psykisk barnemisshandling?

[Gjest anonym]

Hei Dette er mitt første innlegg her og grunnen til det er vel at jeg trenger noen synspunkt fra en del voksne kvinner og mange av dere er vel mødre også.

Jo, det har seg slik at lillebroren min på 10 år har en klassekompis på samme alder som bruker å være litt hos oss av og til (Jeg er 18). Denne gutten har skilte foreldre, hvor han bor litt hos mor og litt hos far. Han trives godt hos moren og stefaren, de har ingen andre barn og broren min har vært hos han til moren og stefaren mange ganger. Men til far og stemor har han aldri vært. Gutten trives nemlig ikke så godt hos faren fordi han har et dårlig forhold til stemor. En gang han var hjemme hos oss gråt han fordi han måtte hjem, og det endte med at mamma fulgte han hjem og prøvde å prate litt med faren. Han er en rolig og blid mann men virket ikke å ta det så alvorlig. Dette har blitt snakket om en del hjemme hos oss(mellom mamma og pappa, delvis meg). Senest i dag skjedde det noe lignende, men han begynner ikke å gråte når han må hjem, han virker helt vanlig, blitt mer hard på en måte. Men faren ringte oss over en time etter gutten gikk hjem fordi han fortsatt ikke hadde kommet hjem (Det tar kanskje 5-10 min og gå).

Nå begynner jeg å tenke voldsomt på dette. Jeg og pappa søkte opp stemoren på facebook fordi vi var litt interessert i å se hvordan hun så ut. Hun var bare 24 år og faren er 17 år eldre. Faren og stemoren har fått to barn de siste årene, så derfor er det ikke så rart at kanskje eldstegutten har blitt litt glemt. Men likevel, når han virkelig ikke vil hjem ser jeg for meg en heks av en stemor. Hun er veldig ung, fått to små barn på kort tid og har ikke mye erfaring. I tillegg må jeg vel tilføye at denne gutten ikke akkurat er en drøm av en stesønn, han er overvektig og har ikke spesielt sjarmerende personlighet(Ikke noe slemt ment, men rent fakta). Faren er taxisjåfør og jeg tror stemoren er hjemmeværende. Stemor og gutten går absolutt ikke sammen, og dette tror jeg går veldig utover han, kanskje mye av det som er grunnen til hans mindre sjarmerende personlighet/oppførsel.

Mamma og pappa er litt rådville, de vil gjøre noe men har samtidig ikke en anelse om hva de faktisk kan gjøre. Å snakke med pappan har jo faktisk mamma prøvd en gang, og de mener også moren hans verken bryr seg så veldig mye eller har noe hun skulle ha sagt.

Jeg går ofte og tenker på dette og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Noen ganger har jeg bare lyst til og ringe på døren for å ta en prat med stemoren eller faren, snakke med moren hans eller noe lignende. Men samtidig vet jeg ikke om det er alvorlig nok til og lage en sak ut av. Jeg vil jo ikke gjøre noe som kan skape større problemer og gjøre det vanskeligere for gutten heller.

Er det noen som har vært borti en lignende situasjon? Som har noen tips til hva man evt kan gjøre? Også må jeg tilføye at tråden heter "psykisk barnemisshandling" fordi jeg ikke fant noe bedre tittel, jeg mener altså ikke at dette er psykisk misshandling

[Gjest Gjest]

Også må jeg tilføye at tråden heter "psykisk barnemisshandling" fordi jeg ikke fant noe bedre tittel, jeg mener altså ikke at dette er psykisk misshandling

Da bør du lage en ny tråd som heter noe som har med innholdet å gjøre...

[Gjest anonym]

Da bør du lage en ny tråd som heter noe som har med innholdet å gjøre...

Du hadde da virkelig ikke trengt å tatt deg bryet med den kommentaren, for det var ikke et slikt svar jeg var ute etter

[Gjest Gjest]

Men tittelen du har valgt var dum..

