Butterflies and hurricanes

[Auri]

Så i kveld skal jeg og S feire med datekveld: Taco, eplepai og MASSE Gossip girl

[Cho Kon It]

:strix:

[Gjest Wolfmoon]

Oh, så spennende

Gratulerer masse

[Nótt]

Gratulerer så mye!!!

[Gjest Kevlarsjäl]

For en fin nyhet :D

Høres dritskummelt ut også, men tror du kommer til å fikse det bra. Og at stillingen er frivillig er jo egentlig bare en bonus for CVen, det ekke noe å kimse av å ta så mye ansvar helt gratis

Sååå stolt av deg :D

[MarianneE]

gratulerer!

[*Enigma*]

Gratulerer, så gøy!

[Cho Kon It]

Det er jo sant det Kevlar sier, det er ikke hvem som helst som tar på seg så mye ansvar "gratis" (gratis i gåseøyne fordi jeg tror du kommer til å få mye igjen for denne jobben, om enn ikke i pengeform)!

Som jeg har sagt, så er SPCA heldige som får deg!

[loffen]

Gratulerer, så flott!!!

[Auri]

Jeg har det ikke så veldig bra for tida.

Huden min er bedre, den er tilbake slik den var i sommer, så den er ikke bra, men bedre enn på det verste i høst. Så det er et lite lyspunkt. Men bare ett lite ett.

Hadde møte med Nav-kontakten min for et par uker siden. Han vil at jeg skal ut i en utplasseringsjobb i januar, uansett åssen huden min er. Som han sa, det er psykisk sykdom som gjør at jeg får stønaden min, så det fysiske kan ikke holde meg tilbake... Og jeg må gå i psykiatrisk behandling for å få penger. Han forventer at jeg skal ha minst en dobbelttime annenhver uke.

Så jeg hadde første time hos nye psykologen min forrige torsdag da. Og hva skal jeg si... Jeg skjønner at jeg har vært enormt bortskjemt på gruppetemaet. Hun her var en veldig stererotyp psykolog... "jaha... m-mm... jasså... m-mm... jaha... javel... m-mm...". Jeg har vært vant til samtaler, dialoger. Ikke å bli oberservert som et insekt i forstørrelsesglass... I tillegg kom hun med endel uttalser som virkelig satte meg på bakbeina. F.eks. virket det ikke som om hun tok hudproblemene mine seriøst og hvor mye det hindrer meg i hverdagen. Jeg sier: det gjør det veldig vanskelig for meg å komme meg ut. Hun sier: Du kom deg jo hit i dag. Jeg sier: Ja, fordi jeg ikke hadde noe valg. Men jeg sitter jo her og har det vondt. Hun sier: ja, så ille kan det da vel ikke siden du faktisk kom deg hit... Også mente hun at jeg skapte problemer for meg selv, når jeg følte meg ensom, men ikke ville invitere folk hjem pga at leilighten ser bomba ut fordi ejg ikke får gjort noe hjemme. Det var bare å gjøre ting vanskelig med vilje. Og ja... Jeg følte generelt at hun ikke satt med en veldig positiv innstilling til meg. Jeg er veldig sterkt i tvil om jeg greier å jobbe hos henne. Og selv om jeg bestemmer meg for at det går, så vil hun ha 3 timer til med meg, og så skal hun bestemme seg for om hun vil gi meg et behandlingstilbud eller ikke. Siste timen min er 15 desember. Gud, så morsomt å få den beskjeden rett før jul og bursdagen min.

Men, selv om hun velger å ta meg inn, så tror jeg ikke at jeg greier å gå hos henne. Har kjempevondt i magen hver gang jeg kommer på at jeg skal tilbake dit i morgen. Gruer meg noe enormt. Vil ikke måtte åpne meg for et menneske jeg ikke stoler det grann på. Et menneske jeg ikke vet hvor jeg har. Hun ga meg INGENTING, ikke et fnugg av sympati eller menneskelighet.

I tillegg begynner døgn-og-søvnrytmen min å gå til helvete igjen. Jeg ligger mye våken, og sover til langt på dag når jeg endelig sovner. Er veldig mye sliten og trøtt og har ikke energi. Alt er et ork. Kjemper mot gråten flere ganger om dagen.

Det kjennes ut som om jeg blir "straffet" for å ha blitt så frisk, hadde jeg bare holdt meg i gruppa, selv om jeg kjedet livet av meg og ikke fikk noe ut av det lenger, hadde ting vært så mye lettere nå... Men jeg kan ikke tilbake dit.

Alt er så mørkt og tungt. Jeg er sur og sint på meg selv som ikke greier å slutte å røyke, slutte å spise godteri, gjøre mer hjemme. Jeg sørger hele tiden over den personen jeg vil være, men ikke greier å være.

Uten SPCA-jobben er jeg redd jeg hadde møtt veggen om ikke alt for lenge. Det er det eneste tingen som lyser opp tilværelsen nå. Det, og at Dragen kommer hjem om 17 dager.

Jeg er sliten...

[RødeDrage]

Åh, jeg veit ikke hva jeg skal si. Jeg har så enorme mengder med sympati, alt jeg håper på er at det ordner seg og at psykologdama bare hadde en skikkelig dårlig dag ellernooo..

*knuseklemme herfra til månen*

[Gjest Kevlarsjäl]

Æsj! For en søplekjerring.

Kommer med et par ideer:

-si ifra til henne om at du er vant til en annen terapimeyode( altså bare en pynta versjon av "metoden din suger"

Og si ifra om at du vil ha mer dialog!

-Det virker som hun driver og bruker en form av terapi hvor hun bruker "logiske" argumenter. Det hun sier ER sant - du klarer å komme til timene selv om du har vondt, og du lan invitere folk hjem når det er rotete! Men livet har jo for faen flere grånøyansrer enn kan/kan ikke og det kan du spørre om hun kan inkludere i terapien..

Virker i det hele tatt som om du må "lære henne opp" til hva DU trenger!

Og jeg sliter med røyke/spise/treningsvaner jeg også.. Så veit hva du mener med å sørge over den du vil være..

Gla i deg jeg! Nuss!

[loffen]

[Gjest Kevlarsjäl]

Skriv litt her da pusen? :D

[Nótt]

Gratulerer med dagen!

[*Enigma*]

Gratulerer med dagen!

[Gjest Wolfmoon]

Gratulerer med dagen

[Auri]

Takk for bursdagshilsner jenter!

Jeg har ikke vært så aktiv i det siste, jeg har alt for lite og ingenting å skrive om. Satser på å komme sterkere tilbake senere. I dag skal jeg konsentrere meg om å gjøre ferdig kakene jeg har bakt og kose meg med vennene mine (Kevlarsjäl kommer hjem i dag )

[loffen]

Gratulerer med dagen!

[Dark Star]

Gratulerer med dagen