Bidrag - henger ikke på greip.

[Atmi]

Så er det fratrekk for samvær. Høres også fint ut, ikke sant? Rent bortsett fra at jeg syns det er groteskt at man skal BETALES/belønnes for å ta ansvar for barna sine.....

Er det ikke det mor stadig klager over da? At hun barna hele tiden, far gidder ikke en gang komme og hun sitter med alle utgifter. Dersom den som har barna ikke skal belønnes, da vil det jo uansett være rettferdig at utgiftene på barna deles likt. Altså 50% til mor og 50% til far - der støtteordninger er fratrukket.

Hvorfor kan ikke bidragsyter selv få rett til å definere hva de vil gi barna utover de faktiske utgiftene? Bidragsyter kan jo kjøpe ski eller sykkel eller betale baletten til barnet om han/hun ønsker det, selv om det ikke er inkludert i bidraget. Dette bør være en del av foreldrenes samarbeid, der foreldrene velger om de vil ta seg råd til diverse utgifter, akkurat som i andre familier. Noen ganger er det mor som vil barnet skal få noe far er uenig i, andre ganger motsatt.

Jeg forstår at dere ofte tenker at far sluntrer unna og derfor nesten må tvinges til å gi barnet de pengene som trengs til disse tingene. Men faktisk syns jeg det er urettferdig og styre et regelverk basert på at alle bidragsytere ikke er glad nok i barna sine til å gi dem det dem trenger. At alle bidragsytere ikke vil kkjøpe noe fint og dyrt til barna sine. MEN - når reglene har vært som de var har noen bidragsytere satt seg på bakbena, det er jo ikke så rart ettersom de allerede har betalt tusenvis i måneden. Da er det ikke så lett og samle sammen penger til en ny sykkel eller ransel til barnet sitt - jeg har alltid syns det var så trist jeg. At far betaler masse hver måned, mens mor blir den som får æren for å kjøpe de fine dyre tingene til barna (som far faktisk har betalt) - utenom til jul da.

Atmi

[Gjest Sissi]

Atmi: å ha barn innebærer en del forpliktelser, uavhengig av hvor mye man fysisk er sammen med barnet. Du skjønner det at det trengs to stykker til for å lage et barn....

Man er nødt til å ha et regelverk som fungerer også i de tilfellene hvor foreldrene ikke greier å bli enige. I de tilfellene hvor mor ikke kan snakke med far (hørt om at menn som slår?) er det faktisk helt umulig å bli enig om at "ok- du betaler korpset og jeg betaler fotballen." Eller at barnet får ski/sykkel ol. Hvem tror du lider i situasjoner der dette IKKE er tilfelle? Kanskje det er BARNA??

Forøvrig er det en både nedlatende og arrogant holdning overfor mors evne til å styre penger til beste for barnet å si at "jamen far må selv få bestemme". For å sette det på spissen: hvorfor det? Hvorfor kan ikke den som har barnet boende på heltid og som derigjennom ofte vil ha bedre oversikt over hva som trengs/ikke trengs også styre pengene? Handler det kanskje om den almenne holdningen at alenemødre er snyltere som lever fett på støtteordninger?

Du syns det er urettferidig å beskylde far for å sluntre unna: vet du hvor mye norske fedre faktisk skylder sine barn i ubetalt bidrag? Det er ganske mange millioner.....

Poenget er ikke at far ikke skal få lov til å styre sine penger, eller at mor vet best alltid. Poenget er kun at de fleste av oss som har levd en stund, vet at verden ikke er svart/hvit. Og vi vet at en ting det lett blir MYE bråk med er nettopp penger....

[Gjest Tex]

Er det slik å forstå at BY etter de nye reglene skal være med på å betale aktiviterer etter skoletid?

[Gjest gjest1]

Man vil vel aldri klare å lage et system som blir hundre prosent bra for alle. Det går alltid an å vri seg unna forpliktelser på en eller annen måte.

Jeg har noen historier i begge retninger, og kort fortalt er de slik:

Jeg har en kusine som er gift med en mann som fra før har barn.

Han har ikke hatt noen veldig godt betalt jobb, og over halve lønna hans har gått med i bidrag og reisepenger til ungene for å få dem på besøk. De bodde midt i landet da de ble skilt, han flyttet sørover og hun flyttet nordover, og nektet å dele på reiseutgiftene til ungene. Han så ungene sine annenhver jul og annenhver sommer, for det var det han hadde råd til. Moren hadde også samboer.