Syns ikke du behøver å bekymre deg for denne gutten, det virker jo ikke så veldig alvorlig akkurat:)

[Gjest anonym]

Men tittelen du har valgt var dum..

Syns ikke du behøver å bekymre deg for denne gutten, det virker jo ikke så veldig alvorlig akkurat:)

Ja, hvorfor tror du egentlig jeg skrev det du kommenterte i stad da? Fullt klar over at den var dum, men jeg fant jo ikke på noe bedre. Det kan jo tross alt være psykisk barnemisshandling for alt jeg vet også, hadde jo spørsmålstegn bak

Ok Så hvis du var i samme posisjon og opplevde en liten gutt som nærmest nektet å dra hjem, begynnte og gråte, oppholder seg ute over lengre tid for han ikke vil inn osv. Hadde du ikke brydd deg?

[Gjest Gjest]

Du hadde da virkelig ikke trengt å tatt deg bryet med den kommentaren, for det var ikke et slikt svar jeg var ute etter

Poenget er at du ikke får de svarene du vil ha når tråden din ikke blir lest av de rette folkene.

Enig med den andre gjesten, dette virker ikke særlig alvorlig. Det er da ganske vanlig å ikke vil gå hjem. Kanskje har han ikke like mange spill der, eller kanskje det er så langt å gå (du nevnte at han var overvektig, så han er kanskje ikke den spreke typen?!) at han rett og slett ikke orker. Eller kanskje han bare vil ha sympati og oppmersomhet?

Det jeg derimot finner betenkelig er at du går rett etter strupen på stemor... Typisk!

[FrøkenJosefine]

Hvis jeg skal gi en rask analyse vil den se sånn her ut:

Gutten har fått to yngre søsken på kort tid, og er da litt sjalu og nedprioritert denne tiden.. Har det gøy hos en venn, vil ikke hjem, begynner tute.

Får da respons, med å bli fulgt hjem ,masse oppmerksomhet og litt huskestue.

Gutten tenker da: AHA, jeg kan få oppmerksomhet med dette!

Begynner tute når neste gang også for å få oppmerksomhet, får oppmerksomhet, BINGO!

[MalloryK]

Har vi alle glemt Christoffer eller? bedre å spørre en gang for mye enn for lite

[Gjest anonym]

Poenget er at du ikke får de svarene du vil ha når tråden din ikke blir lest av de rette folkene.

Enig med den andre gjesten, dette virker ikke særlig alvorlig. Det er da ganske vanlig å ikke vil gå hjem. Kanskje har han ikke like mange spill der, eller kanskje det er så langt å gå (du nevnte at han var overvektig, så han er kanskje ikke den spreke typen?!) at han rett og slett ikke orker. Eller kanskje han bare vil ha sympati og oppmersomhet?

Det jeg derimot finner betenkelig er at du går rett etter strupen på stemor... Typisk!

Poenget her er at han ikke har noe problem med å komme rett hjem til moren og stefaren. Han har med gutter på besøk hos de osv. Men noe helt annet når det kommer til far og stemor. Derfor jeg går i strupen på stemor. Også på grunn av at han selv har sagt at de ikke er gode venner. Ikke missforstå , for jeg har ikke noe vondt syn på steforeldre eller noe slikt om det er det du tror.

[Gjest anonym]

Hvis jeg skal gi en rask analyse vil den se sånn her ut:

Gutten har fått to yngre søsken på kort tid, og er da litt sjalu og nedprioritert denne tiden.. Har det gøy hos en venn, vil ikke hjem, begynner tute.

Får da respons, med å bli fulgt hjem ,masse oppmerksomhet og litt huskestue.

Gutten tenker da: AHA, jeg kan få oppmerksomhet med dette!

Begynner tute når neste gang også for å få oppmerksomhet, får oppmerksomhet, BINGO!

