Feriere sammen med annen familie.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet å hatt med meg den familien på hytten min.

[AnonymBruker]

Siden det er deres hytte kan du jo godt si at "slik gjør vi her", de fleste barn forstår at andre regler gjelder hos andre mennesker, men jeg synes faktisk ikke du har noe som helst med hvordan andre oppdrar barna sine. Nå er ikke jeg enig i dine venners oppdragelse slik du beskriver den, så jeg kan godt forstå at du ikke ønsker det slik, men jeg må si at hadde jeg blitt invitert på hytta til noen og nærmest fått en liste med hvordan DU vil at jeg skal oppdra mine egne barn mens vi er der så hadde jeg latt være å komme. Greit nok at man ikke skal ødelegge andres ting og jeg synes også det er helt greit å si f.eks. "her i huset spiser vi ikke før alle har forsynt seg" osv, men jeg synes du tråkker langt over streken ved å ønske å bestemme at andre barn skal tvinges til å takke for maten (er det ordene de lirer av seg som er viktigst, og ikke meningen bak?), eller hvor mye de skal få lov å spise (jfr at de er sultne igjen rett etter middag). Foreldre oppdrar barna sine ulikt og liker du det ikke får du heller la være å feriere dem, så enkelt er det.

Så hvis barna til gjestene mine sparker katten og får lov av foreldrene, så kan jeg ikke si noe fordi da blander jeg meg inn i oppdragelsen?

[AnonymBruker]

Jeg har vært på hyttetur med folk som ikke oppdrar ungene og aldri mer!

På hytta var det på det meste 10 unger. To av dem klarte å lage det ukoselig for både barn og voksne fordi de aldri ble snakket til for noe.

Da de reiste sukket alle ganske lettet og resten av uka ble avslappende for alle selv med 8 barn. Til tider merket vi dem ikke fordi de tegnet, spilte spill, badet, osv.

Det er vel sånn det skal være? Koselig for alle.

[Gjest Gjest]

Siden det er deres hytte kan du jo godt si at "slik gjør vi her", de fleste barn forstår at andre regler gjelder hos andre mennesker, men jeg synes faktisk ikke du har noe som helst med hvordan andre oppdrar barna sine. Nå er ikke jeg enig i dine venners oppdragelse slik du beskriver den, så jeg kan godt forstå at du ikke ønsker det slik, men jeg må si at hadde jeg blitt invitert på hytta til noen og nærmest fått en liste med hvordan DU vil at jeg skal oppdra mine egne barn mens vi er der så hadde jeg latt være å komme. Greit nok at man ikke skal ødelegge andres ting og jeg synes også det er helt greit å si f.eks. "her i huset spiser vi ikke før alle har forsynt seg" osv, men jeg synes du tråkker langt over streken ved å ønske å bestemme at andre barn skal tvinges til å takke for maten (er det ordene de lirer av seg som er viktigst, og ikke meningen bak?), eller hvor mye de skal få lov å spise (jfr at de er sultne igjen rett etter middag). Foreldre oppdrar barna sine ulikt og liker du det ikke får du heller la være å feriere dem, så enkelt er det.

Mye enig i det du skriver. Det er en hårfin balanse i hva som er ok å si fra om og hva som ikke er det. Enig i "min hytte, mine regler" men å kreve at andres unger skal takke for maten er i mine øyne å gå over streken. Om de tar av din mat uten å spørre eller de forsyner seg (når det er du som serverer) uten at det er sagt værsågod mener jeg du kan si fra om.

For øvrig må jeg si at jeg hadde kviet meg for å dra på ferie med denne gjengen.

[Gjest Gjest]

De går gjerne i mine private ting og herjer og ødelegger, event. spiser det som er spiselig i vesken eller bagen min. ("De trodde bare at det var deres, sier de") Men når det blir tatt fra, så bryr de seg ikke, og går rett i vesken min og tar det når vi har snudd ryggen igjen)

Hadde noen andres unger (eller mine egne) gjort noe slikt hadde jeg blitt dritsur. Helt uakseptabelt spør du meg. Jeg hadde sagt fra.

[elisabeth30]

Jeg synes du bør avklare med foreldrene FØR dere drar hva slags oppførsel du forventer av dem og barna. Hvis de da ikke ønsker å reise har du jo løst problemet. Jeg hadde nemlig overhodet ikke orket det der - ei heller oppdra andres barn. Jeg hadde rett og slett ikke giddet i MIN ferie.

