Å gi alternativer til små barn .

[mousepad]

En blir jo ofte rådet til å gi alternativer , ovenfor barn , feks vil du ha den blå eller den røde , genseren eller strømpebuksa etc .

Hvor lenge funker egentlig dette trikset på barn ?

[AnonymBruker]

"triks"?

[Redbull]

Triks? De får bestemme litt selv, innfor visse grenser. Syns det er en fin måte å gjøre ting på jeg

[Nuttery]

Fortsett sånn til du vet de kan ta fornuftige valg og ikke velger å gå uten jakke på vinteren osv

[Gjest Tirkes]

Har hørt noe om at man ikke skal gi barna mer enn 2 alternativer før de når skolealder for å ikke forvirre... Stemmer dette?

*nysgjerrig*

[mousepad]

Er det noen her inne som har barn , som husker når dettte trikset sluttet å virke ?

( Når barna begynner å få egen vilje og feks ikke vil kle på seg , hjelper det ofte å få dem på gli ved å tilby 2 forskjellige alternativer , feks vil du ha den røde eller grønne genseren )

[Gjest Ruccola]

Dette er ikke et triks, det handler rett og slett om å la barn få velge det de har forutsetninger om å velge, og ikke mer!

Ei jente på tre kan fint bestemme om hun skal ha rød eller rosa strømpebukse, men lar du henne få valget om å gå med strømpebukse eller ikke når det er minusgrader ute, gir du henne et valg hun ikke har forutsetniger for å ta.

Hun tenker ikke på at det er kaldt ute, men at det er deilig å gå uten strømpebukse

Etterhvert som barna blir større, får de naturlig flere og flere valg de kan bli med på.

en 4-åring kan bestemme hvilket pålegg hun vil ha på nistematen sin, men ikke OM hun skal ha niste eller ikke.

En 6-åring kan vere med på å disktere hvor sommerferien burde gå, men ikke hvor den SKAL gå

en 7-åring har stort sett begynt å få fornuft og kan begynne å få ansvarsoppgaver. Kanksje til og med gå til og fra skolen alene om veiene tillater det. Men få av dem er alikevel fornuftige nok til å vere alene hjemme en lørdag mens foreldrene jobber...

Barn er foskjellige, og man må se dem an. Lete etter oppgaver som gir dem mening, og la dem få lov til å prøve å feile - som er en viktig lærdom i livet Vi voksne skal alikevel vere der og ta imot om de faller, og løfte dem oppigjen

Et dikt jeg leste engang sier noe om at man ønsker ikke å gi barna sine den lette veien å gå i livet, men styrke til å fullføre den

[AnonymBruker]

en 4-åring kan bestemme hvilket pålegg hun vil ha på nistematen sin

Nja. Blir nugatti hver dag da..

Men hun kan fint velge om hun vil ha leverpostei eller brunost

[LukaFrost]

Greit nok så lenge ungen har et reelt valg. Å spørre om ungen vil bli med hjem fra barnehagen eller ikke når det ikke er et alternativ å blir igjen er bare dumt. I slike tilfeller skal barnet få beskjed om at det skal bli med hjem.

[mousepad]

Bør man av svarene i denne tråden konkludere med at trikset ikke slutter å virke ?

[Gjest Iah]

Nei, man kan konkludere med at det ikke er et triks, men en naturlig del av oppdragerrollen.

[mousepad]

Nei, man kan konkludere med at det ikke er et triks, men en naturlig del av oppdragerrollen.

Det jeg lurer på er om effekten av det noengang avtar , vet du noe om det ?

[Gjest Emo Fisk]

Vet du, dersom du tilpasser valget til alder så tror jeg aldri effekten vil avta. Men da må det tilpasses. Du kan ikke gi 15åringen din valget mellom to strømpebukser, det er laaaaangt forbi modenhetsnivået, men 15åringen kan få velge mellom to feriesteder etc. Opp gjennom alle aldre setter man pris på å få velge. Selv om valget er bundet i to eller tre alternativer, får man følelsen av å ta reelle valg selv, noe som er viktig.