Jeg kan si at dette har jeg selv tenkt maaange ganger. Jeg missliker denne guttens oppførsel og liker han generelt ikke. På grunn av det du ramser opp her for eksempel. Ser jo poenget ditt Men likevel er det mye her som tyder på at hun ikke behandler han noe bra. Hun er ung, fått to små barn på kort tid og har en guttunge hun overhodet ikke liker i huset. Jeg skjønner jo henne også, for hvis jeg var henne hadde jeg ikke vært noe begeistret selv akkurat.

[Gjest Gjest]

Har vi alle glemt Christoffer eller? bedre å spørre en gang for mye enn for lite

Nettopp dette jeg tenker. For ikke å snakke om hvis han er mye ute å vandrer når han egentlig skal være hjemme, da kan også ting skje.

[FrøkenJosefine]

Hvis det vedvarer, hadde jeg tatt kontakt med skolen og latt de se på det.. De har jo kontakt med ungen på en mere nøytral bane og har ekspertøyne..

Hun har jo fått flere barn med fyren, så veldig ille kan han jo ikke være siden hun har ført flere gener videre..hehe

Selvom hun er ung kan hun jo være en god mor! Jeg er og ung og jeg vet at jeg uansett hadde behandlet et stebarn godt, uansett kjemi!

[Gjest Gjest]

Jeg kan si at dette har jeg selv tenkt maaange ganger. Jeg missliker denne guttens oppførsel og liker han generelt ikke. På grunn av det du ramser opp her for eksempel. Ser jo poenget ditt Men likevel er det mye her som tyder på at hun ikke behandler han noe bra. Hun er ung, fått to små barn på kort tid og har en guttunge hun overhodet ikke liker i huset. Jeg skjønner jo henne også, for hvis jeg var henne hadde jeg ikke vært noe begeistret selv akkurat.

Du høres utrolig naiv ut. Denne stemoren har tross alt valgt en mann med et barn, og hun har to små i tillegg. Hun kan ikke makte å lage ekstra-opplegg for store-gutten, men må satse alt på å ha et vanlig familieliv med de vanlige tingene som inngår når man har ansvar for flere små barn.

Dessuten - han er 10 år. Hvis livet han lever hos far og stemor og søsken er så kjipt, kan han jo be om å få bo fast hos mor og stefar i stedet, hvor han kan fortsette å være enebarn og slippe å konkurrere om oppmerksomhet og goder.

Jeg ser ikke ut fra det du skriver at det er mye som tyder på at hun ikke behandler han bra.

[Gjest Gjest]

Hvis det vedvarer, hadde jeg tatt kontakt med skolen og latt de se på det.. De har jo kontakt med ungen på en mere nøytral bane og har ekspertøyne..

Hun har jo fått flere barn med fyren, så veldig ille kan han jo ikke være siden hun har ført flere gener videre..hehe

Selvom hun er ung kan hun jo være en god mor! Jeg er og ung og jeg vet at jeg uansett hadde behandlet et stebarn godt, uansett kjemi!

Takk for ordentlig svar Jo, du har vel et poeng der da, hehe. Det er vel ikke stort mye jeg kan gjøre foreløpig vertfall, men dette har forsåvidt pågått ganske lenge også.

[Gjest Gjest]

Har vi alle glemt Christoffer eller? bedre å spørre en gang for mye enn for lite

Christoffer fikk juling så han gikk rundt med sår, hevelser, merker. Han ble alvorlig mishandlet, og til slutt drept. Ser ikke helt sammenligningen. Mener TS at stemor - innimellom bleieskift, matlaging, henting, levering - driver og banker og slår på gutten?

[MalloryK]

Jeg tenker nok du skjønner det sjøl

[Gjest Eline]

Du høres utrolig naiv ut. Denne stemoren har tross alt valgt en mann med et barn, og hun har to små i tillegg. Hun kan ikke makte å lage ekstra-opplegg for store-gutten, men må satse alt på å ha et vanlig familieliv med de vanlige tingene som inngår når man har ansvar for flere små barn.

