Miranda Skrevet 13. november 2003 #1 Skrevet 13. november 2003 Egentlig har jeg et lite problem som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med... Saken er den at mannen min har gått opp i vekt, jevnt og trutt det siste året. Han ser ikke selv dette som et problem, men fikk nok et sjokk da han veide seg her for nylig... Egentlig synes jeg det er hans ansvar, - ikke mitt. Alle vet at man legger på seg når man inntar mer kalorier enn man forbrenner. Og det finnes ikke noen easy way å bli kvitt kiloene på. Hadde han bare spist grønnsaker, eller frukt. Men nei, - det unngår han om han har mulighet for det... Jeg kjøpte på et tidspunkt en god stekepanne hvor man kan steke uten bruk av fettstoff, og jeg kjøper den magreste kjøttdeigen... Stortsett tenker jeg veldig over tilbredelsen av maten. Ofte putter jeg grønnsaker inni maten, slik at det ikke er noen vei utenom... (OK, - litt utspekulert har man lov til å være) Men han har en (for)god appetitt... Det er vanskelig å motivere ham. Egentlig kan jeg ikke se hva jeg kan gjøre... Hans familie synes helt klart at det er min feil at han har gått opp i vekt...! Noen kloke råd eller tanker...?
Litago Skrevet 13. november 2003 #2 Skrevet 13. november 2003 Jeg ville ned noen kilo og la om kostholdet. Resultatet var at jeg gikk ned en halv kilo og mannen min 7! Litt flåsete svar kanskje, men saken er at de fleste menn lett går ned i vekt. Det gjelder bare å motivere dem slik du selv sier. Så lenge han selv ikke synes han bør ned i vekt så nytter det ikke å mase på ham. Du lager tydeligvis sunn mat til ham allerede. Da blir neste skritt å få ham til å mosjonere. Hvis han liker å gå tur i marka, så foreslå at dere tar dere turer hver helg. Dessuten kan en halvtimes spasertur om kvelden være koselig! Hvis han liker å danse, så begynn med det. Poenget er å ikke fortelle ham at han mosjonerer, men istedet få han i aktivitet med ting han liker. Lykke til!
Gjest Hilde K S Skrevet 13. november 2003 #3 Skrevet 13. november 2003 Du får bli passiv i sengen og sørge for at dere har sex ofte. DET er jobbing lik en joggetur det...
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 13. november 2003 #4 Skrevet 13. november 2003 Prøv å lage mindre mat + ikke ha noe annet "lett tilgjengelig" spiselig i huset. Er det ikke mer mat, så får han ikke spist så mye. De veiledende porsjonene som står på div. pakker med "ferdigmat" osv er faktisk ikke så ille - det virker lite, men det holder. Kutt ut melk, saft, feite oster osv, og bytt ut med vann og magerost. Dropp smør på skivene. Masse sånne småting utgjør ganske mye. Få ham til å bli med deg å gå tur om kvelden før dere legger dere. Litt aktivitet er bedre enn ingenting, og det er uansett en god vane som burde være mulig å lure ham til å begynne med Lykke til! (Kjenner til situasjonen...)
Eplegrønn Skrevet 13. november 2003 #5 Skrevet 13. november 2003 Unnskyld meg, men dette ble jeg pittelitt provosert av... For det første hadde det rakna for meg hvis hans familie hadde påstått at noe som har med hva min mann pakker i seg skulle være min feil :o . Det får da jammen være måte på! Ellers ville jeg passet på meg selv - etter hvert finner han sikkert ut at det blir tungt både å bevege seg og at klærne blir trange. Meg med mitt og han med sitt. Tror ikke på å forandre andre enn seg selv. Hilsen Eplegrønn
manji Skrevet 13. november 2003 #6 Skrevet 13. november 2003 Jeg synes Eplegrønn er inne på noe. For det første så er det hans business, og hans business alene om han har noen kilo for mye eller ei. Og hvis han ikke ser på det som et problem, så er det ikke det. Synes det er litt trist at til og med partneren her prøver å pirke på dette. Hadde jeg vært i samme situasjon som deg, Miranda. Ville jeg konfrontert foreldrene hans, evt. sagt det til partneren selv hva foreldrene hans synes. Men ut over det så er jeg enig i alt som har med trening å gjøre. Å motivere noen til å trene er noe av det neste en kan gjøre, uansett hva situasjonen måtte være. Å komme i bedre form og få økt fysisk og psykisk velvære, er vel aldri å forakte.
Liza Skrevet 13. november 2003 #7 Skrevet 13. november 2003 når han får sukkersyke går det nok opp et lys for ham... synd, men sant. min far har alltid vært veldig glad i mat og spist mye, ikke godteri og potetgull og den slags, men masse saus og smør og mat i det hele tatt. og veide tilslutt 120kg. og fikk masse kommentarer på vekta, men var ikke villig til å gjøre noe med det. så får han diabetes, kjøper fedon lindberg boka, slutter med sukker, poteter, saus, går ned 20kg og er i mye bedre form på alle måter. men det var først når han fikk sukkersyke at han gjorde noe med det, hadde han ikke fått det, hadde han helt sikkert ikke sluttet å spise som han gjorde!
Orthia Skrevet 13. november 2003 #8 Skrevet 13. november 2003 Jeg hadde selv en periode for noen år siden hvor jeg la på meg for mye. Jeg er min mann evig takknemlig for at han aldri klaget eller kommenterte mine nye former. Jeg var jo meget klar over vektproblemet selv. Den dagen jeg selv sa til ham at "nok får være nok", støttet han meg ved å lage sunn mat og unngå at vi hadde fristelser i huset. I ettertid har han sagt at vekten aldri plaget ham, men han likte ikke å se at jeg var ulykkelig og misfornøyd med kroppen min. *snill mann*. Det er høl i hue at dine svigerforeldre beskylder deg for å "fete opp" mannen. Ignorer dem!
Miranda Skrevet 14. november 2003 Forfatter #9 Skrevet 14. november 2003 Det kan være at det ikke er mitt problem - og det er derfor jeg aldri har kommentert det for ham. Jeg mente ikke at det ikke er MITT ansvar. Når han veide seg oppdaget han hvor mye han egentlig hadde lagt på seg. Egentlig tror jeg han vil gå ned i vekt, - men synes det er vanskelig. Vi snakket litt om det i går, - og jeg sa at han kunne starte med å spise mindre porsjoner. Som tilbehør til middagen hadde jeg laget en stor skål med råkost (revet gulrot, revet eple og litt rosiner). Han spiste faktisk endel av den (utrolig), så jeg tror han ønsker å få vekk noen kilo. Og i morges så jeg han hadde tømt det vi hadde i skapet av godteri... :-? Litago - ja, mosjonere, ja... Selv sier han at han skal begynne å sykle på treningssykkelen vi har stående. Det blir kun med tanken... Gå en tur hver kveld, har vi også snakket om. Mulig det kan la seg gjøre. Vi har også snakket om Bowling. Det er gøy, da, og noe vi kan gjøre sammen hele vår lille familie Hilde K S - Passiv sex ofte, - den hopper jeg på Bjørnsdatter - det værste jeg vet er å lage forlite mat... Så jeg tror ikke den virker for meg... Mager ost kjøper vi i forveien, - 13%, den er mager og spiselig. Man kan få dem ned i 3% men så er det ikke mye smak i den... Melk drikker vi ikke, men jeg pleier å kjøpe sukkerfri saft. Og juice... (Mye sukker i den da...) Enig i at nøkkelordet er aktivitet, aktivitet, aktivitet... (Og mindre porsjoner) Manji og Eplegrønn, jeg kan jo fortelle at jeg blir meget provosert hver gang den kommer frem - at det er min "skyld"! Det er ikke jeg som spiser, vel...! Jeg har hisset meg opp over det, - og mannen min vet hva foreldrene har sakt. Ingenting hemmelig i det. Jeg ønsker ikke å forandre ham til den bodybuilderen han en gang var. Slett ikke. Men jeg synes det er vanskelig å stå stille og se at vekten er i jevn økning. Dessuten - får han komplikasjoner vil det vedrøre oss alle sammen. Han selv, meg og vår datter. Ingen tvil om det. Det er derfor jeg tar i mot alle råd jeg kan få...