Men siden du nå insisterer på å bruke din ferie på å oppdra andres barn bør du fra starten av fortelle dem hva slags regler som gjelder i DITT hus: ingen løping mellom beina på de voksne, ingen får begynne å spise før alle er satt til bords, man må spørre pent, og aller helst sin egen forelder dersom det er noe en vil. Men jeg kan garantere deg at du får ingen suksess med dette med mindre du snakker med de voksne først!

jeg har ingen barn, men opplevd mye rart med barneoppdragelse og er helt enig med dette som står her! lykke til

[Kosemose]

Jeg hadde ikke giddet å sette vennskapet på spill på denne måten, men hadde for evig og alltid unngått felles husholdning med denne familien! Hvordan du skal få en hyggelig hyttetur er meg en gåte, og da blir vel litt av vitsen borte? Samtidig har de fleste lav terskel for at andre skal blande seg i barneoppdragelsen, og det høres jo ut som de har en filosofi, selv om den høres helt bak mål ut.

Hvis du MÅ bo sammen med dem, får du ta forhåndsregler; gjem godtet du vil spare på på soverommet, eller sett det øverst i skapet. Du kan også prøve å samle alle barna (også dine, selvsagt) og si at du skal fortelle dem noen regler som gjelder på denne hytta, også velge deg ut et par punkter du syns er viktigst. Om de forlater bordet uten å si takk, så klarer du kanskje å leve med det, så lenge de ikke går i veska di og tar tingene dine?

[Arkana]

Så hvis barna til gjestene mine sparker katten og får lov av foreldrene, så kan jeg ikke si noe fordi da blander jeg meg inn i oppdragelsen?

Jeg synes det er åpenbart at man ikke lar barn ødelegge andres eiendeler eller skade dyr og mennesker, trodde virkelig ikke jeg trengte detaljbeskrive slikt for at ikke innlegget mitt skulle misforstås? Det er likevel etter min mening milevis forskjell mellom å si nei til dette og å si nei til at andre foreldre lar barna sine forlate bordet uten å si takk for maten eller spise en brødskive en halvtime etter middag. Enkelte ting blander man seg bare ikke bort i.

[kaprifolen]

Jeg hadde ikke holdt det ut!

hadde enten a) sagt at når de snakker til meg, får de være høflige og vise respekt. B) Sagt hvorfor vi ikke vil på ferie med dem, C) dumpet vennskapet.

Tror kanskje ikke jeg hadde klart å vært venner med sånne folk.

[AnonymBruker]

Jeg har en god venninne og vi har barn i samme alder.Ulik oppdragelse. Jeg har bare gjort det sånn at vi ytterst sjelden er hjemme hos oss.

Dersom hytta er deres så har dere et litt eieforhold til den. Da hadde jeg glatt sagt at sånn og sånn er reglene her. Jeg hadde ikke brydd meg om jeg snakket til andres barn. Mitt "hjem", mine regler. Her går det ann å se på hva som er viktig og mindre viktig. Jeg takler fin en ikke takk for maten dersom andre ting blir overholdt.

Leier dere hytte sammen så ta en prat med venneparet. Prøv å få til noen felles regler. Ta erfaringen og ikke ta ferie med de senere. Nå er det for sent å si nei. Dere visst jo litt i utgangspunktet.

[Rakel]

Nei, de er verdens snilleste!! Hadde aldri droppet vennskapet, er kjempeglad i dem!

Det er bare så rart dette med barna. Det er som om de ikke bryr seg, bare ler og synes det er morsomt eller overser.

Kanskje det er en måte å "overleve" på med så mange tette unger..?

Ungene er kjempegreie og kjekke som bare det, veldig koselige!

Vet at de er strenge hjemme, men når de er ute blandt folk så er det liksom helt fritt...?

[la Flaca]

Vet at de er strenge hjemme, men når de er ute blandt folk så er det liksom helt fritt...?

Kanskje de kvier seg for å irettesette ungene i alles påhør? Jeg er ihvertfall mye mer diskret når vi er sammen med andre.

Men geg har ei venninne som er stikk motsatt, som kjefter så innmari at det blir utrivelig for alle. Grunnen er at ungene hennes oppfører seg ok helt på hjemmebane, men med en gang det er noe litt utenom det vanlige som skjer, besøk ol. så er det rett ut med oppdragelsen. Vet jammen ikke hva som er verst, tror jeg hadde foretrukket uhøflige unger.

Når det er sagt så hadde jeg selvfølgelig tatt meg friheten å oppdra andres barn i mitt eget hus, eller hytte.

[FruFryd]

Nei, de er verdens snilleste!! Hadde aldri droppet vennskapet, er kjempeglad i dem!

Det er bare så rart dette med barna. Det er som om de ikke bryr seg, bare ler og synes det er morsomt eller overser.

Kanskje det er en måte å "overleve" på med så mange tette unger..?

Ungene er kjempegreie og kjekke som bare det, veldig koselige!

Vet at de er strenge hjemme, men når de er ute blandt folk så er det liksom helt fritt...?

I forhold til hva du skriver her så virker de ikke som "verdens snilleste", vennene deres har jo null respekt for dere når de lar ungene sine herje på den måten når de er hos dere, og ikke hjemme hos seg selv.

Ungene kjempegreie og kjekke som bare det? Det virket ikke slik i tidligere innlegg.