Dessuten - han er 10 år. Hvis livet han lever hos far og stemor og søsken er så kjipt, kan han jo be om å få bo fast hos mor og stefar i stedet, hvor han kan fortsette å være enebarn og slippe å konkurrere om oppmerksomhet og goder.

Jeg ser ikke ut fra det du skriver at det er mye som tyder på at hun ikke behandler han bra.

Syns nå du høres naiv ut i forhold til hvordan du omtaler en 10 år gammel gutt. Tror du det er så enkelt å be om å få bare bo hos mor? Det er ikke alle tilfeller foreldre lytter ordnetlig til barna heller vet du.

og når du sier "Denne stemoren har tross alt valgt en mann med et barn", ja hva med stefaren til Christoffer som mishandlet han til døde? han valgte en kvinne med barn. Ikke at jeg sammenligner disse to sakene , men du skjønner vel hva jeg mener

[Gjest anonym]

Christoffer fikk juling så han gikk rundt med sår, hevelser, merker. Han ble alvorlig mishandlet, og til slutt drept. Ser ikke helt sammenligningen. Mener TS at stemor - innimellom bleieskift, matlaging, henting, levering - driver og banker og slår på gutten?

det er ingen som har sagt noe om banking og slåing. Men det er mange måter å behandle et barn dårlig på- psykisk mishandling, som er nesten like ille som fysisk mishandling. Å ignorere et barn f.eks er noe av det verste man kan gjøre.

At Christoffer saken blir nevnt her er ikke på grunn av vold og skader, men dårlig behandling! Mishandling er et stort begrep som omfatter flere kategorier!

Denne gutten kan få store skader av en sår oppvekst

[nickless]

Jeg har gitt meg selv ett løfte. Om jeg noen gang opplever at magefølelsen min sier at ett barn ikke har det bra, da skal jeg si ifra. I denne saken hadde jeg snakket med gutten , hvordan opplever han å være hos far og stemor? Jeg hadde snakket med skolen , har læreren merket seg noe? Kanskje tar hun det opp på ett foreldremøte. Jeg ville snakket med far en gang til , kanskje oppfordret til litt "far og sønn tid " .

Vakkre barn får mer kjærlighet en mindre vakkre barn . Hjemme og fra andre . Tragisk , men sant.

[Gjest anonym]

Jeg har gitt meg selv ett løfte. Om jeg noen gang opplever at magefølelsen min sier at ett barn ikke har det bra, da skal jeg si ifra. I denne saken hadde jeg snakket med gutten , hvordan opplever han å være hos far og stemor? Jeg hadde snakket med skolen , har læreren merket seg noe? Kanskje tar hun det opp på ett foreldremøte. Jeg ville snakket med far en gang til , kanskje oppfordret til litt "far og sønn tid " .

Vakkre barn får mer kjærlighet en mindre vakkre barn . Hjemme og fra andre . Tragisk , men sant.

Mye sannhet i det du sier her. Eneste problemet mitt er at jeg er som sagt bare 18, storesøster til kompisen hans. Vet ikke helt hvordan jeg skulle gått frem når det kommer til og prate med foreldre og skolen, og selvfølgelig gutten selv ettersom jeg ikke har snakket noe mye med han i det hele tatt.

Og det er nettopp det jeg mener, det trenger ikke være misshandling, men at et barn ikke har det bra er i og for seg grunn nok. Det har mye og si for han senere i livet også.

Som mange sier er det muligens jeg som overdriver og er naiv. Det kan jeg absolutt være enig i. Jeg har ikke mye erfaring og innsikt i en sånn sak selv. Det er bare det at det plager meg veldig mye, og jeg bruker generelt mye tid på barnemisshandlingssaker og slike ting. Jeg er takknemmelig for alle synspunkter jeg har fått, av dere(flest) som sikkert er voksne mennesker. Jeg skjønner godt at dere kritiserer meg for å være naiv osv, det ventet jeg vel i grunn. Men jeg vil i alle fall ikke være den som ignorerer noe som kanskje kan være en vond sak