12-åring oppe og vandrer om natta

[Gjest Eurodice]

Madrass inne på rommet til søsteren?

Har du lest fra begynnelsen?

[AnonymBruker]

Har du lest fra begynnelsen?

Jada. Jeg leste at 12-åringen har begynt å gå inn til søsteren, og legge seg i hennes smale seng. Lillesøsteren synes det er helt ok, men de sover begge dårlig fordi det er for smalt. Derfor - hva med en madrass ved siden av sengen til lillesøster? Så får foreldrene sove i fred, og 12-åringen sover sammen med noen - som synes det er greit, og kanskje heller ikke våkner ettersom de ikke ligger i samme seng.

[Gjest Eurodice]

Jada. Jeg leste at 12-åringen har begynt å gå inn til søsteren, og legge seg i hennes smale seng. Lillesøsteren synes det er helt ok, men de sover begge dårlig fordi det er for smalt. Derfor - hva med en madrass ved siden av sengen til lillesøster? Så får foreldrene sove i fred, og 12-åringen sover sammen med noen - som synes det er greit, og kanskje heller ikke våkner ettersom de ikke ligger i samme seng.

TS har skrevet mer inngående om dette i innlegg nr. 9.

[AnonymBruker]

TS har skrevet mer inngående om dette i innlegg nr. 9.

Jada, jeg leste dette også. Men en madrass kan enkelt settes langs veggen, enklere enn en reiseseng. Evt. kan sengetøyet bare rulles sammen og legges et annet sted, og madrassen bli liggende.

Hun skriver at hun er redd for at denne løsningen vil kunne gjøre at nattevandringen trekker ut i det uendelige. Det viktigste her må være at 1) jenta føler seg trygg og at 2) alle får sove. Jeg mener derfor at denne løsningen må være den beste, og jeg tror også at dersom 12-åringen føler seg trygg på at denne løsningen er der for henne om hun skulle våkne om natta, så går kanskje ting seg til etterhvert.

Jeg ville i hvertfall gått for denne løsningen, snarere enn å kjefte på henne og sette hardt mot hardt. Det virker jo som om moren har prøvd alt av "samtaleterapi".

[Gjest Eurodice]

Jada, jeg leste dette også. Men en madrass kan enkelt settes langs veggen, enklere enn en reiseseng. Evt. kan sengetøyet bare rulles sammen og legges et annet sted, og madrassen bli liggende.

Hun skriver at hun er redd for at denne løsningen vil kunne gjøre at nattevandringen trekker ut i det uendelige. Det viktigste her må være at 1) jenta føler seg trygg og at 2) alle får sove. Jeg mener derfor at denne løsningen må være den beste, og jeg tror også at dersom 12-åringen føler seg trygg på at denne løsningen er der for henne om hun skulle våkne om natta, så går kanskje ting seg til etterhvert.

Jeg ville i hvertfall gått for denne løsningen, snarere enn å kjefte på henne og sette hardt mot hardt. Det virker jo som om moren har prøvd alt av "samtaleterapi".

Jeg forstår at det må være slitsomt å ha det på denne måten, for hele familien. Jeg har ikke selv opplevd det, så jeg skal ikke mene noe om det. Men jeg vet hvordan det er å føle seg halvgal av mangel på søvn. Jeg er selvfølgelig ellers enig at man må forsøke å finne ut hva som ligger til grunn for at denne jenta ikke skulle føle seg trygg i sin egen seng.

[AnonymBruker]

ts her:

Takk for svar alle sammen. I morges fant jeg henne i senga til lillesøster. Lillesøster begynner visst nok også å få nok av denne vandringer. Hun sa storesøster hadde holdt henne våken i natt.

En mulighet er jo å legge en madrass på gulvet på lillesøsters rom. Men jeg syns dette er en nødløsning. Da har jeg på en måte sagt at det er greit at hun holder på slik, noe jeg egentlig ikke synes. Og lillesøsters rom er lite så madrass og sengetøy må flyttes ut hver gang lillesøster skal være på rommet. Og som jeg har sagt er jeg redd det til slutt blir mer en regel at hun skal ligge der.

Det med avkryssing og belønning brukte vi litt da de var små, men nå syns hun begynner å bli for stor til slikt. Det burde jo være mulig å få ting til uten premiering. Men klart, er man desperat nok prøver man det meste.

Hmm, jeg må tenke litt mer på dette.

[Redbull]

Hehe, jeg er 24 år gammel og "redd" for skapdører osv når det er mørkt!! På høsten er jeg helt håpløs! Tørr ikke så ute alene, løper opp trappa når jeg har vært nede i kjelleren, tørr ikke se ut vinduene på bakkenivå når det er mørkt. Dette er helt sykt, å jeg lar det ikke få ødelegge hverdagen min, men når jeg først begynner tenke og lar fantasien løpe løpsk, da blir jeg livredd! Bare sier at jeg forstår jenta di...

[Orcinus]

Jeg synes det var en god ide å følge henne tilbake til egen seng, og sitte der til hun sovner. Ikke prate eller noen ting, bare sitte der. Er du heldig sovner hun relativt raskt, og du kan legge deg igjen.

Du sier du har vanskelig for å sovne hvis du først har våknet. Det må du antagelig jobbe litt med. Så fremt ikke far kan følge datteren tilbake til rommet.

Og kanskje, hvis det skulle vise seg at det ligger noe mer bak enn en uvane, så kan mørket og den intime situasjonen på rommet gjøre at datteren din åpner seg litt?

Hvis det ikke er noe annet bak, men handler om mørkeredd/uvane/ensomhet etc, vil kanskje ditt nærvær i rommet gjøre at hun sovner raskt.

Lykke til!