Svigermor .

[Gjest Vilde]

Jeg har et halvanstrengt forhold til svigermor.

Hun er en sånn type som gjerne vil ha fingeren med i spillet på de fleste ting og det meste jeg gjør er feil , nettopp fordi det er meg som gjør det . Når de er på besøk oppfører de seg alltid som om de eier stedet og de flytter og omorganiserer på ting uten å spørre om de som bor der har noen meninger om hvordan de ønsker å ha det .

På den annen side er ikke svigermor så aller værst ellers og har hørt betraktelig værre historier enn min , så jeg prøver i stor grad å lukke øynene de få gangene vi er sammen og bare holde ut og trøste meg med at heldigvis så bor de langt unna !

Hva slags forhold har dere til svigermor ?

[AnonymBruker]

Ho er verdens beste! Og heldigvis god venninne med mamsen. Dei damene e så bra at eg kunne vurdert avkom berre for å glede dei. No har eg andre grunnar for å vurdere avkom og altså, men så bra er dei. Og så er vi så heldige å bu like ved begge damene. Det blir heldig avkokm det!

[Gjest Tirkes]

Ambivalent. Hun omorganiserer kjøkkenet mitt hver gang hun er på besøk fordi hennes system er bedre. Og kan finne på å vaske klær for meg uten å spørre. Grøss og gru.

Nei, seriøst så har jeg er greit forhold til henne, men noe anstrengt til tider fordi sambo er enebarn, hans foreldre er skilt for over 20 år siden og hun har panikk for at hennes eksmann og mine foreldre får mer tid med oss enn henne så hun har en tendens til å bli litt for lenge hver gang hun er på besøk.

Trivelig og hjelpsom dame, vi har bare ikke helt kjemien. Men vi prøver og det er ikke noe vondt ment fra noen av oss. Vi har også vært på shopping sammen en hel dag i Oslo og hadde det rimelig moro. Måtte le når en venninne ringte meg for å gi meg sjansen til å ha en krise og måtte stikke av - fortsatte heller shoppingturen.

[lille-lure]

Min er helt OK. Vi hadde et veldig fint forhold frem til jeg ble gravid. (føler jeg selv i alle fall).

Da begynte hun å bestemme hva jeg skulle spise, fortelle hvor fin og slank hun var. Jeg slet en del med deprisjon i beg. pga uplanlagt graviditet.Og det fikk jeg tydeligvis ikke lov til. For dette var så flott osv. Og nå som det nærmer seg termin blir hun utrolig fornærmet om jeg ikke vil ha en seng eller klær som sønnen hennes eller som tantebarnet (gutt) til sambo brukte. Vi venter en jente og vil ha jenteting.

Veldig flink til å lage mat, det vet hun selv. Og har sagt at om sambo blir lei "ferdigmat" kan hun komme å lage middag.

[louise1]

Min svigermor er utrolig snill og god og ikke minst kjempe morsom! Utroolig glad i sønnen sin, altså kjæresten min, og viser det veldig godt. Jeg syns det er veldig koselig Hun er heldigvis ikke sånn type som flytter på ting når hun er her, hun er en veldig avslappet dame

[Gjest Eurodice]

Jeg har et halvanstrengt forhold til svigermor.

Hun er en sånn type som gjerne vil ha fingeren med i spillet på de fleste ting og det meste jeg gjør er feil , nettopp fordi det er meg som gjør det . Når de er på besøk oppfører de seg alltid som om de eier stedet og de flytter og omorganiserer på ting uten å spørre om de som bor der har noen meninger om hvordan de ønsker å ha det .

Hva slags forhold har dere til svigermor ?

Her skriver du "de". Da er det vel en svigerfar også med i bildet? Og hvorfor i all verden sier du og mannen din ikke ifra når de tar seg for mye til rette? Hva er du redd for skal skje? Det blir ikke bedre av å klage her.

[Gjest Gjest]

Her skriver du "de". Da er det vel en svigerfar også med i bildet? Og hvorfor i all verden sier du og mannen din ikke ifra når de tar seg for mye til rette? Hva er du redd for skal skje? Det blir ikke bedre av å klage her.

Nevnte jeg at svigermor også er typen som bryter ut i krampegråt , smeller med døra og forsvinner ut av rommet , hvis verden går henne imot?

Det er ikke min jobb å oppdra svigermor , men jeg lurte bare på hvordan andres svigermødre er , om de feks også oppfører seg som om de er hjemme , når de er på besøk i andres ( sønnens eller datterens) hjem ? For alt det jeg vet , er det kanskje normalt .

[Gjest Eurodice]

Nevnte jeg at svigermor også er typen som bryter ut i krampegråt , smeller med døra og forsvinner ut av rommet , hvis verden går henne imot?

