Uønsket 3.gangs gravid?

[Gjest Gjest]

Jeg skriver dette for å lufte et problem, og for å høre om andre har vært i samme situasjon og hva de valgte...

Jeg har 2 friske fine barn, og en stesønn som nå er i tidlige tenår. Vårt yngste barn er knapt 2 år. De siste årene har vært slitsomme med mye nattevåk, men i det siste har ting falt fint på plass. Jeg har en spennende jobb, har så vidt kommet i gang med trening igjen, har slanket meg 20 kilo (la på meg mye i svangerskapene), sover om natten, kjenner meg lettere, lysere til sinns enn på lenge, har det rett og slett utrolig godt.

Men så: har nettopp oppdaget at jeg er gravid igjen. Jeg ble bare lei meg. Vi hadde ikke tenkt å få flere barn, og jeg skjønner ikke hvordan det har skjedd, men skjedd er skjedd...Jeg er trolig ca 7 uker på vei. I disse 7 ukene har jeg både drukket alkohol flere ganger, og vært til røntgenundersøkelse...(tannlege).

Skal jeg ta abort? Jeg har googlet litt og funnet ut at medikamentell abort virker enkelt og medfører lite plager. Grunnen til at jeg vurderer abort er først og fremst at jeg ønsker å ha krefter til å ta meg av de barna vi allerede har, med en ny baby blir det nye slitsomme år med lite søvn og fet kropp, isolasjon fra voksenlivet, havner i bakevja på jobb igjen... og lite tid til barna våre...

Vi har begge krevende jobber og det er en kabal å få hverdagen til å gå ihop, med en baby i huset blir nok mye av hjemme-ansvaret lagt på mine skuldre, og jeg har aldri trivdes i husmor-rollen, selv om jeg elsker barna mine såklart!

På den annen side: vil jeg lide i all framtid psykisk hvis jeg tar abort? Jeg har alltid vært negativ til abort og ment at fosteret bør ha livets rett. dessuten: nå har vi jo småbarnstrening og alt utstyret står installert..... Hvis vi først skulle hatt en siste baby, er det jo nå eller aldri. Om litt er vi for gamle, og kanskje vil 2 åringen og den nye babyen bli gode lekekamerater....

Jeg kan ikke bruke for mye tid på å spekulere på dette, tenker at det er best å ta abort før fosteret blir stort nok til å kjenne smerter.. Lurer på om de kjener smerter når de er 7 - 8 uker?

Synes dette er vanskelig.

Mannen min sier at jeg må ta avgjørelsen selv, han vil ikke gjøre det vanskelig for meg. Jeg tror nok han håper jeg velger abort, men han tør ikke ta sjansen på å si det for å unngå at jeg skal føle meg presset til det. Han har også alltid vært negativ til abort, men samtidig har han vært veldig tydelig på at han ønsker ikke flere barn han heller.

Noen som har noen innspill til meg?

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort. Medisinsk abort. Enkelt sagt, føder du ut fosteret. Du ligger med rier og smerter etc. Hos meg var det igjen rester etterpå som gjorde at jeg en måned etter måtte operere ut resten. Alt i alt var det en stor påkjenning og jeg tenker den dag idag på det ufødte barnet... Men, det er ikke det som er hovedpoenget her, du vurderer abort og er i tvil. Jeg ville IKKE ha gjort det. Jeg har barn idag, men angrer likevel på aborten jeg tok. Hvis jeg var deg, ville jeg ikke ha tenkt på alt rundt som skjer, med jobb og nattesøvn osv, men faktum at det er et nytt liv på vei, en liten baby. Jeg har dessverre sett et seks ukers foster på glass... Følte meg kjempedårlig da jeg så det, og hvor langt utvikla det allerede er da med armer og føtter og alt, og visste at jeg tok abort i 7-8. uke. Hadde jeg sett det tidligere, så ville jeg aldri ha tatt abort. Vil ikke skremme deg, og vet at man må ta vare på de man allerede har men jeg tror at du vil bli like glad i dette barnet om du velger å la det komme. Om fosteret kjenner smerter? Ja, det er jeg overbevist om at det gjør. Hjertet slår også. Jeg vil råde deg til å beholde om du er i den minste lille tvil.

[Gjest Nadezhda]

Jeg ville ikke ha tatt abort om det var mulig å la være.

[blomsterhav]

Jeg synes det blir litt for lettvint for samboeren din å si at dette er din avgjørelse. Jeg synes dere skulle sette dere ned å snakke sammen om det, prate dere gjennom konsekvensene av det ene og det andre valget, og så komme frem til en avgjørelse sammen.

[Dubbedingsen]

Jeg har tatt abort. Medisinsk abort. Enkelt sagt, føder du ut fosteret. Du ligger med rier og smerter etc. Hos meg var det igjen rester etterpå som gjorde at jeg en måned etter måtte operere ut resten. Alt i alt var det en stor påkjenning og jeg tenker den dag idag på det ufødte barnet... Men, det er ikke det som er hovedpoenget her, du vurderer abort og er i tvil. Jeg ville IKKE ha gjort det. Jeg har barn idag, men angrer likevel på aborten jeg tok. Hvis jeg var deg, ville jeg ikke ha tenkt på alt rundt som skjer, med jobb og nattesøvn osv, men faktum at det er et nytt liv på vei, en liten baby. Jeg har dessverre sett et seks ukers foster på glass... Følte meg kjempedårlig da jeg så det, og hvor langt utvikla det allerede er da med armer og føtter og alt, og visste at jeg tok abort i 7-8. uke. Hadde jeg sett det tidligere, så ville jeg aldri ha tatt abort. Vil ikke skremme deg, og vet at man må ta vare på de man allerede har men jeg tror at du vil bli like glad i dette barnet om du velger å la det komme. Om fosteret kjenner smerter? Ja, det er jeg overbevist om at det gjør. Hjertet slår også. Jeg vil råde deg til å beholde om du er i den minste lille tvil.

Vil ikke skreme? Men da burde latt være å skrive alt dette. Jeg tror TS har nok å tenke på allerede uten at du skal gjøre byrden din til hennes, jeg beklager at du sliter med din abort det er ikke det men noen ting kan man godt la være å si i en så ømtåelig trå som dette.

[Raven Emerald]

Scientific research generally indicates that the fetus is incapable of feeling pain until at least the 24th week. Many pro-life activists strongly believe in the ability of a fetus to perceive pain, and have introduced legislation in line with this belief. However, fetal pain is not a major legal issue in the debate about abortion, and has not been a deciding factor in any US Supreme Court decision, including the 1973 Roe v. Wade.

Such legislation, if passed would likely affect a very small percentage of abortions, as most are performed before week 20.

Sakset fra Wikipedia; link.

(Dette er ikke en melding ment som råd hverken for eller mot, altså).

[Raven Emerald]

Om fosteret kjenner smerter? Ja, det er jeg overbevist om at det gjør.

Det gjør det altså visstnok ikke på dette stadiet.

[Dubbedingsen]

Jeg skjønner din samboer, han er redd for å bidra til at du tar feil valg i forhold til deg selv. Menn på den annen side så burde dere sette dere ned en kveldstund og diskutere sammen, men da må du gjøre det klart for han at det er hans mening du vil ha men at valget blir tatt 100% av deg.

Et slikt valg kan du bare ta og ingen her inne kan hjelpe deg med dette, de kan bare dele sin erfaring med deg. Og så har du disse som er så motstander av abort at de mangler sidesyn og som ikke tenker rundt hele setingen til den det gjelder. Noen gaanger hjelper det å snakke med en fremmed person som ser saken fra utsiden og kan stille deg spørsmål i steden for svar, slik kan tankene dine spore inn på muligheter du kansje ikke ser helst klart nå. Så anbefaler deg å koste på deg en time hos en veileder eller en coach. Jeg ønsker deg lykke til uansett hva du velger

[Gjest Iah]

Av de jeg kjenner som har tatt abort er det ingen som angrer, så det er slett ikke slik at alle sliter psykisk etterpå.

Dette er ikke ment som et råd i forhold til hva du bør gjøre, men det er greit med litt balansert informasjon.

[AnonymBruker]

Det går ann å be om kirurgisk abort.

Jeg skjønner godt at dette er vanskelig. Det er kun deg og mannen som kan ta avgjørelsen. Det er dere som kjenner om det blir rett eller galt for dere.

Jeg har fått de barna jeg skal ha. Da jeg gikk inn i et nytt forhold så sa jeg klart i fra at skulle jeg bli gravid så var abort det jeg ville velge. Jeg visste innerst inne at jeg var helt ferdig med barn.

[Gjest Ruccola]

Skjønner godt dilemmaet ditt.

Aner ikke hva jeg hadde gjort i samme situasjon, utenom at jeg og mannen hadde nok satt oss ned og virkelig diskutert både for og mot i alle retninger - bare så vi ihvertfall har gjort det.

Diskuter hvordan dere ville taklet en evt abort, og diskutert hvordan dere ville takle en ny baby.

Etterpå kan dere kjenne litt på hva følelsene sier, da sitter det liksom litt i kroppen hva en mener tror jeg.

Mannen tenker nok like mye på dette her som deg, så ta dere en kveld og få pratet ut om dette. En abort er ikke noe som tør takes lett på, noe jeg heller ikke syns du gjør

Tenker dere finner ut av det, ring eventuellt Amathea eller noe lignende om du fortsatt er i tvil

(Tips: Ta frem noe av det minste babytøyet du har i hus... Se på det og kjenn på hva du føler når du står der med det.. Er du ikke klar for en baby vil du nok kjenne det da kanskje )

[AnonymBruker]

Jeg er veldig nærme din situasjon, bortsett fra at jeg ikke er gravid. Jeg har tenkt mye på hva jeg ville gjort dersom jeg ble det. Vi har to barn, og er fornøyd med det. Det hadde passet utrolig dårlig med jobben osv. Alikevell har jeg kommet frem til at jeg nok ikke ville valgt abort. Vi hadde nok klart å innrette livet rundt det nye barnet, og familien er tross alt viktigere enn jobben. Men alt dette er lett å si når man ikke sitter midt oppi det selv.

Dere får sette dere ned og snakke skikkelig om positive og negative konsekvenser med de to valgene. Hva tror dere at dere kommer til å angre mest på? Dere har en liten en på to år, så det er ikke som om dere starter helt på nytt og utsetter tiden før barna er selvgående i mange år. Samtidig så vil dette mest sannsynlig gå utover karrieren din. Hvor viktig er den for deg? Det er mange ting å tenke på, og bare dere som kan komme opp med svaret.

[AnonymBruker]

Vil ikke skreme? Men da burde latt være å skrive alt dette. Jeg tror TS har nok å tenke på allerede uten at du skal gjøre byrden din til hennes, jeg beklager at du sliter med din abort det er ikke det men noen ting kan man godt la være å si i en så ømtåelig trå som dette.

Jeg hadde ønsket noen skrev det til meg før jeg tok abort!

Hun er bare ærlig, for hun har tatt abort selv og vet hvordan det kan være! Om noen hadde vært ærlig med meg den gangen jeg tok abort, hadde jeg hatt en 3 åring springende i hus i dag.

Det er umulig å glemme en abort når en er en del uker på vei, aldri hørt om noen som har lagt det bak seg 110 prosent.

TS, synes du skal snakke med mannen din. Om du er i tvil, ikke ta abort.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke at nylig slanking og det å ha en kjekk jobb er grunner for å ta abort, så jeg ville beholdt.

[AnonymBruker]

Hvis du syns det er viktigere å være tynn og å slippe flere våkennetter, så må jeg si at du har et ganske så kynisk forhold til liv. Du har ikke en dårlig situasjon, du er ikke alene, du har en jobb og du legger til grunner som våkennetter og frykt for noen ekstra kg rundt midja som grunn god nok til å ta abort? Ja, skriv det på søknaden du leverer til sykehuset. At du ikke orker flere våkennetter og er redd for at den nye babyen skal ødelegge figuren din. men hvis du syns at det å være slank er viktigere enn ett barns liv, så vær så god.

[Kara W]

Hvis du syns det er viktigere å være tynn og å slippe flere våkennetter, så må jeg si at du har et ganske så kynisk forhold til liv. Du har ikke en dårlig situasjon, du er ikke alene, du har en jobb og du legger til grunner som våkennetter og frykt for noen ekstra kg rundt midja som grunn god nok til å ta abort? Ja, skriv det på søknaden du leverer til sykehuset. At du ikke orker flere våkennetter og er redd for at den nye babyen skal ødelegge figuren din. men hvis du syns at det å være slank er viktigere enn ett barns liv, så vær så god.

Det var da veldig til bittert du var. Fasongen og våkenetter er to av mange ting man må tenke på når vurderer å få barn. Selvfølgelig er det ikke det alene som vipper skålen ene eller andre veien. Eller mener du at du sitter med fasiten for hvilke hensyn alle kvinner burde ta?

[Gjest Bjørn82]

Folk som knuller vilt og hemningsløst rundt seg og blir gravid burde ikke ha noen som helst mulighet til å ta abort... Abort er noe som man burde bruke dersom barnet har defekter som er så alvorlige at barnet ikke kan få et normalt liv hvis det blir født.. Eller hvis en kvinne blir gravid av at hun blir voldtatt... Det er jo ikke leketøy man holder på med, men utgangspunktet for et helt nytt liv det er snakk om.

Det er kvalmt at folk kan forholde seg til aborter på samme måte som de piller buser ut av nesa.. Sorry jeg har 0 forståelse eller sympati her.

[AnonymBruker]

Folk som knuller vilt og hemningsløst rundt seg og blir gravid burde ikke ha noen som helst mulighet til å ta abort... Abort er noe som man burde bruke dersom barnet har defekter som er så alvorlige at barnet ikke kan få et normalt liv hvis det blir født.. Eller hvis en kvinne blir gravid av at hun blir voldtatt... Det er jo ikke leketøy man holder på med, men utgangspunktet for et helt nytt liv det er snakk om.

Det er kvalmt at folk kan forholde seg til aborter på samme måte som de piller buser ut av nesa.. Sorry jeg har 0 forståelse eller sympati her.

Uhell skjer selv med kondom og ppiller.

[Gjest Bjørn82]

Uhell skjer selv med kondom og ppiller.

Spiller ingen rolle.. prevensjon er et hjelpemiddel ingen garanti. Det bør man tenke på før man går ut på byen.

Det kan skje et uhell en gang, jeg ser det, men har det skjedd den ene gangen så burde man ha lært.

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle.. prevensjon er et hjelpemiddel ingen garanti. Det bør man tenke på før man går ut på byen.

Det kan skje et uhell en gang, jeg ser det, men har det skjedd den ene gangen så burde man ha lært.

Hvem snakker her om å gå ut på byen? Kanskje du burde lese startinnlegget før du svarer?