Feriere sammen med annen familie.

[Rakel]

Vi reiser på ferie med en annnen familie med 4 barn i alder 7-12 år.

Vi har det veldig fint sammen, trives og har mye gøy.

Men det er et skjær i sjøen, og det er mangelen på respekt for andres ting fra barna.

Foreldrene mener at de ikke skal "tvinges" til å takke for maten eller si unnskyld for noe. Dette er noe som skal komme naturlig..

Resultatet har vært at når vi er sammen og lager fellesmåltid, så får ikke andre spist for det blir tomt før man får satt seg ned nesten. Glass og andre ting som står i veien blir ofte knust i prosessen. (Hadde 2 flotte glasslykter sist som knustes, moren mente "de sto i veien". Ungene står ikke til ansvar, og slipper å si unnskyld eller takke for maten.)

Det blir litt kaos, især ved matsituasjoner.

Det er kjempegreie unger ellers, men dette ødelegger så mye av der som ellers kunne vært mye mer koselig.

Jeg tror ikke jeg er streng eller "prippen". Jeg forventer ingen englebarn overhode, men av og til blir dette overveldende.

Hvor går grensene her for NÅR man kan åpne munnen og ha en mening om andres barn, og hva kan man "ha lov" å si noe om?

Endret 5. november 2011 av Rakel

[Gjest Turid]

Dette er et typisk problem som blir mer synlig når man skal reise på ferie sammen. Man kan jo glatt overse slikt for en dag eller to, men om man er sammen i dagesvis, blir man irriterte! Jeg hadde ikke orket. Lar faktisk være å feriere med et vennepar av oss med barn, pga ungenes oppførsel. De får gjøre som de vil, og eier ikke respekt for voksne. Men om dere absolutt vil feriere med dem, kan dere kanskje ha egen boenhet iallfall, og forsøke å få til noen måltider med bare dere som familie? Man må jo ikke henge sammen absolutt hele tiden selv om man ferierer sammen.

[Rakel]

Det er sant! Vi pleier ofte å reise i hver vår boenhet, og da funker det fint. Vi har da mulighet å trekke oss litt vekk begge 2 familier, og det er fint.

Men nå skal vi bo sammen. Vi har stor hytte, de ønsket å være med.

[Gjest Eurodice]

Det er sant! Vi pleier ofte å reise i hver vår boenhet, og da funker det fint. Vi har da mulighet å trekke oss litt vekk begge 2 familier, og det er fint.

Men nå skal vi bo sammen. Vi har stor hytte, de ønsket å være med.

Da sier du til foreldrene at det ikke blir aktuelt før de har kustus på barna sine. Når de oppfører seg som villmenn og ikke har respekt for noen eller noe og ødelegger ting, og foreldrene ikke irettesetter dem, er det en absolutt gyldig grunn til å si nei.

Endret 15. juni 2011 av Belladonna

[LukaFrost]

Enten lar du være å reise på ferie med slike folk og du må gjerne si fra at det er pga de bortskjemte drittungene. Eventuelt kan du oppføre deg sånn som ungene mot de andre voksne. Kanskje da foreldreparet skjønenr problemet.

[#Mj#]

det er jo mye man MÅ gjøre, enten man er barn eller voksen... synest ikke det er mye forlangt å forvente at foreldrene skal ønske å lære ungene folkeskikk. og vist det er å tvinge barna til noe, så er jo alt annet man lærer dem også tvang.

jeg tror at om jeg skulle tilbrakt lengre tid sammen med denne familien så hadde begeret til slutt rent over for meg!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som fortalte barnet sitt at det ikke var nødvendig å si takk, hilse på gjester, oppføre seg med bordet eller annet som er helt normal folkeskikk. Da barnet vokste opp førte denne manglende grensesettingen til at vedkommende en dag i en alder av 14 år ble funnet bevisstløs av alkohol i grøften. Bare griseflaks gjorde at ungdommen lever i dag.

Forelderen som ikke ville sette grenser har fått klar melding fra sitt barn om at det var dette som førte til at det gikk galt og det er forunderlig å se at vedkommende som voksen både hilser, sier takk og andre ting som før var utenkelig.