Det er ikke min jobb å oppdra svigermor , men jeg lurte bare på hvordan andres svigermødre er , om de feks også oppfører seg som om de er hjemme , når de er på besøk i andres ( sønnens eller datterens) hjem ? For alt det jeg vet , er det kanskje normalt .

Til det første du skriver, har jeg bare dette å si, svigermor oppfører seg toskete. Ikke gi henne oppmerksomhet, det forsterker adferden.

Jeg er selv mor og svigermor. Jeg oppfører meg som hjemme i den forstand at jeg er noenlunde kjent med hvor saker og ting befinner seg. Jeg er en ettertraktet barnevakt, så jeg har oversikt over det meste. Jeg kan fint gå på kjøkkenet og lage kaffe for eksempel bare til meg selv, hvis ingen av de andre har lyst på. Derimot setter jeg ikke i gang med omkalfatring i skuffer og skap eller ommøblering i stuen.

Jeg må tilføye noe. Hvis det for eksempel henger tøy på tørkesnorene, og det er tørt, tar jeg det inn, bretter sammen og legger det på plass. (Dette er når jeg er barnevakt, ellers spør jeg om det er noe jeg kan hjelpe med.) Hvis det er noe jeg ikke vet hvor skal være, lar jeg det ligge på "brettebordet" så lenge. Jeg kunne sikkert nevne annet også, som er helt greit for oss alle, men jeg kommer ikke på noe i farten.

Endret 21. juni 2011 av Belladonna

[Gjest Seniorita]

Min svigermor klippet ned julepynten jeg hadde hengende på ytterdøra uten å spørre om det var greit.................

Har også fått høre "Her må dere rydde!"

En annen gang "smekket" hun bort fingrene mine, når jeg skulle ta på min datter. (Svigermor holdt henne)....................................

Endret 22. juni 2011 av Seniorita

[AnonymBruker]

Helt toppers! Vi har et godt vennaskap og snakkes ofte

Derimot, min ex-manns mor var helt grusom, slem rett og slett.

[AnonymBruker]

Vi er ikke gode venner. Alt jeg gjør er galt og hun kritiserer alt jeg sier og gjør. Måler meg med øynene hele tiden og sier, ha ja om det er noe jeg gjør.

[Havbris]

Har et helt greit forhold til svigermor, som nå er en gammel dame. Mitt forhold til henne de første årene etter at vi fikk barn, var noe anstrengt, ford vi hadde ulikt syn på ting og tang. Jeg har vært ganske sinna på henne mange ganger - men aldri overfor henne.

Vi er veldig forskjellige som mennesker - men har også funnet fellesnevnere som har gitt innhold til samvær. Hun har vært - og er - en svigermor som elsker sine barnebarn over alt, og ikke minst har hun vært en barnevakt det har vært godt å ha i alle årene med barn.

Jeg er nok ganske overbevist om at jeg har blitt rausere overfor henne med årene, og irriterer meg ikke lenger over så mye som før. Dessuten har jeg sikkert hatt mine usympatiske svigerdattertrekk. Så vi har vel møttes på halvveien vil jeg tro.

[Miss moneypenny]

Jeg er veldig glad i henne, men må bite tenna hardt sammen noen ganger!

[Gjest nupp]

Helt toppers! Vi har et godt vennaskap og snakkes ofte

Derimot, min ex-manns mor var helt grusom, slem rett og slett.

hva gjorde hun da?

[muffin26]

Min er irriterende nå for tiden. De kommer uanmeldt på besøk( og det er ikke alltid man vil ha besøk) Noen ganger sier de vi kommer den og de dagen ingen tid så man må sette av hele dagen til dem. Så skal hun ha meg l å kjøpe henne sminke og diverse ting, kan gjøre det en gang i blant men hun spør jo nesten hver dag og flere ganger har hun droppet å gi penger for det. Og jeg er ingen milionær. Det var den utblåsningen.

[Gjest nupp]

Vi er ikke gode venner. Alt jeg gjør er galt og hun kritiserer alt jeg sier og gjør. Måler meg med øynene hele tiden og sier, ha ja om det er noe jeg gjør.

huff tenk på kjæresten din som måtte vokse opp med henne

[Gjest Anonym]

Jeg om min svigermor........

Hvor skal jeg begynne?????

Jo når jeg ble gravid, for før det var virkelig alt helt topp:) men for meg virker det som om farmor ble helt hysterisk når det skulle et lite stakkars uskyldig barn til verden, og får å ikke snakke om hvor opptatt av hvor FEIT jeg var under graviditeten (jeg er og var ikke feit) men fra dag en var det mas om barnevakt, men jeg ville ikke det, det var mitt første barn, ikke lett for mammahjerte:/ tok barnet mitt ut av armene mine uten å spørre, tok han opp fra krybba når han sov etc etc.... Kommer uten å si fra, Å kjører over meg..... Så det er på en måte deilig å se at andre har det sann selvom jeg unner dere det ikke men når jeg prøver gang på gang å si fra å det ikke hjelper så veit jeg ikke hva jeg skal gjøre:( svigerinne, samme greia:/

[AnonymBruker]

Jeg om min svigermor........

