Merkelige ting du har opplevd på sykehus

[Explosive]

Nå har vi jo så mange slike tråder, hva med en fra sykehuset? Noen som har noe? :D

[AnonymBruker]

En gang satt jeg på kirurgisk avdeling og ventet på at min mor skulle bli ferdig behandlet der inne..

Plutselig kommer hun ene helsedamen ut og spør om jeg har sett en litt høy mann, med bandasje rundt hodet, "eller nei forresten, bare glem det du" så gikk hun inn igjen på kontoret sitt..

Javel, godt de har orden i sakene

[Gjest NozMonster]

jeg vet ikkke om denne historien skal kalles merkelig, tragisk, komisk eller noe helt annet......men her er den ihvertfall;

Jeg trengte inntravanøs pga noe alvorlige greier, og dette skulle skje fra kl 22, så det ville da si at inntravanøsen ble ferdig midt på natten. Jeg var lit engstlig for å snurre meg inn i den slangen, så jeg sov på ryggen med hånda på magen hele natten, og kl 03 ble inntravanøsen ferdig og begynte å pipe. da plinget jeg på sykepleieren, så hun kunne koble meg fra, det gjorde hun, og satt på en hette på veneflonen på hånden min. Fortsatte å bare ligge på ryggen med hånden på magen. Jeg hadde ekstreme drømmer etter hun koblet meg fra...jeg drømte at jeg var ute å jogget og jogget og jogget og løp for harde livet, og ble fader så svett!!! kl 09.15 våkner jeg av meg selv fordi det OSTE jern i hele rommet! Veldig inntenst!

Grunnen til den drømmen var fordi sykepleieren hadde skrudd på hetta skjeft, så den hadde falt av! og jeg lå jo fortsatt på ryggen med håden på magen, så det kunne ikke vært min feil!

Jeg hadde blod i absolutt hele senga! Håret mitt stod RETT opp fordi det hadde stivnet av blodet. jeg hadde blod MELLOM tærene! og tilåmed OPPÅ lårene og over brystene! Det dryppet ned på gulvet fra sykesengen også!

Jeg var VELDIG i ørska, og plinget på sykepleieren, hun kom inn døren og jeg sa " eeeeeehm, jeg trooor kanskje jeg har blødd litt? "

Da hun så alt blodet, fikk hun totalt noia. Jeg hadde et blodtrykk på 27 over 60 ( normalt er vel 90 over 110 omtrent) så jeg var nesten dø tror jeg

det eneste som skjedde var at jeg måtte ligge der et døgn til for å få enda mere inntravanøs og blod å drit! Kjedeliiiiiig!

[Spoven]

NozMonster, jeg vil kalle historia di skremmende og dramatisk. Du kunne jo dødd. Huff.

Jeg har bare en episode som har brent seg fast, fordi den var forferdelig.

Jeg hadde nettopp fått mitt tredje barn, og ble trillet ut for å dusje. Var veldig sliten, og klarte nesten ikke å stå oppreist. Hun som skulle hjelpe meg måtte ordne et eller annet, så hun parkerte meg (i senga) utenfor et bad, rett overfor et føderom. Plutselig begynte den fødende der inne å hyle hysterisk, folk sprang inn og ut av rommet og de kom farende med en slags maskin/kasse, med noen skruknotter på, jeg ikke klarte å se hva var. Hele tiden skrek moren høyt og jamrende. Helt grusom lyd. Til slutt kom hun som skulle hjelpe meg i dusjen tilbake, og fikk meg inn på badet. Jeg spurte om det gikk bra der inne på føderommet, og hun svarte bare at det kunne hun ikke si noe om. Hun hadde jo selv ikke vært der inne, så det var jo ikke sikkert at hun visste heller.

Den hendelsen og lydene har brent seg fast, det er nå over åtte år siden. Jeg tenker jo at det var noe galt med barnet, og jeg håper så inderlig at det klarte seg.

[Gjest NozMonster]

NozMonster, jeg vil kalle historia di skremmende og dramatisk. Du kunne jo dødd. Huff.

Jeg har bare en episode som har brent seg fast, fordi den var forferdelig.