[Gjest Blondie65]

Skal de være med på deres hytte må det vel gå an å si at det er deres regler som gjelder, eller de får ikke være med. Ærlig talt - det må da kunne gå an å stå litt opp for egne synspunkter? Hvorfor i alle dager skal du ferie sammen med unger uten oppdragelse?

[Rakel]

Vi har allerede sagt ja, så får prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Vi har det uansett veldig hyggelig ellers.

Det jeg lurer på er hva jeg kan si om eller til ungene uten at det blir frekt? Hvor går grensen for hvor mye man kan si..?

Kan jeg si: "Her er det sånn at ingen får begynne før alle har satt seg. F.eks. ?

Eller: Den som skriker og maser mest, får sist..?

Har dere andre forslag..? :gjeiper:

[FrøkenJosefine]

Kan du ikke innføre en "mitt hus, mine regler"-policy? Unger skjønner fort at det finnes andre regler enn hjemme der ute hvis man er klar fra starten av oppholdet..

Forklar dem grundig at her gjør man sånn og slik, feks forsyne seg en gang slik at alle får osv.. Kall dem hytteregler og at alle som klarer holde seg innenfor reglene får is til dessert, som belønning..

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du bør avklare med foreldrene FØR dere drar hva slags oppførsel du forventer av dem og barna. Hvis de da ikke ønsker å reise har du jo løst problemet. Jeg hadde nemlig overhodet ikke orket det der - ei heller oppdra andres barn. Jeg hadde rett og slett ikke giddet i MIN ferie.

Men siden du nå insisterer på å bruke din ferie på å oppdra andres barn bør du fra starten av fortelle dem hva slags regler som gjelder i DITT hus: ingen løping mellom beina på de voksne, ingen får begynne å spise før alle er satt til bords, man må spørre pent, og aller helst sin egen forelder dersom det er noe en vil. Men jeg kan garantere deg at du får ingen suksess med dette med mindre du snakker med de voksne først!

[AnonymBruker]

Jeg ville helt klart ha satt fram en del "mitt hus, mine regler" for gjengen. Nå har jeg jobbet med barn i mange år, så for meg er kommer det helt naturlig å være grensesetter for barn, men du må jo nesten bare hive deg ut i det for å gjøre ferien ok.

Vi hadde litt av de samme utfordringene med min manns sønn en periode. Mannen min var blind for guttens oppførsel, og jeg som fersk stemor holdt på å bli smågal av å omgås barnet som da var 8-9 år gammel og oppførte seg som en dårlig oppdratt 4-åring. Jeg måtte sette ned foten overfor mannen min (dengang samboer) og si at her måtte det gjøres endringer for husfredens skyld. Gutten respekterte relativt lett mine grenser, antakelig fordi han ikke var like trygg på meg som på foreldrene sine. Faren derimot måtte slite i et års tid før sønnen fikk respekt for ham igjen.

Det jeg vil fram til er at det kan godt tenkes at du vil lykkes bedre som grensesetter overfor barna enn deres foreldre vil. For barna er jo vant til at foreldrene tillater alt mulig rart. Når derimot DU, som eier hytta, sier ifra er sjansen større for at de vil respektere de nye og uvante reglene. Foreldrene deres må nok jobbe lenge med en snuoperasjon for å få til det samme som du kan gjøre på en kort ferieuke eller to.

Det er HELT greit å si fra om hvilke regler som gjelder hos dere. Så lenge du sier ifra på en ok måte og ikke bruke stygge ord eller kjefter og skriker (som jeg fort hadde blitt fristet til i den situasjonen du beskriver ) så er det ingen som har grunn til å bli fornærmet.

Ikke lokk med dessert til de som oppfører seg bra. Det kan fort bli en stygg situasjon når en av gjestene ikke har klart å komme seg gjennom nåløyet og så blir nektet dessert. DA kan nok både barn og voksne bli fornærmet.

Bare vær rolig, trygg og bestemt. Si at "vi venter til alle har satt seg før vi spiser" eller "det er ikke lov å røre maten før jg sier ifra" eller "vi må passe på at det blir nok mat til alle, derfor forsyner vi oss med to kjøttkaker første gang og så ser vi hvor mye som blir igjen til neste runde" eller "det er lov å spise så mye dere orker av knekkebrød og grovbrød, men vil dere ha noe annet utenom måltidene må dere spørre meg først" osv.

