død av blodkreft han ikke visste om

[Gjest nupp]

her er min historie:

Jeg hørte noen ringte og visste før jeg tok telefonen at det var noe grusomt. broren min sa på en pen måte (ikke som jeg forteller) at pappa lå i koma på sykehuset på cuba og at han kom til å hastereise ned dit om 2 dager. og at legene hadde sagt at han max hadde 7 dager igjen å leve. jeg reagerte med å bli voldsomt lei meg, men etter å ha tatt meg sammen igjen, sa jeg til broren min at jeg ville bli med. så da ordnet vi haste visum og dro ned. var helt forferdelig å se pappa i koma. jeg gråt så mye at jeg ikke fikk ut noen ord (de sa han kanskje hørte hva jeg sa). så gikk det 3 dager hvor. de 3 dagene begynte organene hans å svikte og ingen av legene visste hva det var. den 4. dagen kom lab resultatene og han hadde en sjelden form for aggresiv blodkreft. men da var kroppen for svak til å gjennomføre cellegift. så fikk de tak i et apparat som renset kroppen hans for gift den 5. dagen. da var legene veldig positive. de sa at nå var sjansene hans enda større for å overleve, så selvfølgelig ble vi overlykkelige. fra 1-10 var sjansene hans 8 sa dem. da var han mer bevist enn tidligere, så han rørte på beina, snudde på ansiktet osv. så jeg snakket til han og sa jeg var glad i han. beste pappaen i verden den 6. dagen klokka 9 lokal tid ringte legene og sa vi måtte skynde oss på sykehuset. jeg visste da hva som hadde skjedd, men håpet det ikke var sant så ble vi sendt inn på kontoret til legen hvor de sa at kreften hadde angrepet hjerte hans og at han var død. jeg begynte å gråte, men ville se at det var sant, så vi fikk se han. han var helt hvit og kald.. hvorfor hvorfor oppdaget ingen det før???? hvorfor!!!!!? jeg er sint og lei meg. sint på norske leger som ikke har oppdaget kreften hans til tross for blodprøve og beinmargprøver!!! jeg har lyst til å takke legene hans ironisk for dødsfallet, men jeg skal ikke gjøre det.

jeg var kjempeglad i pappa. sto han veldig nær.. min kjære pappa. han døde 30.04.11 i 9-10 tiden lokal tid

[Gjest nupp]

er det noen som vet når odduksjons rapporter kommer? det har nå gått 3 måneder siden de tok prøvene. jeg har sittet å ventet på denne hele tiden. ble lovet den over mail.

[Tullamore Dew]

Kondolerer så mye, dette var veldig trist lesing. Det er ille å miste noen som står en nær, men på denne måten så blir det så mye verre. Det er så mange hva om og hvis, hvis de bare hadde tatt flere prøver, sjekket grundigere. Det er vondt å føle at det er noen som har skylden, at om noen hadde gjort jobben sin, kunne dette vært unngått.

[AnonymBruker]

Dette var trist lesning.

Jeg håper at du, oppi all sorgen, tenker på at faren din slapp å vite om diagnosen. Han levde som om han var frisk til det siste, og det må jo være godt å tenke på.

Kondolerer så mye!

[pratesyk]

Kondolerer så mye! Dette var virkelig trist å lese

masse gode varme tanker til deg og familien!

Jeg vet ikke hvor en obduksjonsrapport kommer, men vet at det kan ta flere måneder. og om du skal ha det på mail så må den jo skannes inn. Er kanskje lurt å ringe og høre hvor langt de har kommet.

Endret 2. august 2011 av pratesyk

[Gjest nupp]

takk for støtten

grunnen til at den blir via mail, er at han døde på cuba og de ville ha det sånn.. jeg synes det virket rart, men han lovet det da. ja, jeg kan jo ringe, men de er ikke så flinke i engelsk og tidsforskjellen er på 6 timer. det koster rundt 12 kroner minuttet. men ringer hvis det tar merkelig lang tid

Endret 5. august 2011 av nupp

[Gjest Ms. Raggsokk]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Ms. Raggsokk, moderator.

[AnonymBruker]

Da mitt barnebarn døde her i Norge tok det ca 6 mnd før dødsattesten kom. Vet ikke hvordan det er på Cuba, men kanskje det er noe av den samme tiden.

[Gjest nupp]

tenkte jeg bare skulle lufte tankene mine.. er godt å skrive ned ting. kanskje det ikke er rette plassen, men det driter jeg i.

kjøpte en fin gravstein . den passet så perfekt de ved siden graven til pappa valgte samme gravstøtte som meg. det er juks! hehe. bare fordi de så min eller pappa sin da.

kjenner julen kommer til å bli vanskelig uten verdens beste far. har blitt lettere å takle sorgen. selv om jeg ikke helt kan tro det. lite visste jeg om at da jeg besøkte han i mars var den siste gangen han vinket farvel til meg. jeg husker smilet, det småtriste ansiktet hans og hånden hans. jeg vet min far var lykkelig den tiden før han døde. til tross for trusler fra kona. det er jeg veldig glad for :hjerte: