg. Det kan rett og slett oppleves ubehagelig.

Mvh Yvonne :heiajente:

Og ufattelig kjedelig.. Å det å splitte par er bare i mitt hode idiotisk..

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Jeg liker å bli kjent med nye mennesker og prøver ofte ut nye aktiviteter, men å sitte en 4 middag timer ved siden av fremmede uten mulighet til å flytte på meg, er ikke morsomt, det er bare kjiper'n. Spesielt når mannen sitter på andre siden av rommet, og jeg egentlig kunne hatt de kult hvis jeg satt ved siden av ham.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Om jeg hadde hatt kjæreste, hadde jeg ikke hatt noe imot å bli spittet, så lenge jeg fikk sitte med noen jeg kjente, og han fikk sitte med noen han kjente.

Poenget her er vel at man skal spise middag, og da kan man likesågodt sitte med slekt og venner man kjenner.

Da kan man gjerne har pers familie og slekt på en side av bordet, og karis slekt på den andre siden.

Så møtes man under kaffen og underholdningen :)

Skrevet

Da kan man gjerne har pers familie og slekt på en side av bordet, og karis slekt på den andre siden.

Så møtes man under kaffen og underholdningen

bortsett i fra at det siste da som regel ikke skjer i noen særlig grad. Og i hvet fall ikke når familiene har sittet på hver sin side av rommet og ikke har hatt særlig med kontaktpunkter for å bli kjent.

Når det er sagt synes jeg det er en selvfølge at man skal sitte i nærheten av noen man kjenner, og jeg føler ingen trang til å splitte par i en slik bordsetting.

Gjest Tirkes
Skrevet

Dette ble litt langt. :fnise:

Som Yvonne sier, ville jeg ikke hatt lyst til å dra om jeg visste sånt på forhånd, men ville ikke holdt meg hjemme av den grunn. Ville kanskje grudd meg litt.

Som nevnt tidligere så er jeg ikke så avhengig av samboer, men det er engang så at de fire bryllupene vi har vært i, så har det enten var min slekt, hans slekt eller hans barndomsvenner fra stedet der han vokste opp - så enten kjenner jeg mange, eller han mange - om vi da blir splittet så er sjansen stor for at en av oss havner blant folk vi kjenner "litt" og har lettere for å snakke med de fremmede fordi vi kjenner brudens mor eller forlovere, kommer fra samme sted som en av parten osv, man har litt å snakke om.

For den "fremmede" parten, følget om du vil, er det ofte litt verre. I enkelte tilfeller kjenner de kun sin partner.

Om jeg ble plassert sammen med en brudgoms tanter og onkler og brudens to kusiner som jeg engang har hilst på før, og så min samboer sitte blant ukjente på andre siden av rommet, ville jeg vært litt redd for om han hadde det kjedelig - til å kose meg 100% selv.

Dessuten, som også nevt tidligere opplevde jeg som en pratsom og lite sjenert person å bli litt "jobbintervju"-stiv med ukjente eller tilnærmet fremmede rundt meg i en sånn setting = praten går litt stivere og latteren sitter ikke like løst. Det finnes nok unntak, men er det jeg føler på.

Samtidig er det en romantisk affære og jeg ville elsket å klemme hånden til samboeren min når noen sier noe som er verdt tårer og rørte smil under en tale, lene meg til ham og hviske "Sånn vil jeg ha det i vårt" og småting som jeg ikke ville sagt til et søskenbarns eller noen jeg er presentert for når vi satte oss ned.

Men jeg er enig i å blande familiene, men det går an å blande familier uten å splitte par og søsken som trives sammen.

(Eks tenåringssøstre uten følge, skal vi sette en av de men hans tante Olga og den andre hos brudgommens søskenbarn på 14, når jenta selv er 16 år ikke kjenner denne gutten? De to jentene vil ha det mest morsomt sammen, enten tvers ovenfor bordet for hverandre eller ved siden av hverandre.)

