Dere som hadde under middels karakterer

[AnonymBruker]

Dvs dere med C eller dårligere i snitt. (dårligere enn 2.5 gammel skala) Hvordan gikk det med dere når dere begynte å søke jobb og karrieren videre. Er ikke så interessert i å høre fra dere med A-B snitt de kan jeg lese om overalt.

Har ikke så gode karakterer selv (C-D snitt) så lurer på hvordan dere klarte dere?

Fortell gjerne, hadde vært moro og inspirerende om det finnes noen der ute som hadde klart å skape en god karriere uavhenig av karakterer.

[AnonymBruker]

Karakterer har aldri vært et spørsmål.

[AnonymBruker]

Karakterer har aldri vært et spørsmål.

Det er sikkert fordi du har perfekte karakterer da.

[AnonymBruker]

Det er sikkert fordi du har perfekte karakterer da.

Men det vet jo ikke de som intervjuer!?

[Gjest Katten.]

Erfaring og personlige kvaliteter > karakterer.

Har du en god CV, en god søknad og presterer bra på intervjuene, bryr de fleste seg ikke om karakterene.

[Wonders]

Stemmer de titter på fravær, oppførsel og noe gjennomsnitt.

Min CV omhandler erfaring, alle jobboppgavene jeg hadde, alt ettersom hva jeg søker på. Er det kontorjobb styrer jeg det i retning kontor. Er det butikkjobb snakker jeg mer om ansvar, kundeservice osv...

Personlig vet jeg at min holdning, positive vesen og erfaringer veier mye mer enn at jeg ikke var flink i historie. Jeg er ingen akademiker, så vil jeg heller ikke bli kjernefysiker.

[AnonymBruker]

Erfaring og personlige kvaliteter > karakterer.

Har du en god CV, en god søknad og presterer bra på intervjuene, bryr de fleste seg ikke om karakterene.

Enig i det, men som nyutdannet da har man jo ikke så mye erfaring.

Hva om C-D karakterene er det eneste man kan vise frem?

[Gjest Katten.]

Enig i det, men som nyutdannet da har man jo ikke så mye erfaring.

Hva om C-D karakterene er det eneste man kan vise frem?

Jeg er under utdanning, men har fortsatt en dritlang CV. Ekstrajobber, verv, frivillig arbeid ++++

F.eks. var det ei her - for en stund siden - som skrev at faren hennes hadde ansvaret for å ansette nye advokater, i et ganske lukrativt firma. De valgte heller de som hadde jobbet på siden over de som hadde bare toppkarakterer.

Det å se en student som har studert i x antall år, men aldri hatt en feriejobb er fantastisk turn-off.

[Genesis]

Jeg er under utdanning, men har fortsatt en dritlang CV. Ekstrajobber, verv, frivillig arbeid ++++

F.eks. var det ei her - for en stund siden - som skrev at faren hennes hadde ansvaret for å ansette nye advokater, i et ganske lukrativt firma. De valgte heller de som hadde jobbet på siden over de som hadde bare toppkarakterer.

Det å se en student som har studert i x antall år, men aldri hatt en feriejobb er fantastisk turn-off.

Det kommer jo helt an på bransje! Jeg vet hvertfall at de største og mest anerkjente innen økonomi/juss kun ansetter folk med A-B snitt. Alt annet går rett i søpla, uavhengig av annen erfaring.

Ingen feriejobb synes jeg høres rart ut. Jeg kjenner INGEN studenter som ikke har arbeidserfaring, og jeg kjenner ganske mange, også i alle mulige bransjer/linjer.

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på bransje! Jeg vet hvertfall at de største og mest anerkjente innen økonomi/juss kun ansetter folk med A-B snitt. Alt annet går rett i søpla, uavhengig av annen erfaring.

Ingen feriejobb synes jeg høres rart ut. Jeg kjenner INGEN studenter som ikke har arbeidserfaring, og jeg kjenner ganske mange, også i alle mulige bransjer/linjer.

Ja, men det varierer. Ikke alle som ser noe særlig på karakterer. Men konsulentselskaper vektlegger ofte det ganske heftig, kanskje det er det du sikter til? Man bør ha et rimelig godt snitt for å komme rett inn i Deloitte, Bekk osv. rett fra høyere studier.

