Sosial kameleon??

[waco]

Når man endrer atferd så endrer man også seg selv....

Uansettt så vil man jo alltid være i forandring....hele tiden.... man vokser jo...

De fleste vil jo være litt smartere idag enn de var igår...

Waco

[Tusenfryd]

Der er du kanskje inne på noe, waco - men "seg selv" er jo mer enn atferd. Det er også den du er inni deg - og hva er det psykologene sier - det tar 11 år å endre seg. Grunnleggende er vi nok de samme...

Men at jeg er smartere enn i går - helt klart!

[CeNedra]

men waco, selv om man er smartere i dag enn i går så har man allikevel en personlighetskjerne som er nogenlunde stabil. Den forandrer seg ikke så lett.

[Gjest Marina]

Akkurat sånn har jeg det og, Imar. Jeg tilpasser meg de jeg er sammen med og tenker at det er bra jeg er sosialt tilpasningsdyktig. Men som deg har jeg også begynt å lure på om det egentlig er en svakhet. Er jeg feig? Hvorfor skal jeg tilpasse meg hele tiden?

Selvfølgelig, hvis man besøker et miljø, det være en bygdefest eller et coctailselskap på bestevest, må man jo tilpasse seg. Man spiser maten der man kommer! Men hva når man er sammen med veninner, bare to og to? Jeg tilpasser meg så veldig etter hvem jeg er sammen med. Tror det er av frykt for å støte vedkommende, eller av frykt for ubehagelige, underlige situasjoner. Så tenker jeg: Hvorfor skal alltid jeg tilpasse meg mens de kan være seg selv hele tiden uten å tenke på dette siden jeg allikevel tilpasser meg.

Da kan man tilslutt begynne å lure hvem er egentlig jeg?

På tross av slike dystre og innviklede tanker, tror jeg det er en fordel å kunne lese situasjoner og tilpasse seg. Så lenge man ikke går altfor mye på akkord med seg selv. Det er vel det som er faren i det hele?