Gjest Marina Skrevet 14. november 2003 #10 Skrevet 14. november 2003 Prøv å lage mindre mat + ikke ha noe annet "lett tilgjengelig" spiselig i huset. Er det ikke mer mat, så får han ikke spist så mye. De veiledende porsjonene som står på div. pakker med "ferdigmat" osv er faktisk ikke så ille - det virker lite, men det holder. Kutt ut melk, saft, feite oster osv, og bytt ut med vann og magerost. Dropp smør på skivene. Masse sånne småting utgjør ganske mye. Få ham til å bli med deg å gå tur om kvelden før dere legger dere. Litt aktivitet er bedre enn ingenting, og det er uansett en god vane som burde være mulig å lure ham til å begynne med Si meg, klarer ikke denne mannen å lage seg mat selv? Er det slik at hvis dama hans lager små porsjoner så klarer han ikke å lage seg mer mat selv hvis han vil ha mer? Skal han sultes? Skal en kone ha som oppgave å slanke en mann som ikke er med på det selv? Det er jo direkte hårreisende! Syns du skal snakke med ham om det, si at han har blitt for feit og spør om han vil ha hjelp til å gå ned. Syns uansett ikke det er noe ide å begynne med sultekampanje! Og menn er mennesker, ikke laverestående vesener!
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 14. november 2003 #11 Skrevet 14. november 2003 Si meg, klarer ikke denne mannen å lage seg mat selv? Er det slik at hvis dama hans lager små porsjoner så klarer han ikke å lage seg mer mat selv hvis han vil ha mer? Skal han sultes? Herregud, menneske, jeg sa da ikke at han var et dyr som satt i bur uten mulighet for å finne seg noe å spise! Det er ikke snakk om at "kone skal ha som oppgave å slanke en mann som ikke er med på det selv" - det er snakk om at en kone og en mann har som oppgave å hjelpe hverandre når de trenger støtte. Jeg trodde selvsagt at dette var noe de hadde diskutert og kommet fram til at han var for tung, men at han ikke klarte å gjøre noe med det alene. Da synes jeg partneren skal stille opp og gjøre det litt lettere for ham. Syns uansett ikke det er noe ide å begynne med sultekampanje! Og menn er mennesker, ikke laverestående vesener! Du misforsto (eller jeg forklarte dårlig). Dersom han spiser for store porsjoner, så er det ikke sulting å få normale... Selvfølgelig er ikke menn laverestående vesner, men de trenger hjelp til å få til ting de også, akkurat som kvinner. Samarbeid, Marina, samarbeid. Hvis han spiste alt godteriet i skapet, så ikke kjøp inn nytt. Hvis han handler, så bli med. Skriv handleliste. Hvis han ikke er enig i at han må gå ned noen kilo, så kan du bare glemme det - det må være frivillig. Men gi familien hans klar beskjed om at det er HAN som må slanke seg, ikke du. Du har ikke ansvar for hva han spiser, men du kan prøve å hjelpe ham med å legge til rette for et sunt kosthold.
Gjest Vega Skrevet 14. november 2003 #12 Skrevet 14. november 2003 Jeg blander meg ikke opp i hvem som har ansvar for kostholdet osv. - det kan være en fordel om hele familien (dere to) har et felles kosthold. Spis fisk eller fiskeprodukter fem ganger i uka, sammen med grønnsaker og poteter. Skal love at det hjelper. Bytt ut smeltet smør med hvitsaus eller brunsaus. Spis mye kokt mat framfor stekt. Og når dere handler inn snop, så ikke kjøp i store kvanta - det må holde å ha en liten eller middels sjokoladeplate i skapet - dessuten skal ikke utskeielser være forbudt, - men alt med måte. Dersom han spiser normalt, og beveger seg litt i tillegg, vil han gå ned i vekt. Å skulle slanke seg raskt er bare tøys - ett til to kilo i måneden er nok - på et år utgjør det en del, og å slanke seg er å tenke langsiktig. Derfor; ikke stress, men gjør noen små grep, så vil det hjelpe på. Å gå en halvtime hver kveld vil si at han går ned ett kilo i måneden uten å legge om kostholdet fra det normale (men dersom han nå er inne i en sirkel hvor han overspiser, må han jo få bukt med overspisingen sin - det gjøres ved å være litt streng med seg selv noen få dager og spise litt mindre, så magesekken minsker og sultfølelsen blir normal igjen.)
Gjest sexysadie Skrevet 14. november 2003 #13 Skrevet 14. november 2003 Ville dere ha vært like forståelsesfulle hvis d f.eks var Milo som sendte inn en tråd om at han syntes at kjæresten hans var blitt for feit og måtte slankes?