Med yngre barn hjelper det ofte å sette opp et litt overrasket fjes når de gjør noe du synes er helt på kanten, som å romstere i veska di. Se litt sjokkert på dem og spør "leter du virkelig gjennom veska mi? Det synes jeg ikke er noe greit i det hele tatt." Og så tar du veska bort. Gjentar de snokingen etter det er det lov å bli kraftig irritert og si fra på sterkere vis.

Jeg synes du skal gjøre det du synes er best. Om foreldrene reagerer og blir kritisk er det bare å være ærlig: Jeg liker å feriere sammen med dere, og barna deres er herlige, men jeg må ha visse grunnleggende regler for å kunne trives.

[Gjest Gjest]

Uten å informere noe særlig på forhånd, så innfører du "min hytte, mine regler gjelder" når dere kommer dit. Ja, det kan hende at du blir gående som "barneoppdrager" hele turen, men det får heller være, tenker jeg - du gjør det lettere for deg selv på sikt...

Det er PYTON å reise med noen man ikke har felles barneoppdragelse med. Vi har en vennefamilie vi er MYE sammen med, og det deilige der er at vi har omtrent nøyaktig samme grenser, og alle voksne kan snakke til alle barna uansett hvem sine det er - og barna forholder seg på samme måte til det uansett hvem de får tilsnakk av. DA går det an, mener jeg...

Når du har innført at det er dine regler som gjelder i ditt hus, så kan det godt hende at foreldrene til disse barna også reagerer. Om de skulle kommentere det, sier du det akkurat som det er - at siden dere har ulike regler, ønsker du at i ditt hus er det dine regler som følges.

Jeg er nok en streng mor - men jeg hadde aldri orket å reise på tur sammen med disse sånn som du beskriver dem... Hvert vårt hotellrom, muligens - men ikke i samme bolig over flere dager...

[Gjest forundret]

Jeg lurer på hvordan noen kan forvente at det skal komme naturlig for barna å si takk og unnskyld når ingen lærer dem det? Alt må jo læres.

Det er betydelig enklere å reise på ferie med noen som har samme leggetider og regler som en selv, har reist sammen med en familie med fri flyt en gang og det gjør jeg ikke flere ganger. Uansett bør dere snakke om "deres hus, deres regler" før dere drar, sånn at det ikke ender med eksplosjon en av dagene og forever uvennskap.

[FruFryd]

Jeg hadde også villet snakket med de før dere drar. Og som flere andre skriver her, det er deres hytte og da skal deres regler følges.

Disse ungene går da på skole? Der må de nokså sikkert følge de vanlige regler som alle andre unger, så det betyr at de kan om de vil.

Tar du det ikke opp nå, så risikerer du å ødelegge ferien for alle sammen. Og du kommer til å se tilbake på ferien som total fiasko og lite morsomt.

Foreldrene vet nok nokså sikkert at deres barneoppdragelse er motsatt av hva som er "vanlig", selv om de vil ha det slik. Uoppdragne unger er noe herk.

[Gjest Tirkes]

Jeg var med på en noe episk hyttetur i fjor vinter.

Med et vennepar + deres tvillinger på 9 år.

Min bror, hans kone og deres to barn på 10 og 6 år

- meg og min samboer som er barnløse.

Venneparet og bror+kone har forskjellig grenser og krav til ungene sine. Vi skulle alle 10 leie hytte sammen ved et skisted. Vi ankom sent om kvelden. Etter at barna var i seng fikk sambo og jeg en liten kort innføring av de andre fire voksne:

De fire hadde gått sammen om å forhåndsbestemme leggetid som skulle være felles, regler for snop feks.. (Min bror og hans kone har to energiske og slanke barn som har interesse for godis men som sjelden spiser mye. Resultatet er at de ikke har noen "lørdagsregel", det flyter litt ut med dem. Venneparet har unger som ødelegger apetitten sin på godis, og har derfor lørdagsregel)

..de hadde bestemt at siden det var ferie, så skulle venneparet løsne litt på snippen og tåle at det stod sjokolade på bordet og var is til dessert og min bror måtte fortelle barna sine at denne uken spiser vi ikke noe usunt før etter barneTV. De møttes med andre ord på midten og barna var informert av sine foreldre på forhånd om hva de kunne forvente. Samme med leggetid osv.

Jeg og samboer fikk liten innføring slik at vi også kunne være voksne. Ingen der i gården ville sagt noe dersom jeg hadde sagt til enten min nevø eller min venninnes sønn "Man tar ikke andre sine leker. Den må du gi tilbake" eller lignende korreksjoner.

Men det hadde kanskje vært en ide som hadde fungert for TS... dersom dette andre paret ikke virket så utrolig høytsvevende og tankeløse. Som feks å tro at oppdragelse kommer naturlig. Det må tillæres. Eller aller minst MÅ det vises. Barn gjør som de ser, når foreldrene trekker på skuldrene når ungene ødelegger noe, så selvsagt er det OK. Hadde de sett mor be om unnskyldning, tilbydt å erstatte noe eller vist noen form for skam eller skyldfølelse - så ville det smittet over til ungene hennes også.

Stakkars barn, sier jeg. Dette er jo foreldre som kastrerer ungenes sosiale antenner før de får begynt å gro skikkelig.. Lykke til, har ikke noe fornuftig råd!

[Dubbedingsen]

Vi har allerede sagt ja, så får prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Vi har det uansett veldig hyggelig ellers.

Det jeg lurer på er hva jeg kan si om eller til ungene uten at det blir frekt? Hvor går grensen for hvor mye man kan si..?

Kan jeg si: "Her er det sånn at ingen får begynne før alle har satt seg. F.eks. ?

Eller: Den som skriker og maser mest, får sist..? Har dere andre forslag..? :gjeiper:

Det kan du si. Du kan også forklare at i ditt hjem og hytte er deres regler som gjelder, og finner de seg ikke i det så kan du slå opp telt til dem ute i hagen hvor de kan bo resten av ferien. Og handle mat til å spise selv.

[AnonymBruker]

Hjelpes! Skal ikke du ha FERIE!??

Siden dette er deres hytte er det ikke noe i veien for at du tar noen husregler for både voksne og barn. Liker de det ikke så kan de jo finne på noe annet.

[Gjest Consensio]

Skriv opp hytteregler på et ark og laminer det. Ta denne med til hytten og la det gå frem at dette er hytteregler dere alltid har hatt på hytta.

Regler som, vi sitter pent ved bordet og takker for maten, respektere andres personlige ting, ikke hyling og skriking innendørs, alle skal rydde opp sitt eget rot osv.

Når det gjelder problematikken ved matbordet, så kan jo du eller mannen din være ved bordet frem til alle har fått satt seg, og dersom ungene bare tar for seg så kan dere si at nei...vi venter til alle har fått satt seg.

[Arkana]

Siden det er deres hytte kan du jo godt si at "slik gjør vi her", de fleste barn forstår at andre regler gjelder hos andre mennesker, men jeg synes faktisk ikke du har noe som helst med hvordan andre oppdrar barna sine. Nå er ikke jeg enig i dine venners oppdragelse slik du beskriver den, så jeg kan godt forstå at du ikke ønsker det slik, men jeg må si at hadde jeg blitt invitert på hytta til noen og nærmest fått en liste med hvordan DU vil at jeg skal oppdra mine egne barn mens vi er der så hadde jeg latt være å komme. Greit nok at man ikke skal ødelegge andres ting og jeg synes også det er helt greit å si f.eks. "her i huset spiser vi ikke før alle har forsynt seg" osv, men jeg synes du tråkker langt over streken ved å ønske å bestemme at andre barn skal tvinges til å takke for maten (er det ordene de lirer av seg som er viktigst, og ikke meningen bak?), eller hvor mye de skal få lov å spise (jfr at de er sultne igjen rett etter middag). Foreldre oppdrar barna sine ulikt og liker du det ikke får du heller la være å feriere dem, så enkelt er det.

Endret 16. juni 2011 av Arkana