Jeg hadde nettopp fått mitt tredje barn, og ble trillet ut for å dusje. Var veldig sliten, og klarte nesten ikke å stå oppreist. Hun som skulle hjelpe meg måtte ordne et eller annet, så hun parkerte meg (i senga) utenfor et bad, rett overfor et føderom. Plutselig begynte den fødende der inne å hyle hysterisk, folk sprang inn og ut av rommet og de kom farende med en slags maskin/kasse, med noen skruknotter på, jeg ikke klarte å se hva var. Hele tiden skrek moren høyt og jamrende. Helt grusom lyd. Til slutt kom hun som skulle hjelpe meg i dusjen tilbake, og fikk meg inn på badet. Jeg spurte om det gikk bra der inne på føderommet, og hun svarte bare at det kunne hun ikke si noe om. Hun hadde jo selv ikke vært der inne, så det var jo ikke sikkert at hun visste heller.

Den hendelsen og lydene har brent seg fast, det er nå over åtte år siden. Jeg tenker jo at det var noe galt med barnet, og jeg håper så inderlig at det klarte seg.

jaa, var ganske dramatisk egentlig, men jeg tror egentlig ikke jeg reagerte så særlig på det ( sikkert noe forsvarsmekanisme fra kroppens side) Den historien din var ganske grusom den også.... jeg ble veeeeldig nyskjerrig på om det barnet lever idag! og hva slags komplikasjoner som sannsynligvis oppstod...

Da mamma var gravid i 4. mnd med meg, så måtte hun opperere ut blindtarmen ( jeg tror hun hadde litt noia for at jeg aldri skulle våkne opp av narkosen inni magen hennes), og da hun kom på sykehuset for å føde meg 5 mnd senere , så satt hun fast i heisen med fulle rier

...Jeg bød på mye problemer tilåmed før jeg ble født jeg!!!

[kaprifolen]

Merkelig og merkelig, mest fjern lege, egentlig...:gjeiper:

Lå på akutten til overvåkning, med veneflon, alarmer koblet til finger, hjerte og pust, og elektroder festet i hodet i tillegg. Var altså koblet fast til minst tre maskiner, og til og med til dyna mi, for at den ikke skulle rive av ledningene når jeg rørte meg!

Morgenrunden kommer, en litt tørr lege som forklarer ørten studenter hva som hadde skjedd, at jeg var vekket hvert 15.minutt hele natten osv.

Så snur han seg til meg, og sier "Vel, frøken... Har du fått vært oppe og gått litt idag?"

Jeg kikker rolig rundt på virvaret av ledninger, kikker litt på bandasjen og reimene som holder beinet mitt i riktig vinkel, ser opp på han, løfter hendene mine som nå ser ut som røtter og sier "hva tror du?"

Studentene humret litt forsiktig, legen pauset litt, og gav en forklaring til studentene om pasientmanerer og å vie oppmerksomheten slik at man ikke stiller selvsagte spørsmål man finner svar på i journalen og ved å bare se på pasienten!

[Gjest Emera]

Merkelig og merkelig, mest fjern lege, egentlig...:gjeiper:

Lå på akutten til overvåkning, med veneflon, alarmer koblet til finger, hjerte og pust, og elektroder festet i hodet i tillegg. Var altså koblet fast til minst tre maskiner, og til og med til dyna mi, for at den ikke skulle rive av ledningene når jeg rørte meg!

Morgenrunden kommer, en litt tørr lege som forklarer ørten studenter hva som hadde skjedd, at jeg var vekket hvert 15.minutt hele natten osv.

Så snur han seg til meg, og sier "Vel, frøken... Har du fått vært oppe og gått litt idag?"

Jeg kikker rolig rundt på virvaret av ledninger, kikker litt på bandasjen og reimene som holder beinet mitt i riktig vinkel, ser opp på han, løfter hendene mine som nå ser ut som røtter og sier "hva tror du?"

Studentene humret litt forsiktig, legen pauset litt, og gav en forklaring til studentene om pasientmanerer og å vie oppmerksomheten slik at man ikke stiller selvsagte spørsmål man finner svar på i journalen og ved å bare se på pasienten!

[Green Lady]

jeg vet ikkke om denne historien skal kalles merkelig, tragisk, komisk eller noe helt annet......men her er den ihvertfall;

Jeg trengte inntravanøs pga noe alvorlige greier, og dette skulle skje fra kl 22, så det ville da si at inntravanøsen ble ferdig midt på natten. Jeg var lit engstlig for å snurre meg inn i den slangen, så jeg sov på ryggen med hånda på magen hele natten, og kl 03 ble inntravanøsen ferdig og begynte å pipe. da plinget jeg på sykepleieren, så hun kunne koble meg fra, det gjorde hun, og satt på en hette på veneflonen på hånden min. Fortsatte å bare ligge på ryggen med hånden på magen. Jeg hadde ekstreme drømmer etter hun koblet meg fra...jeg drømte at jeg var ute å jogget og jogget og jogget og løp for harde livet, og ble fader så svett!!! kl 09.15 våkner jeg av meg selv fordi det OSTE jern i hele rommet! Veldig inntenst!

Grunnen til den drømmen var fordi sykepleieren hadde skrudd på hetta skjeft, så den hadde falt av! og jeg lå jo fortsatt på ryggen med håden på magen, så det kunne ikke vært min feil!

Jeg hadde blod i absolutt hele senga! Håret mitt stod RETT opp fordi det hadde stivnet av blodet. jeg hadde blod MELLOM tærene! og tilåmed OPPÅ lårene og over brystene! Det dryppet ned på gulvet fra sykesengen også!

Jeg var VELDIG i ørska, og plinget på sykepleieren, hun kom inn døren og jeg sa " eeeeeehm, jeg trooor kanskje jeg har blødd litt? "

Da hun så alt blodet, fikk hun totalt noia. Jeg hadde et blodtrykk på 27 over 60 ( normalt er vel 90 over 110 omtrent) så jeg var nesten dø tror jeg

det eneste som skjedde var at jeg måtte ligge der et døgn til for å få enda mere inntravanøs og blod å drit! Kjedeliiiiiig!

Jeg har hørt om flere som har opplevd dette selv, så du er ikke den første. Rart man ikke har rutiner hvor man dobbelt- og trippelsjekker slike ting, er jo bare å stikke innom rommet etter en time og se.

Hadde en litt rar lege engang, hadde kjørt hesten min ned til en klinikk hvor det jobbet en kiropraktor. Hesten hadde en del låsninger han trengte å knekke opp, men en låsning ble han helt umulius av, og det var ved de øverste nakkevirvlene. Med to beroligende sprøyter, og meg som holdt han for å holde han rolig, fikk tilslutt kiropraktoren tatt denne låsningen. Hesten hoppet da til, og satte sinne 700 kg på min fot, noe som selvfølgelig resulterte i legevakten da hesten var lastet på henger igjen. Fikk tatt røngten, og da legen kommer for å presentere seg, klarte han å si: "Er det du som har hoppet på en hest?"

[Havtorn]

Språkproblemer kan få selv sterke sinn til å besvime.

Jeg måtte ta noen blodprøver i forb. med en innleggelse. Da den lille thaidama kom med utstyret, spurte jeg henne hvor lang tid selve tappingen av blod kom til å ta.

"Åh, ca. femten minutter!" sa hun sa med et smil.. jeg har en helt moderat nåleskrekk, men da holdt jeg på å flippe. Var selve tiden det kom til å ta før vi fikk resultatene hun mente..

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg følte meg som om jeg var i en skrekkfilm eller en form for alternativ verden da jeg var på sykehuset for to år siden for å operere og den ene legen var prikk lik Mario, fra TVspillet, og han hadde nok hørt det før for han gikk og plystret på den kjenningsmelodien. Operasjonslegen min var dritskummel, han var lang og tynn og hadde sånne bittesmå babytenner, han så ut som en gammel baby besatt av djevelen!

Og da jeg våknet av narkosen så var jeg inne på oppvåkningen sammen med en dame som også var litt i ørska så hun lå og lagde snorkelyder, og da hadde jeg visstnok satt meg opp i sengen og frest at om damen ikke sluttet å bråke så skulle jeg drepe henne. Jeg husker det ikke, men mamma fortalte det.

Stakkars stakkars damen

[Moscato]

Mamma lå på Rikshospitalet da hun hadde fått meg, og den første natta kom en av pleierne inn og la en baby i armene på kvinnen i nabosenga (for amming). Det tok ikke lange tiden før denne nabokvinnen utbrøt at "Nei, men dette er jo ikke mitt barn!". Det viste seg at det var meg hun hadde fått servert Kan forestille meg at mamma fikk seg en støkk da, ja!

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt etter en overdose. Da sykepleieren fikk høre hva jeg hadde tatt, sa han at jeg heller burde tatt noen andre tabletter, for da hadde jeg vært mer sikker på hvordan utfallet ble.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg hadde falt av en hest, og kuttet meg flere steder. Bl.a. hadde jeg et kutt på underarmen. På denne armen var det fra før av en rift som nesten var grodd (som så litt voldsom ut), men den var altså helt fin.

Turnuskandidaten presterer å begynne å SY på denne riften, og kommenterer at "den var da veldig hard". Ikke så rart det vel, når det var et gammelt sår! Det dype kuttet lengre nede på armen enset hun ikke

Og jeg glemmer aldri da jeg ved et uhell ble innelåst på en do på et av de største sykehusene i landet. Jeg skjønner enda ikke helt hva som skjedde, men jeg tror det var lås bare på utsiden, og noen låste meg altså inne. Og ingen hørte meg da jeg ropte! Ikke var det sånn plinge-greie der heller.

Etterhvert ble jeg funnet, og vakthavende lege vurderte om han skulle binde meg fast til sengen og gi meg noe beroligende, for det var visst bare psykiatriske pasienter som gjorde dette. Javel? Man blir gal bare av å bli innelåst på dass altså? Var litt redd en stund der, men jeg slapp unna med en advarsel om å aldri gå på do uten å si fra først igjen..!

Og den jeg husker best: Nok en gang fall fra hest, deiset ned i et hinder og brakk noen ribben. Inn på legevakten, og der ventet en ung lege, tror nok han var enten turnuslege, student eller veldig nyutdannet.

Iallefall, jeg kjente jo selv at det var ribbena det var noe galt med, men han var ikke helt med.

Etter å ha hørt sykehistorien, så lurte jeg på om han skulle sjekke noe mer (ved tidligere ribbensbrudd har de sett på bruddstedet, kjent på etc.), men han bare "nei, jeg ser at de er brukket fra her jeg". Da satt jeg altså to meter fra han med genseren på. Røntgensyn!!

Edit: Kom på en til. En student kom med medisiner til meg (utskrevet av lege), og sa jeg måtte ta to tabletter nå. De smakte dritt, noe jeg informerte henne om, og jeg sa "prøvesmaker dere ikke før dere deler ut altså"? Hun: "Eh, vi gjør kanskje ikke det. Jeg skal høre med XX (legen) om vi kan gjøre det". Hahaha, som jeg lo! Hun hadde riktignok IQ til å komme inn på legestudiet, men hun skjønte ikke helt spøken min.

Endret 12. juni 2011 av Ms. Raggsokk

[Gjest Caca]

Etter å ha hatt en tarmundersøkelse i full narkose våknet jeg på observasjon, reiste meg for å gå på do og kjente at jeg hadde litt vondt i hælene men tenkte ikke stort over det. Da jeg ble skrevet ut hadde begynt å verke i leggene. Jeg nevnte dette for legen som skrev meg ut, han så litt på dem og mente det bare fordi de måtte snu og vende så mye på meg under undersøkelsen.

et par timer etter at jeg var kommet hjem, kunne jeg ikke bevege meg. Jeg hadde reagert på narkosen med å få betennelse i all muskulatur i hele kroppen, dette varte i ca 2 uker.

Mamma var blitt innlagt på haukeland og de skulle sette veneflon. Ingen av sykepleierene fikk dette til da hun hadde veldig tynne "sprettne" årer. Da hadde ringt på en av overlegene som visst nok skulle være en av de beste på denne typen årer. Det endte med at han punkterte et par blodårer i hånden og hun kunne ikke bruke den på flere uker. hånden var helt svart.

[AnonymBruker]

Ikke så merkelig, men jævlig.

Jobbet som renholder en sommer og noen hadde kastet en sprøytespiss i søpla som jeg stakk meg på da jeg skulle kaste søppelposen. Helt jævlig å vente på svar på blodprøvene. Det gikk bra, heldigvis

[Ibanez]

Det er visst ikke helt unormalt at dette skjer:

Jeg hadde med meg en kompis på en gastroskopiundersøkelse. Jeg da at jeg grudde meg forferdelig, så de satt meg i en slags narkose, der jeg var helt vekke i ca 15 min, drømte ikke og husket ikke noe, men jeg var visst full av liv.

Da de førte inn slangen nedover magesekken prøvde jeg å reise meg og jeg var veldig sterk for det måtte to sykepleiere til for å holde meg nede på benken. Kan se for meg det synet; en zombie som med gagball som raper og sikler mens jeg desperat prøver å reise meg opp. Han sa at det var morsomt og skummelt å se på. Var helt i ørsken opptil en halv time etterpå.

[Lady Lovelylocks]

Faren min hadde brukket armen, og mens han ventet på å bli gipset gikk han rundt i gangen.

Da kom det en sykepleier og spurte hvilket BEIN han skulle gipse...

Velg selv svarte han, sykepleieren forsvant fort.

[AnonymBruker]

NozMonster, jeg vil kalle historia di skremmende og dramatisk. Du kunne jo dødd. Huff.

Jeg har bare en episode som har brent seg fast, fordi den var forferdelig.

Jeg hadde nettopp fått mitt tredje barn, og ble trillet ut for å dusje. Var veldig sliten, og klarte nesten ikke å stå oppreist. Hun som skulle hjelpe meg måtte ordne et eller annet, så hun parkerte meg (i senga) utenfor et bad, rett overfor et føderom. Plutselig begynte den fødende der inne å hyle hysterisk, folk sprang inn og ut av rommet og de kom farende med en slags maskin/kasse, med noen skruknotter på, jeg ikke klarte å se hva var. Hele tiden skrek moren høyt og jamrende. Helt grusom lyd. Til slutt kom hun som skulle hjelpe meg i dusjen tilbake, og fikk meg inn på badet. Jeg spurte om det gikk bra der inne på føderommet, og hun svarte bare at det kunne hun ikke si noe om. Hun hadde jo selv ikke vært der inne, så det var jo ikke sikkert at hun visste heller.

Den hendelsen og lydene har brent seg fast, det er nå over åtte år siden. Jeg tenker jo at det var noe galt med barnet, og jeg håper så inderlig at det klarte seg.

Den maskina var antagligvis til å forløse barnet ved hjelp av vakuum. Hvis det var noe galt med barnet ville det nok blitt tatt ut fra fødestuen og inn på et akuttrom.

[Spoven]

Den maskina var antagligvis til å forløse barnet ved hjelp av vakuum. Hvis det var noe galt med barnet ville det nok blitt tatt ut fra fødestuen og inn på et akuttrom.

Kanskje det, håper det. Det var en stor, brun kasse-ting de kom trillende med. Men da satser jeg på at det er som du sier, og ser for meg i hodet mitt at alt gikk bra til slutt!

[rrakel]

Min mormor (som forøvrig var av den typen eldre dame som har så mange slag/hjertestans/infarkt at man trodde hun skulle dø minst 15 ganger før hun faktisk gjorde det) hadde et illebefinnende for noen år siden og havnet på intensivavdelingen på sykehuset.

Hun var en streng dame, og selv i morfinrus skinte personligheten gjennom da hun fikk øye på en tilfeldig dame som var pårørende til pasienten hun delte rom med. Jeg og mor satt ved sengen og regnet med at bestemor var ganske langt vekke for øyeblikket og skvatt skikkelig da hun brått reiste seg halvveis opp av sengen og pekte på den tilfeldige damen (som var nokså overvektig, og sikkert hadde kledd på seg i hui og hast siden hun befant seg på intensiven så sent på kvelden, stakkars) og ropte ut: "NEIMENN, ELIN! (navn på svigerdatter som ikke var til stede) Hva i all verden er det du har på deg? Du ser ut som en boooms!!" Før hun datt ned i sengen og sovnet.

Der og da en forferdelig og pinlig situasjon, ettersom den ukjente dama så både forgrått og lei seg ut på forhånd. Men kan ikke noe for at vi humrer godt av det nå. Bestemor hadde kanskje ikke så mye klasse, men hun hadde karakter!