Jeg lager ikke bryllupsfest for at det skal se stilig ut, være annenhver gutt og jente, eller for at jeg og samboer er arrogante nok til å tro at min tante må ha kjempeinteresse av å prate med hans tante i fire timer under en lang middag? Jeg lager fest for at familiene skal få en sjanse til å treffes, se hverandre, bli presentert for hverandre, for at min familie skal treffe HAM.. og for at jeg skal få treffe hans.. for at folk skal ha en hyggelig kveld de minnes med glede, og da legger jeg opp så best jeg kan til en løsluppen, trygg, trivelig og morsom kveld for alle.

Jeg gjorde ferdig bordoppstillingen i forrige uke og er rimelig fornøyd. Eks min kusines kjæreste er en veldig sjenert type og hadde ikke så lyst til å dra, men vet at han trives i hennes umiddelbare kjernefamilie. Så jeg har plassert ham mellom henne og hennes mor, og latt dem sitte mot et hjørne der han ikke har for mange som krysser forbi ryggen sin, og har litt mer "oversikten".

Min forlover er barndomsvenninne og vi inviterer også en nabofamilie, der ene "jenta" (godt voksne nå) er kjempegode venner med min forlover og gamle klassekamerater. Pga at de bor på forskjellig sted av landet og har unger på hver sin kant, sees de sjelden mer enn årlig. Så de sitter rett over bordet for hverandre.

To av mine tanter, som er søstre, ser hverandre også sjelden, da en av dem bor i et annet land. De har også havnet rett ovenfor hverandre.

Jeg har forsøkt å ta hensyn til sånne ting, selv om ene broren min sikkert hadde foretrukket å sitte ved våre tre fetre som er jevngamle med ham og lagt ulme planer, så har han havnet med damen sin, i nærheten av en av disse fetrene og med brudgommens slekt litt blandet inn.

Alder har jeg tatt i betrakning, og barn under 6-7 år, som vi har et par stykker av til middagen, er satt mellom sine foreldre og nære bordender, de fleste blir hentet av barnevakter før middagen er omme og da slipper jeg at det blir "hull" midt på bordsidene, heller på en ende.

Med all slik tanke og omtanke bak hver og enkelt person, at alle skal trives, ha det fint og hyggelig, treffe folk de gjerne ønsker å treffe i bryllupet mitt nære ved middagen osv - gjør at jeg tenker at å sette annenhver gjest, samt å splitte par må være den lettvinte måten å gjøre ting på. Det ville tatt meg fire timer mindre å legge kabalen om jeg kunne splitte alle gjesten og stokke annenhver, noe som forøvrig heller ikke hadde gått da jeg har 15 gjester mer enn han har.

I.o.m at man skal drikke alkohol, være litt løsluppen, modig nok til å flire, kanskje samle mot med noen til å reise seg å utbringe en skål, unnskylde seg for å gå på do eller smyge seg ut å røyke i løpet av en 3-4 timer lang middag, så tror jeg fullt og fast på mest suksess om man ikke splitter hver familie og husstand opp i sine enkelte bestanddeler og blander de yngste med de eldste, men forsøker å la noen tenåringer sitte sammen, noen barn, parene sitte sammen og heller stokke hans og hennes gjester sammen over hele lokalet for å gi alle som vil en sjanse til å prate med gjester fra "den andre siden" under middagen uten å heve stemmen.

Sånn helt uten at jeg tror at en eneste gjest i mitt bryllup er lite selvstendig eller avhengig av sin partner.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Prøv uansett å plasser folk sammen med noen de vil trives med. De skal sitte der en stund så det kan være greit.

Jeg var i et bryllup hvor alle par ble splittet og plassert helt vilt rundt om. Dette var et bryllup jeg gruet for siden jeg ikke er så glad i store folkemengder, men trodde i det minste jeg fikk sitte sammen med mannen min. Jeg ble plassert med noen vilt fremmende, langt borte fra noen jeg kjente. Det var noen anstrengende timer. Samtidig satt jeg med ryggen til alle som holdt taler så jeg fikk mange som glodde rett mot meg. Uff, følte meg dum :(

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...