Jeg har en venninne som kastet ut mannen sin for to år siden. Han tjener veldig bra og hun levde godt på hans bidrag for de to barna. Hun har ikke selv veldig god lønn, men ligger rundt 250' i året. Han ligger på bortimot det dobbelte. Hans bidrag bidro til at hun kan betjene lånet på rekkehuset som hun fikk beholde, og reise til syden med jentene hver sommer, samt gå på byen annenhver helg da han hadde barna. Han måtte leie sokkelleilighet i et hus til over fem tusen i måneden, og ble sittende som svarteper. Da de nye bidragsreglene kom ble min venninne hysterisk, for dette vil sette henne tilbake når det gjelder levevilkår for egen del.

Jeg har en annen venninne som har en ex som oppgir null i inntekt for å slippe unna med minstebidrag, fordi at barnas mor ikke skal ha bra økonomi. Hun skal nemlig straffes for å ha kastet ham ut.

Jeg har en bror som flyttet fra samboer og fire barn for noen år siden. Han tjente dårlig, men bidraget blir allikevel en høy sum når man har fire barn. De er gode venner, og med de nye bidragsreglene fortsetter han å betale det han alltid har betalt, ellers vil hun miste huset. Han er også sammen med ungene så mye han kan, og skjønner at det er til deres beste at han stiller opp både økonomisk og på andre måter. Barnas mor kan nå etterutdanne seg, og jobbe annehver helg, for å få en bedre økonomisk situasjon i stedet for å måtte ta til takke med en dårlig betalt jobb i barnehage (som hun er utdannet for) og måtte flytte fra hjemmet til barna.

Det er ikke svart/hvitt dette her, og som sagt; alle kan ikke komme positiv ut av det, men jeg mener at det er mer rettferdig at man tar det det koster å ha barn og deler summen mellom foreldrene. Far skal ikke betale for mors levestandard, og mor skal ikke bruke bidragspengene på eget liv - pengene er til for at BARNA skal få det de trenger. Det er heller ikke uvanlig at større kostander som sykler, leirskoleopphold, hobbyer o.l. kommer utenom bidraget og deles på. Men man vil alltid alltid alltid finne personer i begge leire som utnytter og misbruker systemet. Sånn er vi mennesker.

[Gjest Tex]

Littt pussig at alle kjenner den av de i det brutte parforholdet som sitter dårligst i det.....

[Gjest Sissi]

Tex: ja. Du kan gå inn på www.sifo.no og se på det som heter husholdningsutgifter (tror jeg) det er dette prislappen for barn er beregnet fra. Det er et meget nøkternt budsjett, og SIFO selv har uttalt at det IKKE egner seg til å beregne kostnaden ved å ha barn..... Og. som nevnt, det er faktisk en del ting (bla. fritidsaktiviteter) som ikke er inkludert. Og det betyr at for at BM ikke skal dekke mer enn sin andel, så må hun i forhandlinger med BY.

Jeg ser flere mener det er så greit å finne ut hva barnet koster og så dele det mellom foreldrene. Jaha.

Så lenge foreldrene lever sammen, så er barnets levestandard i hht. foreldrenes inntekt. Rike foreldre bruker mer på ungene sine enn fattigere. Logisk. Men - når foreldrene blir skilt, da skal ungene ha det helt likt. Da har foreldrenes inntekt ikke lenger noen betydning, barnas levestandard skal være den samme.

En videreføring av denne holdningen må være at alle som blir pensjonister skal ha det samme, uavhengig av egen inntekt.

Det må bli slutt på individuelle lønnsfastsettelser, alle med si 5 års utdannelse tjener like mye, det samme gjør alle med 3 års utdannelse.

Jeg antar at mange vil være uenig i at alle skal tjene det samme og at alle pensjonister skal få utbetalt det samme?!

Da kan man heller ikke samtidig argumentere med at alle barn koster det samme, uavhengig av foreldrenes inntekt.

At det er vanskelig å få til et 100% rettferdig system er jeg også klar over. Men systemet hadde blitt langt mer rettferdig for BARNA dersom man tok utgangspunkt i det foreldrene faktisk tjente, i stedenfor å sette en prislapp på barn, og si at den skal deles.

[Atmi]

Littt pussig at alle kjenner den av de i det brutte parforholdet som sitter dårligst i det.....

Da kan jeg fortelle at jeg kjenner begge deler Og til Sissi, jeg vet at der trenges to stykker til å lage et barn, og at begge har et ansvar. Derfor syns jeg også det er riktig å dele dette ansvaret - likt. Den som ikke har barnet hos seg må betale den andre slik at utgiftene blir delt likt = det er rettferdig. Jeg tror ikke jeg helt forstår hva du legger i ansvar. Men å være tilstede som person i et barns liv kan ikke erstattes av ekstra tusenlapper, eneste måten å dekke dette behovet på er å være tilstede. De økonomiske utgiftene er de økonomiske utgiftene, og det er også dette bidragsreglene handler om. De psykiske og emosjonelle behovene kan ikke ivaretas gjennom en økonomisk reform.

Så jeg mener nok fortsatt akkurat det jeg mener. jada, der er helt sikkert mange fedre der ute som ikke bidrar så mye de skulle ha gjort, og der er akkurat like mange mødre der ute som utnytter faren og systemet alt de makter. Så slik er ståa, og nok begrunnelsen for behovet for det nye bidragssystemet. Jeg kan ikke særlig om det nye systemet, men etter mitt hode er det jeg har sett bedre enn det andre, selv om noen av tingene er merkelige der også. Men - for meg er det viktigste dette at de faktiske utgiftene, etter fratrekk av støtteordninger, deles på begge foreldre. At inntekt har noe å si - vel etter mitt hode skulle det ikke hatt noe å si, men greit nok. At 100 000 i forskjell ikke har noe å si syns jeg er helt greit - ettersom jeg ikke syns det burde hatt noe å si om der var en million i forskjell. Jeg syns at foreldren selv skal få lov å bidra med det ekstra foreldren ønsker jeg.

Ja, der er nok mange utestående millioner. Av to grunner - noen sluntrer unna allerde med det gamle systemet. Noen fordi de er slik og ingen systemer vil kunne tvinge dem til å betale om de ikke vil. Enda noen få sluntrer faktisk unna fordi de syns de gamle reglene var så utrolig urettferdige at de ikke var villige til å betale det. Kanskje dama sa hun gikk på piller, så gjorde hun ikke det, kanskje... kanskje der er blitt gjort feil fra begge sider og ikke bare far er den store symdebukken i alle tilfeller. Og kanskje mor selv vet best hva barnet trenger, men kanskje far og vet det ettersom han tross alt er far. Mor kan ta en telefon en gang i blandt. Utover det, når du prater om menn som slår, bidragsreglene kan ikke lages på grunnlag av at alle menn er psykopater og slår - her må i tilfelle andre regler inn., Bidragsreglene bør tilrettelegges gjennomsnittspersonen - og gjennomsnittspersonen gjør stort sett hva som helst for å ivareta barnet sitt på beste måte. Hvorfor skal da denne personen suges for penger som gjør han ikke har muligheter til å danne seg et verdig liv selv?

Men uansett en diskusjon som ikke lenger er viktig - det er tydelig at noen allerede har en tankemåte som er mer tilnærmet min - ettersom de nye bidragsreglene faktisk er kommet.

Atmi

Atmi

[Bettan*]

Littt pussig at alle kjenner den av de i det brutte parforholdet som sitter dårligst i det.....

Kanskje ikke så rart at man får høre det om man kjenner noen som sitter dårligst i det?

Jeg mener, vi får jo stadig vekk høre din og andre mødres mening om håpløse fedre og skjeve regler.

Poenget er at reglene er laget for å om mulig skape rettferdighet når det gjelder kostnadene ved barnet.

At det finnes fedre som ikke stiller opp og lurer seg unna, ja det vet vi og det er selvsagt trist. På samme måte som vi vet at det finnes mødre som mottar penger som overgår kostnadene for barnet, og som bruker disse på seg selv.

[Gjest gjest1]

Ogønsker å gi barna sine det beste, dersom økonomien tillater det - og andre vil vri seg unna, fordi de faktisk tenker på seg sjæl og ingen andre. Sånn vil det alltid være.

Enkelte BM vil også tenke mer på seg sjæl enn på ungene sine, og hyler opp fordi levestandarden deres går ned.

Det går i alle retninger, og uansett kan det ikke bli bra. Mennsker er noen jævla egoister, både kvinner og menn....

Nå ble jeg alene med mine tre for ti år siden, og mannen min døde så det var ikke noe bidrag å hente, men jeg fikk etterlattepensjon og barnepensjon til ungene som tilsvarte omtrent minstebidrag. Selv om min mann tjente bra. Heldigvis hadde han gjeldsforsikring....

[Pusekatt]

En videreføring av denne holdningen må være at alle som blir pensjonister skal ha det samme, uavhengig av egen inntekt.

Det må bli slutt på individuelle lønnsfastsettelser, alle med si 5 års utdannelse tjener like mye, det samme gjør alle med 3 års utdannelse.

Jeg antar at mange vil være uenig i at alle skal tjene det samme og at alle pensjonister skal få utbetalt det samme?!

Da kan man heller ikke samtidig argumentere med at alle barn koster det samme, uavhengig av foreldrenes inntekt.

Det her er jo helt latterlig!

Jo bedre råd foreldrene har, jo mer vil jeg også anta at de bruker på barna sine. Men man må da kunne gå ut fra enkelte retningslinjer for hva det koster å ha barn, uten at man dermed skal innføre slik reaksjonære likhet-for-alle-prinsipper som du beskriver her?

Eksempel: et barn MÅ ha en parkdress til å ha på seg ute i barnehagen. Et barn KAN GJERNE ha to parkdresser, slik at barnet alltid har en ren og tørr parkdress. Samme med klær ellers. Man MÅ ha 3-4 bukser. Men man KAN GJERNE ha 12.

Disse "overskuddstingene" supplerer man jo med etter evne.

Men jeg skjønner at det er langtfra alle "delte" familier hvor mor og far greier å samarbeide optimalt om slike ting.

[Gjest Sissi]

Dette handler ikke om 3 eller 12 bukser. Det handler om prinsipper.

Dersom man mener at alle skilsmissebarn koster det samme så er det logisk at man også mener at alle pensjonister koster det samme.

Enhver har ansvar for sine/sitt barn. Det betyr også at en BY skal bidra økonomisk i hht. sin inntekt, ikke i hht. BMs inntekt. Hvorvidt BM tjener mye eller lite er irrelevant dersom begge foreldrene skal ha et selvstendig økonomisk ansvar for sine barn. Det nye regelverket fraviker dette prinsippet, og legger til grunn at BY er ansvarlig i forhold til BMs inntekt.

For å trekke en parallell: Det har vært mye snakk om at far må få egne, selvstendige rettigheter ved fødselspermisjon. Det anses som viktig at han har rettigheter uavhengig av mor. Men når det gjelder bidrag, da skal han ikke det lenger......

Å lage et regelverk som kun fungerer for de "veltilpassede" er ansvarsfraskrivelse fra myndighetenes side. Når man i tillegg lager et regelverk som forverrer situasjonen for en del så er det ganske hårreisende. Selv om "en del" kanskje ikke er så mange så blir situasjonen enda værre for disse. Burde man ikke bestrebe seg på å lage et regelverk som kan fungere greit, også for de som faller utenom "normalen"? Eller skal man lage et regelverk som straffer kvinner som har barn med voldelige/psykopatiske menn ut fra prinsippet om at "når de er så dumme så kan de ha det så godt"?

Ideelt sett burde selvsagt foreldrene samarbeide. I den virkelige verden vet vi (iallfall noen av oss) at det gjør ikke nødvendigvis foreldre som har gått fra hverandre. De perfekte der ute kan selvsagt sette seg på sin høye hest og anklage oss mindre perfekte, men det hjelper faktisk ikke på den konkrete situasjonen.

[Tvilling76]

Et vennepar av oss har en datter på 3 år. For 2 år siden gikk de hver sin vei. De har datteren annenhver uke - hele året. Slik har det alltid vært, og det fungerer svært godt. Alle utgifter deles 50/50, også barnehagen. Ved brudd flyttet mor ut av byen. Barnehagen datteren går i er den der mor bor. 3 mil unna. 12 mil hver dag ekstra for far å kjøre de ukene han har datteren. Mor jobber der far bor, men nekter likevel å bytte barnehage. Far mister 2 arbeidstimer hver dag de ukene han har datteren. Disse jobbes inn uken etter. Må mor jobbe sene kvelder har gjerne far datteren noen ekstra timer.