Og så er det en del som vektlegger det i forhold til arb. erfaring. Dvs, lite eller ingen arbeidserfaring, så kan det hende de ser veldig mye på det hvis man ikke har verv, frivillig arbeid osv. som også kan telle inn som erfaring. For noe må de jo vurdere uansett, og står utdannelsen "alene" så blir det jo den som vurderes.

Uansett så bør man jo aldri være redd for å søke et sted, med mindre det opplyses om at det bare ønskes kandidater med toppkarekterer (som i konsulentbransjen).

[Genesis]

Ja, men det varierer. Ikke alle som ser noe særlig på karakterer. Men konsulentselskaper vektlegger ofte det ganske heftig, kanskje det er det du sikter til? Man bør ha et rimelig godt snitt for å komme rett inn i Deloitte, Bekk osv. rett fra høyere studier.

Og så er det en del som vektlegger det i forhold til arb. erfaring. Dvs, lite eller ingen arbeidserfaring, så kan det hende de ser veldig mye på det hvis man ikke har verv, frivillig arbeid osv. som også kan telle inn som erfaring. For noe må de jo vurdere uansett, og står utdannelsen "alene" så blir det jo den som vurderes.

Uansett så bør man jo aldri være redd for å søke et sted, med mindre det opplyses om at det bare ønskes kandidater med toppkarekterer (som i konsulentbransjen).

Absolutt! Det er vel og bra med deltidsjobb, og spesielt hvis den er relevant i forhold til bransejen. Allikevel mener jeg at når man studerer, bør nettopet det være hovedfokuset. Jobbe skal man gjøre resten av livet. Det er stor verdi i å bygge opp et godt faglig fundament. Personlig hadde jeg nok heller ansatt en med B-snitt og ingen erfaring, enn en med D-snitt og masse erfaring. Rett og slett fordi vedkommende må være istand til å jobbe med de problemstillingene man treffer på i jobben, og løse disse på en hensiktsmessig måte. Da tror jeg et godt snitt predikerer dette bedre enn div. verv som har liten relevans (Er masse tulleverv man kan ta på forskjellige studentinstitusjoner for å bygge CV).

Klart har type verv også mye og si. En stilling høyt oppe i en ideel ungdomsorganisasjon eller lignende vier samf.engasjement, og vil selvsagt være bedre enn å lede bartenderutvalget på samfundet.

[AnonymBruker]

Jeg har over gjennomsnittet karakterer, men hos meg ville de ikke se vitnemålet mitt engang av en eller annen grunn. De var mest interessert i attester og referanser.

[AnonymBruker]

Jeg har under gjennomsnittlige karakterer- fikk D på masteroppgaven. Karakteren kan jeg riktignok stå for og forklare hvorfor ble som den ble, men jeg har aldri måtte fremvise karakterutskrift.

Har aldri stått uten jobb- jobbet som journalist i en av landets største aviser, som kommunikasjonsrådgiver og informasjonskonsulent. Har danket ut hundrevis av andre i intervjuer, takket nei til en sjefsstilling- og blitt oppringt av bedrifter som ønsker at jeg skal søke på deres utlyste stillinger.

Med unntak av advokatjobber og de typiske karakterbransjene som noen over her nevner, er min oppfatning av at karakter er underordnet. Det at du HAR en mastergrad er ofte det viktigste i offentlig sektor- utsilingen skjer på andre faktorer. Jeg kom forresten til siste runde hos en privat bedrift med 90 andre søkere- da jeg ikke fikk jobben, gikk det på helt andre ting enn karakterene.

Så: helhetspakken er det viktigste. Jeg har hatt mange verv i frivillige organisasjoner, vært med i X antall studentforeninger og prøvd meg som både det ene og det andre. I tillegg har jeg dreisen på jobbintervjuer og en mild og omgjengelig personlighet. Nytter ikke med straight A's hvis du sitter på intervju og ser i gulvet,avbryter intervjueren eller har på deg joggesko;)

[Gjest Katten.]

Har nettopp vunnet over 440 andre søkere i en ganske lukrativ jobb. Det var aldri snakk om karakterer, selv om jeg hadde studier relevant for jobben.

Venter bare på å høre om jeg får en av de fem stillingene, og vi er 15 igjen.

En gjennomgående god CV, velskrevet og mye erfaring, samt to jobbintervjuer hvor jeg solgte meg selv bedre enn luksusprostituerte fikk meg så langt.