Å gi alternativer til små barn .

[mousepad]

Selvsagt avtar effekten ettersom barnet etterhvert blir mer fornuftig og forstår logikken bak valgene. Når dette skjer varierer fra barn til barn.

Dette er min oppfatning også , men bare lurte på om noen her inne hadde barn som er så store at de husker når dette skjedde .

[Gjest regine]

Jeg har en tenåring og det funker fortsatt......

Jeg har alltid hatt et dårlig forhold til det med at man skal forhandle med barn om alt. Det betyr selvsagt ikke at jeg alltid har greid å unngå det - men jeg er ganske bevisst ifht. situasjoner som kan "utarte" fordi det skal forhandles. Og jeg har aldri vært redd for å si "jeg bestemmer fordi jeg er voksen. Derfor blir det sånn". Ser at jeg høres fryktelig autoritær ut - men opplever at ungdommen faktisk syns det er greit.

Innetider er vel det beste eksempelet hva gjelder valg nå - jeg har sagt at "du kan velge å gå - men da må du være hjemme tilxxx, eller du kan bli hjemme". Da har jeg unngått utmattende forhandliger om kl. 12 eller 01 eller whatever og hvorfor det ene og ikke det andre og alle andre får........ Samtidig har ungdomen fått valget.

Det som er den største forskjellen slik jeg ser det mellom små og store barn er at store kan forklares mer konskevens. "hvis du velger det i stedenfor det så blir sånn og sånn konsekvensen". Konsekvens i denne sammenhengen er ikke straff. Eks som vi hadde en runde på i vår, var tentamenslesing i et fag h*n ikke er veldig god i som "kræsjet" med ting h*n hadde mer lyst til. Jeg nektet ikke ungdommen deltakelse, men tok en alvorlig prat om konsekvenser dvs. dårligere karakter. Da ble det mindre sosialt og mer lesing.

Ellers er min mening at norske barn av i dag får altfor mange valg. De blir spurt om de vil ha mat nå, eller etterpå - om ditt og datt og det tredje og fjerde. Hvordan i allverden skal en 2-3 åring kunne ta alle disse valgene? Min er faring - både med egne og andres barn - er at hverdagen glir lettere hvis en del ting ikke er oppe til "valg" hele tiden. Om morgenen spiser vi frokost (og jada - pålegg kan velges, men jo mindre barnet er jo mindre valg), om ettermiddagen middag, og det er ikke sånn at barnet skal bestemme middagsmeny. Nå snakker jeg om små barn - etterhvert blir det jo mer naturlig at de er med å bestemmer sånne ting, men da som medbestemmer ikke den som har det avgjørende ordet.

[Leeloo]

Jeg har nok stort sett latt henne velge der hun har forutsetning for det fra hun var liten. Jeg opplever nå at min femåring til dels er lei av å skulle velge selv og ber meg "finne noe" når jeg spør hva hun vil ha på i dag (litt enklere på sommeren, så sant hun ikke vil ha på bikini Nå har jeg et relativt medgjørlig barn, jeg ser at noen kan man ikke gi lillefingeren uten at de skal ha hele armen, de må takles på andre måter.

Vi har en grei deal om at hun bestemmer hva hun skal ha på, men jeg avgjør om vi må ta genser over, ullbukse under etc. De fineste kjolene får heller ikke være med i barnehagen. Ellers er det dager hvor hun ikke vil ha noen av alternativene, da må jeg skjære igjennom, og da kan det bli skrik og hyl, men det skjer ikke ofte.

Pålegg bryr hun seg ikke veldig om så lenge jeg ikke tar noe hun faktisk ikke liker (jeg har vært ekstremt restriktiv på søte pålegg, Nugatti eksisterer ikke hos oss, så det er ikke noe problem). Drømmen hennes er is til middag, ellers går det i grøt, pannekaker og vafler, så der kan hun ikke får viljen sin ofte. Hun får også stort sett velge hva hun vil ha av det som står på bordet, men alt skal smakes på én gang. Vi stresser ikke med f.eks poteter og ris, jeg vil heller at hun blir mett på gulrøtter og brokkoli. Jeg synes det er vanskelig å avgjøre barneporsjoner, og så lenge hun har spist en ok mengde lar jeg henne stoppe nå hun mener hun er mett.

Jeg vil ikke ha en bortskjemt unge, men en som klarer å ta en avgjørelse uten mamma eller pappa, og da tror jeg de har godt av å få alderstilpassede valg oppigjennom. I butikken er det lov å spørre om det meste, men hun skal tåle et nei. Hvor ofte står ikke vi voksne foran sjokoladehylla og har lyst på noe, for så og si nei til oss selv, for meg blir det det samme når barnet spør, men det skal ikke være langtekkelig mas og raserianfall. Jeg kan gjerne si "nei, vi skal ikke ha is i dag, men du kan ta noen grønne epler", så får hun følelsen av å ha fått noe, selv om dette noe var noe vi skulle ha uansett. Dette er jo ulikt fra barn til barn, hadde hun spurt om å få alt i butikken ("kan jeg få den, hva med den, denne da, men den da" osv.osv.) hadde det vært noe annet, da måtte jeg vært strengere.