Mor får barnetrygd da hun står som forsørger. Dette nekter hun å trekke fra på kostnadene for barnehagen. Disse pengene mener hun er øremerket henne som mor. Både mor og far tjener ca 250.000,- i året. (Det skiller kanskje 1000,-).

Faren måtte etter de gamle reglene likevel betale barnebidrag fordi moren NEKTET å signere avtale på at de hadde delt omsorg.

Nå etter de nye reglene slipper far det. Nå slipper far å finansiere mors dyre klesvaner. Han har også krav på 50 % av barnetrygden! Hurra for ny lov!

[Bettan*]

Liten avsporing men.....

moren NEKTET å signere avtale på at de hadde delt omsorg.

Her tror jeg det er store mørketall. Hadde vært morsomt å vist hvor mange mødre som nekter å la far få delt omsorg for barnet.

Man sier at det er mange fedre som ikke vil ha noe med barna sine å gjøre, og det stemmer nok desverre

men jeg tror også det er mange mødre som tvilholder på sine barn og nekter far å få like stor innflytelse over barna. For at det følger med en del økonomiske goder ved å ha omsorgen er det liten tvil om og dette vet mødrene. Da er det veldig enkelt å si at far er sånn, far gjør slik, far er ikke til å stole på og far vil ikke ha ansvaret for sine barn.

Søster'n min sier det rett ut hun, pengene hun får ved å ha ene omsorgen anser hun som "sine" fordi hun er mor.

[ellapille]

En ting som jeg synes er urettferdig er at når faren i mitt tilfelle ber om endring av barnebidrag også må jeg være med å betale 750,-kroner ,altså halvparten av hva det offentlige tar for å behandle saken.

Faren her har sett sønnen sin 7-8 ganger på 15 år,gadd ikke å være med å betale konfirmasjonsutgiftene,tannregulering,polenturen som 10 klasse har,mopedopplæringen eller noen ting.

Det kommer ikke julepresanger,bursdagspersanger eller så lite som et kort i posten.

Han jobber og jeg går for tiden på trygd også skal jeg belastes med et gebyr for noe han har bedt om.

Det synes jeg er steika urettferdig.

Dette synes jeg ikke henger på greip idet hele tatt.

[Gjest Tex]

Enig med deg ellapille.

[Atmi]

En ting som jeg synes er urettferdig er at når faren i mitt tilfelle ber om endring av barnebidrag også må jeg være med å betale 750,-kroner ,altså halvparten av hva det offentlige tar for å behandle saken.

Faren her har sett sønnen sin 7-8 ganger på 15 år,gadd ikke å være med å betale konfirmasjonsutgiftene,tannregulering,polenturen som 10 klasse har,mopedopplæringen eller noen ting.

Det kommer ikke julepresanger,bursdagspersanger eller så lite som et kort i posten.

Han jobber og jeg går for tiden på trygd også skal jeg belastes med et gebyr for noe han har bedt om.

Det synes jeg er steika urettferdig.

Ja, det er kjempeurettferdig. Det blir alltid urettferdig når den ene parten, enten det er mor eller far velger å manipulere eller ikke ønsker ta sin del av ansvaret. Det beste hadde vært om alle var redelige og ærlige., Men desverre er verden ikke slik. Likevel kan det ikke være riktig at de som faktisk er ærlige og redelige skal måtte lovtefestet betale i tilfelle de er skurkene - det blir helt feil.

Der må i tilfelle andre regler inn i slike tilfeller. Dem som vil snike seg unna har mulighet til det uansett hva regelverket sier.

Atmi

[Gjest Turi]

...alle kjenner noen som sitter dårligst i det blir det sagt. Vel - jeg er sambo med en pappa og BY som sitter best i det av de to. Han har høyest lønn (ikke mye høyere enn BM), og med de nye bidragsreglene sitter han også igjen med netto mest i lommeboka etter å ha betalt bidrag.

Det medfører at mine innlegg blir oversett av alle dere her inne, som kun vil krangle om de sakene der ting ikke blir rettferdig (dvs. der BM ikke får nok penger). Sytete kaller jeg det!