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 14. november 2003 #14 Skrevet 14. november 2003 Godt poeng... Ja, men nei, men joda, men nei kanskje ikke... Tror kanskje vi kvinner er ganske opptatt av at vi skal være fine som vi er, uansett hvordan vi er, og da er det ganske graverende når en kvinne, som synes mannen sin er fin uansett, synes han har blitt for tung... Hang det på greip? En mann som hadde lagt inn et innlegg ville sannsynligvis fått huden full av kjeft og beskjed om at han ikke fortjente dama si, og at han fikk være fornøyd med det han hadde. At han ikke kunne forvente seg en supermodell osv... Andre synspunkter?
Gjest Vega Skrevet 14. november 2003 #15 Skrevet 14. november 2003 Vet ikke om jeg er enig med dette når det gjelder kjønnsforskjeller. Det er måten man spør på som er avgjørende... Dersom jeg la på meg ti kilo og samboer som ikke aner så mye om kalorier og sånt, spurte her på forumet hva han kunne bidra med for å hjelpe meg - så var det ok for meg. Jeg regner med at dere hadde svart at han kunne blitt med meg på lange gåturer... og da hadde jeg faktisk blitt kjempeglad. Vi kan da ikke unngå temaet vektreduksjon pga at noen har anorexia og andre spiseforstyrrelser og fordi idealet er skinnmagert? Fedme er et HELSEPROBLEM, ikke noe man bare vil unngå pga det kosmetiske.
Tusenfryd Skrevet 14. november 2003 #16 Skrevet 14. november 2003 Ville dere ha vært like forståelsesfulle hvis d f.eks var Milo som sendte inn en tråd om at han syntes at kjæresten hans var blitt for feit og måtte slankes? Jeg tror seriøst ikke det. Og denne aktuelle mannen forsto jeg ikke hadde et fedmeproblem, men hadde lagt på seg endel det siste året eller noe. Vel - har vi ikke alle...
Gjest sexysadie Skrevet 14. november 2003 #17 Skrevet 14. november 2003 Jeg har iallfall lagt på meg de siste ti årene.... Tror ingen kommer utenom. D snedige var at da jeg sluttet med å slanke meg gik jeg ned ifra 80 kg til 70 kg. En heller selsom opplevelse....
Miranda Skrevet 15. november 2003 Forfatter #18 Skrevet 15. november 2003 Og denne aktuelle mannen forsto jeg ikke hadde et fedmeproblem, men hadde lagt på seg endel det siste året eller noe. Vel - har vi ikke alle... Han er ikke feit, men har lagt på seg 16 kg etter vekten vår gikk i stykker, - det vil si på det siste året... Og hvem sier det stopper med disse 16 kg... I hans og mine øyne er det mye. Jeg har tidligere ikke blandet meg inn i hans vekt, bare vært mer oppmerksom på hvordan jeg tilbreder maten og hva jeg lager. Men det største problemet er kanskje at han har vent seg til å spise store porsjoner. Jeg ønsker ikke en hurtig vektreduksjon, - men mest av alt at ikke økningen fortsetter... Om man kan gå ned én kilo i måneden ved hjelp av gåturer hver dag, - det ville være overkommelig... Nå håper jeg på godt vær, - ikke regn og vind... S.S. jeg kan ikke riktig se forskjellen om det hadde vært et innlegg fra f.eks. Milo... Poenget er vel at man er sammen om tingene, - og kosten er faktisk et felles annliggende. Handler ikke dette nettop om å hjelpe og støtte hverandre? :-? Jeg elsker ham ikke mindre fordi han har lagt på seg Nå kom jeg i tanker om noe han spurte meg om én gang i starten av vårt forhold; - om jeg ville ha vært like glad i ham om hadd hadde blitt skallet (Mon tro hvorfor han fikk dentanken). Selvfølgelig ville jeg da det!
Gjest Marina Skrevet 16. november 2003 #19 Skrevet 16. november 2003 Ville dere ha vært like forståelsesfulle hvis d f.eks var Milo som sendte inn en tråd om at han syntes at kjæresten hans var blitt for feit og måtte slankes? Nettopp!!!
Gjest Anonymous Skrevet 17. november 2003 #20 Skrevet 17. november 2003 Det som ingen diskuterer her er Årsaken til at han legger på seg.. Og det trenger nødvendigvis ikke være maten i seg selv. Arbeidsforhold, stress, endret familiesituasjon, depresjon osv. kan gjøre utslag på vekten også uten at jeg sier det er det som er tilfelle her. Viktig at man ser på Hele Bildet når man skal finne en god måte å ta vekten av på..hvorfor la man på seg i utgangspunktet? uten en slik mental gjennomgang tror jeg det er umulig å slanke seg i et lengre perspektiv. zumarum
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå