Jeg liker ikke unger

[Gjest Aileen]

Jeg er ikke et barnemenneske. Jeg synes i grunn det å ha barn virker veldig slitsomt og rent ut kjedelig. Jeg har barn i familien jeg er veldig glad i og sitter mye barnevakt, men Gudfader så deilig det er å komme hjem om kvelden. Og Halelujah så deilig det er å sette på TV'n når jeg ikke orker med "bebisnakk".

Jeg er nygift og i en "passende" alder. Det verpes unger både øst og vest i venneflokken og forventningene er store.

Er det noen der ute som hadde det som meg men allikevel fikk barn? Jeg synes det er et drastisk steg å bestemme seg for ikke å ville ha barn noensinne, men jeg tror virkelig ikke jeg vil like å være mor. Kanskje når de blir eldre, men når de er små... Anyone??

[AnonymBruker]

Jeg har det ikke sånn. Har ett barn, men har aldri vært så veldig "barnemenneske"

Syns det er en ærlig sak at du ikke liker unger, å mener at det må da være ok.

Hvilket forhold har mannen din til barn da?

[Lille_Persille_]

Det er noe helt annet og ha egne barn enn og være barnevakt for andres barn da. Du er sikkert gla i dem også men blir på en helt annen måte med egne. Mener du og si at du kansje aldri vil ha barn? Kansje du ikke er helt klar for det enda? hvor gammel er du?

[Inger88]

Synes ikke noen som ikke har lyst på barn burde få barn... Men bare du vet hva som er rett for deg og et eventuelt barn.

[Gjest gjest]

Jeg liker ikke barn. De er bråkete, slitsomme, masete og lager bare problemer.

Jeg ser mest negative ting med barn enn positive.

Så er de også skyld i mange samlivsbrudd. Synd at kjæresten min snart vil begynne å få barn..

[alfredas]

Jeg er ikke et barnemenneske. Jeg synes i grunn det å ha barn virker veldig slitsomt og rent ut kjedelig. Jeg har barn i familien jeg er veldig glad i og sitter mye barnevakt, men Gudfader så deilig det er å komme hjem om kvelden. Og Halelujah så deilig det er å sette på TV'n når jeg ikke orker med "bebisnakk".

Jeg er nygift og i en "passende" alder. Det verpes unger både øst og vest i venneflokken og forventningene er store.

Er det noen der ute som hadde det som meg men allikevel fikk barn? Jeg synes det er et drastisk steg å bestemme seg for ikke å ville ha barn noensinne, men jeg tror virkelig ikke jeg vil like å være mor. Kanskje når de blir eldre, men når de er små... Anyone??

Har du ikke lyst, så må du jo ikke. Det finnes menn som deler ditt syn, så om dere kan finne sammen?

Selv elsker jeg barn, og synes de er svært interessante, ja, fascinerende.

[Chiyo]

Skjønner hva du mener. Jeg ar barn i familien og jeg elsker dem over alt på jord, men OMG hvor deilig det er å få litt fred etter jeg har vært med dem en stund. Jeg har alltid hatt lyst på barn, så jobbet jeg i en barnehage i en uke. Det var da jeg skjønte at jeg ikke er noen barneperson. Jeg vil ha barn, men samtidig vil jeg ikke ha dem. Vi får se. Jeg vet at jeg kommer til å bli en bra mor, men om jeg blir det er ubestemt.

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke unger. Heldigvis gjør ikke kjæresten min det heller! Jeg skjønner ikke hva som er bra med dem. Syns det er ille nok å være på kafé omringa av småbarn som løper rundt, støtter seg på alt og alle med snørrete hender og hyler grusomt høyt. Veldig små babyer er litt bedre, for de er hvert fall ikke så uforutsigbare og løper rundt, maser i butikken og trasser, men de skriker, gulper, snørrer og har kolikk, og jeg skjønner ikke at folk orker å ha barn.

Først må den vordende mor lide i et døgns tid med rier og vondt, og så kanskje de revner og ikke kan bæsje normalt på lenge, og i tillegg har de altså nettopp fått et barn som krever ALT av energi og oppmerksomhet. Nysydde og med bekkenløsning må de lære seg å amme, og da har jeg akkurat lært på KG at da kan man få AMMERIER! Som om ikke det var ille nok å skulle få såre pupper kan man altså få rie-lignende greier av det også. Og så vokser barnet og krever nye ting og trasser på nye måter. Babyen du akkurat lærte deg å takle begynner å gå, og setter fingermerker på tven før han river ned mac'en din. Barnet vil stå opp kl 6 om morran, etter å ha våkna fem ganger om natta. Han skjønner ikke at du har lyst til å kvele ham av søvnmangel og han fortsetter å tegne på veggen.

Tror ikke jeg skal ha barn, nei...

[AnonymBruker]

Enig. Vi har også barn i familien som jeg er glad i, men jeg kunne aldri tenkt meg egne. Blir mentalt sliten av all skrålingen, oppmerksomheten og kravene som stilles hele tiden. Ville heller fått meg en hund.

[Gjest anonym123]

forstår godt at dere ikke vil ha barn så lenge dere bare fokuserer på det negative. man må huske at det er minst like mange positive sider som negative sider. tror du folk vil ha barn fordi de skriker og maser og trasser

[AnonymBruker]

forstår godt at dere ikke vil ha barn så lenge dere bare fokuserer på det negative. man må huske at det er minst like mange positive sider som negative sider. tror du folk vil ha barn fordi de skriker og maser og trasser

Nei, jeg tror mange vil ha barn, og så finner de ut at å være pappa var mye mas, og så blir man sittende igjen med barnet alene. Eller at partneren får så søvnmangel at det blir krangel etter krangel til en av dere går. Eller at barnet sover så dårlig at dere aldri får hatt sex, begynner å prioritere søvn over sex, begynner å være mer venner enn kjærester og til slutt drømmer om å slippe forholdet med denne personen som elsker barnet høyere enn partneren. Eller at 16-åringer får barn fordi det virker så kult og så vokser barna opp med ostepops til frokost. Eller at barnet er multihandicappa, og den muligheten tenkte aldri de vordende foreldrene på.

Jeg tror romantiseringen av det å ha barn har gått for langt, og at folk burde tenke seg mye bedre om før de får det, i stedet for å tenke at "vi må jo ha noen som passer på oss når vi blir gamle, og det er jo kult å føre genene sine videre". Jeg har sett flere eksempler på mødre som burde prøvd å ha hund først, for en hund kan man hvert fall selge når de skjønner at å passe på andre er kanskje ikke det de er best egnet til. Jeg tror det er mange barn som hadde hatt godt av litt mer voksne foreldre som ikke bare har fått høre de positive sidene av det å ha barn. Klart de er nusselige når de ler, smiler og pludrer, men å ha barn er mer enn det. Man må faktisk tenke på alle de negative sidene og være forberedt på søvnløse netter, overtrøtte sinte barn som gjør en forsinka, bæsjebleier, gulpekluter, kolikk, trassalder...

[AnonymBruker]

forstår godt at dere ikke vil ha barn så lenge dere bare fokuserer på det negative. man må huske at det er minst like mange positive sider som negative sider. tror du folk vil ha barn fordi de skriker og maser og trasser

Joda det er masse positivt med å ha barn. Har som sagt selv 1.

Men, jeg har ingen problem med å skjønne at ikke alle av ulike grunner ikke vil ha barn. Må man ville ha barn for å være såkalt "normal" da?

Hilsen første gjesten

[Caramba]

Jeg var veldig lite interessert i barn, før jeg begynte å bli "verpesyk" og fikk mine egne. Jeg var i 30-årene, så jeg hadde det toppen uten barn i livet mitt i 20-årene, og tenkte skjeldent over det.

Nå er jeg glad i barn og elsker mine egne, men det er sikkert fordi jeg nå er "der" i livet mitt selv. Nå skjønner jeg barn mye bedre og har interesse av å følge utviklingen til mine egne og venners barn.

Er vel sikkert normalt å ikke interessere seg så mye for barn, før man har dem selv.

[Quasis]

Jeg elsker mine egne barn over alt på jord. Men jeg er ikke glad i andres barn.

Faktisk liker jeg ikke så mange andre barn heller. (med noen få unntak)

[Lille_Persille_]

tragisk

[Gjest Aileen]

Ja, her var det mange meninger.

Jeg tror det jeg er mest redd for er at jeg bestemmer meg for ikke å få barn nå (jeg er 28), lever fint uten unger en stund men at jeg plutselig ombestemmer meg. For store deler av meg vi virkelig ha unger. Jeg ser de positive sidene også. Men på den andre siden blir man jo totalt frihetsberøvet! Jeg har venninner som slutter å møte meg fordi det er så slitsomt å ta med ungene ut. Og jeg kan faktisk forstå det! Det er ikke bare bare å dra med seg en motvillig 3åring hvorsom helst.

Og alle bekymringene! Jeg er bekymret av natur og ser for meg at jeg kan bli en veldig urolig og kanskje litt kontrollerende mor!

Mannen min vil ha barn, men bare hvis det er noe jeg også vil. Vi liker friheten vår.

Aileen.

[Gjest Aileen]

For å presisere: Jeg er redd for at jeg skal oppdage for sent at jeg vil ha barn!

[Lille_Persille_]

Jeg mener at det og få barn skal være en fantastisk ting for 2 som elsker hverandre. Oppdra et barn sammen. Være en familie. Klart det er oppturer og nedturer.

Krangling vil en alltid gjøre mer eller mindre, det er naturlig for en familie som bor i samme hus og ikke være enig i alt.

Jeg synes det er viktig og være en familie og oppleve ting sammen og prøve og nyte livet mest mulig. Det er ikke nødvendig og fokusere for mye på det negative. Man finner alltid feil hos en partner og skal man holde på og krangle og dra fra hverandre av den grunn kan man holde på lenge. Man må godta endel ting som samboer og når man har barn så er det barnet som kommer først og dere vil ha mindre tid til hverandre og det vil bli anderledes. anderledes bra ? eller anderledes dårlig? Det bestemmer du !

Livet med barn er kansje ikke for alle. Men for meg ser jeg det som en del av livet.

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som ALDRIG skulle ha barn...

De var masete, grisete, grining, snørr og allt var en pest og plage...

Men så ble hun gravid...

Nå stortrives hun, å jeg kan se det lyser glede og morskjærlighet!

Jeg har all forståelse for att noen ikke vil ha barn, men kanskje det vil bli annerledes ved tiden! Det er jo og noe annet med andres barn, enn dine..

Men hva du føler å ønsker er det bare du som vet.. og jeg synnes du skal bli respektert for dine valg...

[Gjest Bjørn82]

Det er jo frivillig å få barn. Det er jo noen som aldri får barn og som heller ikke angrer. Så er det jo de som ikke vil ha barn og som ikke får barn, men som angrer bittert på det når de blir eldre.

Jeg har selv barn. Det kan være dager som er slitsomme når man har barn. I tre års alderen er barn veldig krevende og jeg mener dette er den tøffeste tiden som forelder frem til barnet når tenårene.

Men trass treårs alderen så er det mange moro deler av den som jeg aldri ville vært foruten.