Og ja - jeg oppfatter det slik at de nye bidragsreglene er ment slik at BY også skal legge i litt ekstra midler til spesielle ting, som slalåmkurs, sykkelkjøp etc. BM skal holde barnehage, SFO og løpende utgifter til barnet.

Er det rettferdig å dele barnets kostnader 50/50?

Ja - det kunne det vært. Om begge foreldrene bestemte hva som skal brukes på barnet, og om barnetrygd ble trukket fra summen før delingen. Men fakta er vel ofte at BM bestemmer hva som skal brukes på barnet, er det ikke? Og dersom BY skal betale 50% av det som BM til enhver tid mener er "kostnader" for barnet, blir det rimelig uoversiktlig. Dersom BM i tillegg får barn med ny sambo (tenkt eksempel) som har god økonomi, og de vil bruke masse penger på begge barna - er det fremdeles riktig at en BY skal sitte og betale 50% uten kontroll? Nei- tanken er god, men jeg tror det ville blitt like urettferdig som alle andre systemer.

Og dersom det er slik at foreldre med mer penger bruker mer på barna enn de foreldrene som tjener mindre... Hvorfor skal da ikke BMs inntekt telle med i regnestykket? Nettopp BMs inntekt+BYs inntekt, vil jo da være nødvendig for å vite hva barnet skal ha.

Jeg må si jeg syns de gamle reglene var urettferdige. Jeg syns de nye også kan være det. Kanskje burde vi endt opp midt i mellom. Men det ER vanskelig å lage regler som passer for alle, fordi hver skilsmisse er ulik.

Dersom BM og BY kunne beholde et godt samarbeidsklima og la være å flytte 100 mil fra hverandre og alltid skylde på motparten for dårlig samarbeid, ville mange problemer være løst. Og kan man samarbeide om barnets beste, opprette en privat bidragsordning til begges felles beste, bo i nærheten av hverandre, og ha barnet sitt i fokus, slipper man faktisk å tenke på disse reglene overhodet. Det er ALDRI bare den ene personens skyld.ALdri - aldri - aldri.

~Stemor som betaler for sitt stebarn med glede, som har et godt forhold til stesønns mor *glansbilde og uinteressant*

[Bettan*]

Amen!

Knallbra innlegg Sissan :D

[Gjest Sissi]

Atmi: lover og regler lages på alle samfunnets området for de som IKKE er ærlige og redelige! Hvis alle var greie og snille og betalte sin skatt og parkerte lovlig og ikke stjal, ja da trengte vi ingen lover! Når det nå er slik at mange ikke betaler sitt bidrag frivillig, ja så må vi faktisk ha lover for dette og!

Sissan: du sier mye fornuftig men det ødelegges faktisk av holdningen at alenemødre syter fordi vi påpeker skjevheter ved det nye systemet. For å si det sånn, jeg har med vilje verken sagt hva jeg hadde krav på før og heller ikke hva jeg har krav på nå. Nettopp fordi jeg mener at dette er en prinsipiell debatt.

Det er forskjell på at begges inntekt skal telle med i fastsettelsen av bidraget, og slik det har blitt nå, at BYs bidrag er avhengig av BMs inntekt. Dermed er BYs egne forsørgeransvar fjernet.

Helt enig med ellapille ang gebyret også, på et område som er så ømfindlig for mange og hvor regelverket nå er meget komplisert, så skal man altså måtte betale gebyr for å få hjelp av det offentlige. Dette kan brukes som "terrorvåpen" mot den andre, fordi det er så mange forutsetninger som kan endre seg så ofte at det å be om endret bidrag ofte er en smal sak. Det kan også virke slik at man faktisk ikke får det bidraget man burde hatt, fordi man ser seg ikke råd til å betale gebyret for evt. ny fastsettelse.

I en ideell verden så hadde ikke foreldre kranglet etc. Eller - for å si det sånn: i en ideell verden så hadde ikke foreldre gått fra hverandre, de hadde levd lykkelig sammen i all sin dag. Nå lever vi ikke i en ideell verden, og dermed må vi faktisk ha lover som regulerer også dette.

[Gjest sexysadie]

Tror nok at d framover vil stå "far ukjent" i papirene til barna; fordi d vil lønne seg økonomisk for kvinnene.