Hvor skal jeg begynne?????

Jo når jeg ble gravid, for før det var virkelig alt helt topp:) men for meg virker det som om farmor ble helt hysterisk når det skulle et lite stakkars uskyldig barn til verden, og får å ikke snakke om hvor opptatt av hvor FEIT jeg var under graviditeten (jeg er og var ikke feit) men fra dag en var det mas om barnevakt, men jeg ville ikke det, det var mitt første barn, ikke lett for mammahjerte:/ tok barnet mitt ut av armene mine uten å spørre, tok han opp fra krybba når han sov etc etc.... Kommer uten å si fra, Å kjører over meg..... Så det er på en måte deilig å se at andre har det sann selvom jeg unner dere det ikke men når jeg prøver gang på gang å si fra å det ikke hjelper så veit jeg ikke hva jeg skal gjøre:( svigerinne, samme greia:/

Uff, høres forferdelig ut! Stakkars deg. jeg hører stadig om svigermødre som oppfører seg slik når de får barnebarn, tar barnet ut av hendene, skal fortelle alt de skal gjøre etc. Får nesten vondt av å lese det, må jo være forferdelig å ha det slik. Det er jo ens første barn, og noe av det største i livet, og det er bare en gang som er første gang, og så ødelegger de på denne måten. At de ikke skjønner at de ødelegger for seg selv, jeg ville ikke hatt noe med henne å gjøre om hun var sånn, hvertfall minst mulig, og ikke latt hun være alene med barnet mitt.

Lurer på hva det er som skjer oppi hodet dems når dette skjer, tror de ungen er deres?

Tenker med skrekk og gru på moren til sambo om vi får barn. Hun skal fortelle hva som er best ja... og alt jeg gjør feil med katten vår som vi nylig har adoptert. Selv har hun aldri hatt katt, men skal ofte poengtere alt jeg gjør feil. Det er visse ting jeg ber henne ikke gjøre, f.eks. gi henne mat fra bordet, men hun hører ikke. Tilslutt fikk jeg sambo til å si fra, og nå sier hun hver gang "stakkars deg pus som ikke skal få noe mat" "huff nei du får jo ikke sånn du" "Staaaaaaakkars lille pus som ikke får noooooenting, nå sitter vi her og spiser også får ikke du noe, for noe tull" Er sååååååå utrolig slitsomt!!!! Dette er hun veldig nøye med å si foran meg, da hun vet dette kommer fra meg.

Selv om jeg ikke har barn kan jeg skjønne litt hvordan det er, hun respekterer ikke i det hele tatt det jeg sier, og det hender fortsatt at hun gir henne mat... Men hun gjør jo seg selv en bjørnetjeneste, for jeg vil virkelig ikke ha noe med dama å gjøre.

[Gjest Anonym]

Takk, er så deilig når noen forstår meg, heldigvis har jeg verdens beste mamma som støtter meg fult, men tror hun tørr å være sann når mamma er der æ? Nei da, så søt og hyggelig, holder ikke sønn min engang, da er hun så forsiktig, nesten så ho har splitta personlighet:/ men virker som det er det samme hos deg, tenk åssen ho blir om dere fikk ett barn?? Bra u har ben i nesa og holder deg unna, har så lyst men kan jo ikke nekte de å se barnebarnet sitt:/ da er jeg jo litt slem mot barnet mitt også, han trenger ett forhold til de:/ men jeg har satt en grense, og det er en dag i uka får holde, men ho sniker til seg mer tid se, ringer sønn sin å er så lei seg for at jeg sier nei!! Veit åssen ho skal gjøre så sønn får dårlig samvittighet:/ utspekulert!!!!

[AnonymBruker]

Ja, det hjelper å ha en støttende mamma

Herregud, 1 gang hver uke??? Er mer enn hva jeg hadde klart. Syntes det hørtes mye ut. Selv hadde jeg godt forhold til besteforeldre som liten, men så de da ikke hver uke, og de bodde i nærheten.

Og så skal hun itillegg kreve å få se deres sønn mer?? jeg fatter ikke helt denne tankegangen. Utrolig slitsomt at hun ringer mannen din og mener at det er synd på henne, og at du er slem. Sånn prøver min også å fremstille situasjonen. Dessverre ser ikke sambo helt dette.

Huff, må være slitsomt for deg. Får håpe det roer seg etterhvert. Hvor gammel er sønnen din?