[Umuriel]

Det jeg lurer på er om effekten av det noengang avtar , vet du noe om det ?

Selvsagt avtar effekten ettersom barnet etterhvert blir mer fornuftig og forstår logikken bak valgene. Når dette skjer varierer fra barn til barn.

[AnonymBruker]

Vet du, dersom du tilpasser valget til alder så tror jeg aldri effekten vil avta. Men da må det tilpasses. Du kan ikke gi 15åringen din valget mellom to strømpebukser, det er laaaaangt forbi modenhetsnivået, men 15åringen kan få velge mellom to feriesteder etc. Opp gjennom alle aldre setter man pris på å få velge. Selv om valget er bundet i to eller tre alternativer, får man følelsen av å ta reelle valg selv, noe som er viktig.

Enig! Fungerer på mannen min også. "Skal du reparere bil eller male hus idag?"

[Myrthel]

Det jeg lurer på er om effekten av det noengang avtar , vet du noe om det ?

Vet du, dersom du tilpasser valget til alder så tror jeg aldri effekten vil avta. Men da må det tilpasses. Du kan ikke gi 15åringen din valget mellom to strømpebukser, det er laaaaangt forbi modenhetsnivået, men 15åringen kan få velge mellom to feriesteder etc. Opp gjennom alle aldre setter man pris på å få velge. Selv om valget er bundet i to eller tre alternativer, får man følelsen av å ta reelle valg selv, noe som er viktig.

Jeg mener også at effekten ikke avtar, hvis du bruker dette smart som foreldre. Er barnet lite, og du er lei kleskrangler - bruker du valget om to strømpebukser, to gensere, to skjørt osv. Da føler barnet at det bestemmer selv, mens du egentlig har tatt valget om at i dag blir det skjørt og strømpebukse.

Når tenåringen får et valg å å bli med familien på ferie, eller å bli hos besteforeldrene - gir du tenåringen frihet til å velge de alternativene du ser på som ok. Samtidig som tenåringen ikke får noe valg om å bli alene hjemme.

Selvsagt kan et barn protestere på valgene, og kreve flere valgmuligheter. Men da gjelder det å være konsekvent. Ikke gi flere valgt enn de du føler er ok selv.

[Myrthel]

Selvsagt avtar effekten ettersom barnet etterhvert blir mer fornuftig og forstår logikken bak valgene. Når dette skjer varierer fra barn til barn.

Da mener jeg at man ikke har gitt spennende nok valg. Valg som ikke er av interesse utifra barnets alder, vil ikke virke.

Hvis begge valgene er like "kjedelige"/ helt uinteressante, kommer man selvsagt ikke til en enighet.

Slike valg må man ta noen ganger som foreldre, men da kan man ikke forvente en strålende fornøyd unge heller.

[Gjest WendyClear]

Jeg mener også at dette "trikset" (hvorfor kaller du det et triks?) ikke mister effekten. Metoden bruker jeg selv ofte i skolen, både på barne- og ungdomstrinnet (tilpasset til alderen selvfølgelig).

Grunnen til at vi må begrense valgmulighetene henger sammen med barnets evne til å se konsekvensen. Et alternativ kan virke veldig fristende der og da, og evnen til å tenke hva en går glipp av har ikke blitt fult utviklet enda.En kan for eksempel ikke spørre barnet om han/hun vil få en helt ny leke dersom han/hun gir opp smukken, da vil leken være et klart førstevalg akkurat der og da. Men savnet etter smukken vil komme når barnet gjør seg klar for sengen og leken var alikevel ikke et bra valg. Å ta feil valg er også en del av oppveksten, men først må vi utvikle evnen til å se konsekvensen av valgene selv, dette begynner ikke å skje før rundt skolealder.

[Umuriel]

Da mener jeg at man ikke har gitt spennende nok valg. Valg som ikke er av interesse utifra barnets alder, vil ikke virke.

Hvis begge valgene er like "kjedelige"/ helt uinteressante, kommer man selvsagt ikke til en enighet.

Slike valg må man ta noen ganger som foreldre, men da kan man ikke forvente en strålende fornøyd unge heller.

Da tror jeg rett og slett du misforstår hva jeg mener.

Jeg mener at du kan ikke holde på i en evighet å gi for eksempel valget mellom to strømpebukser, da barnet selv etterhvert vil forstå nødvendigheten av å ha strømpebukse slik at man slipper å gi barnet valget mellom to alternativer. Effekten avtar fordi barnet selv skjønner hvorfor det må velge mellom de to strømpebuksene, og man trenger ikke lengre å gi det dette valget.

Og slik vil det være gjennom alle stadiene fra strømpebukser til husarbeidsoppgaver.

Dessuten kan man ikke forvente å ha en strålende fornøyd unge hele tida uansett - det vil alltid oppstå uenigheter på ett eller annet tidspunkt. Man trenger ikke stryke barna med hårene hele tida eller gå i forhandlinger konstant. De får være med å bestemme til en viss grad, så lenge de har forutsetninger for det.

[Myrthel]

Da tror jeg rett og slett du misforstår hva jeg mener.

Jeg mener at du kan ikke holde på i en evighet å gi for eksempel valget mellom to strømpebukser, da barnet selv etterhvert vil forstå nødvendigheten av å ha strømpebukse slik at man slipper å gi barnet valget mellom to alternativer. Effekten avtar fordi barnet selv skjønner hvorfor det må velge mellom de to strømpebuksene, og man trenger ikke lengre å gi det dette valget.

Og slik vil det være gjennom alle stadiene fra strømpebukser til husarbeidsoppgaver.

Dessuten kan man ikke forvente å ha en strålende fornøyd unge hele tida uansett - det vil alltid oppstå uenigheter på ett eller annet tidspunkt. Man trenger ikke stryke barna med hårene hele tida eller gå i forhandlinger konstant. De får være med å bestemme til en viss grad, så lenge de har forutsetninger for det.

Ja, jeg skjønner hva du mener. Men uansett om barnet forstår at det må ha strømpebukse - så er det mange barn som blir litt mer "medgjørlige" om de får disse valgene. Det har litt med å velge sine kamper.

Når min eldste var liten, var jeg meget bestemt på å ikke få en masete unge "jeg viiiiiiiil", type. Var derfor streng og tok avgjørelser selv. Det resulterte i maaange unødvendige kamper. Jeg har tatt lærdom av dette, og innsett at jeg ikke "taper" på å gi noen valg, for å unngå slitsomme situasjoner. (det blir en litt vinn vinn situasjon).

Men jeg er fortsatt helt imot at ALT skal velges og forhandles om.

(et eksempel på et valg: maser barnet om en sjokolade på onsdag - så kan en si at det er greit at vi kjøper den nå, men da skal den spares til lørdag - ellers kjøper jeg IKKE. Da får barnet et valg, samtidig som jeg får viljen min på to måter. (Jeg slipper at hun maser mer om den sjokoladen, men jeg lar henne ikke spise den nå)

Dette eksemplet kan man jo dra videre ved å spørre hva som skjer om barnet maser på sjokolade hver gang det er i butikken. Skjer det, ville jeg IKKE gitt barnet valg. Da kommer man inn på at ikke alt skal forhandles om. (Barnet skal ikke få velge om jeg sier nei, eller om det kan få valg.)

Utifra dette er jeg HELT enig med det siste avsnittet du skriver..

Valg går litt på tid også. Jeg hadde ikke stått i yttergangen og latt barnet velge mellom jakker og sko - til vi ikke rakk avtaler. Man må lære barn at ofte må vi ta det som blir "tilbudt", og være fornøyd med det..

Endret 23. juni 2011 av Myrthel