Gå til innhold

Trodde alt skulle bli så bra...


Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

..men det ble det ikke... Føler meg utslitt, er deprimert, stresset, hormonell... Ikke sånn jeg trodde det skulle være å være gravid. Hadde planlagt å kose meg med graviditeten, men har ikke fått tid til det ennå. Hadde to blødninger tidlig i graviditeten, og har slitt litt psykisk etter det. de siste ukene har imidletid alt var bare fælt. Jeg gleder meg jo til å bli mamma - det er ikke det. Det er bare at jeg engster meg sånn for at noe er galt. Nå er jeg redd for at ungen skal bli påvirket av min depresjon, og da blir jeg bare enda mer lei meg... I tillegg føler jeg konstant darlig samvittighet overfor mannen min fordi jeg er så sur og lei hele tiden, familien og venner som må holde ut med kjefting, skolen som jeg ikke orker å konsentrere meg om, alt jeg ikke føler jeg har overskudd til å gjøre....

Jeg stiller kanskje for store krav til meg selv, men det er vanskelig å endre på når det alltid har vært sånn. Føler meg litt som en taper når jeg ikke klarer å gjennomføre ting jeg har planlagt. Nå er jeg så nedbrutt at jeg må sykemelde meg fra eksamen. Har ikke overskudd til å lese. Alle krefter går med til grining føles det som - flere timer om dagen.

Har vanskelig for å prate med legen om dette. Byttet fastlege i forrige måned fordi jeg ikke holdt ut med hun jeg hadde. Så jeg kjenner jo ikke legen min! Kanskje ikke det beste tidspunktet å bytte, men hun hørte jo ikke på meg og ville ikke gi meg nok sykemelding da jeg hadde blødninger. Det var visst bare en bagatell for henne. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke taklet å gå på jobb, at jeg slet psykisk, men det var visst ikke grunn nok. Jeg var jo ikke fysisk syk. Jeg blødde i 25 dager!!!! Rart at det gikk inn på meg?? Gikk to dager på jobb, men etter det nektet sjefen min meg å komme og sa at jeg måtte sykemelde meg igjen. Legen nærmest skjelte meg ut og sa at det var ikke sånn systemet fungerte.

Høres sikkert ut som en sytepave, men det er litt deilig å skrive om det. Orker jo ikke å prate om det, da bare griner jeg....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har ingen gode råd å komme med, dessverre. Men her inne kan du fortelle alt og "lette på trykket" uten at noen blir lei av det. Håper ting snart ordner seg for deg.

:trøste:

Skrevet

Huff, du har det ikke lett nei :trøste:

Å være gravid er langt fra bare lykke. De aller fleste har perioder i svangerskapet der de sliter. Alt fra kvalme, bekymringer til bekkenløsning. Og jeg skjønner godt at du bekymrer deg for blødningene. Jeg har noen venninner som var plaget med blødninger, og alle ble da sykemeldt mens det varte. Rart at ikke legen din er enig.

At man er overhormonell hjelper heller ikke på humøret :kjempesinna:

Jeg synes du skal ta vare på deg selv, slappe av og IKKE stille for høye krav til deg selv. Jeg tror absolutt at du vil få det bedre etter en stund, og at du da klarer å fokusere mer positivt på tilværelsen, samt glede deg over hva du har i vente. For det er absolutt verd det til slutt!

Lykke til!

Skrevet

:trøste: Husk at kroppen din gjør en kjempejobb akkurat nå. Den skaper et lite menneske. Det kan ta enormt mye av de kreftene du er vant til å bruke til andre ting, og det må du la den få lov til. I tillegg suser det nye og uvante hormoner i store mengder rundt i blodbanene dine - og får deg til å kjefte og gråte og reagere rart. Fordi hormonene er egentlig ikke ment for deg, men til spiren du har inni deg.

TENK på alt kroppen din gjør - er arnested for en baby, produserer hormoner, fostervann, ekstra mengde blod, oksygen osv. Kjenn på det, ta livet med ro og prøv å få kontakt med babyen din.

Nå vet jeg ikke vhor langt du er kommet i svangerskapet. Selv er jeg 7,5 måned på vei nå, og nyter svangerskapet. Men gudene skal vite at det er opp og nedturer. Og på nedturene er alt svart, jeg er alene i verden, vil aldri kunne bli en god mor, bekymrer meg for om barnet er friskt etc. I oppturene nyter jeg blikkene og smilene magen min får, nyter å kjenne Knøttet sparke og gleder meg til å møte dette nye vesenet.

Tror jeg brukte de første 5 månedene på å forsøke å leve livet som vanlig. Fikk bekkenløsning og var derfor NØDT til å trappe ned tempoet. Og det ble mye bedre alt - både humør og fysikk da jeg trappet ned kravene til meg selv.

Du kan være en fantastisk og forståelsesfull samboer, en god arbeidstaker og en stjernestudent ETTER at du er ferdig med å være rede for barnet ditt. Akkurat nå bør du tillate deg å fokusere på det ene. Snakk med den nye fastlegen din, eller kontakt jordmor/fødeavdelingen ved sykehuset ditt. Det er ikke noe unormalt ved å føle som du gjør, og du bør ta hensyn til det.

Skjønner godt at du ble redd for blødningene. Jeg ville nok lagt meg rett ned og nektet å reise meg igjen før de sluttet tror jeg. Men forstår på deg at de har sluttet nå? Lykke til videre i svangerskapet, håper du rekker å nyte det mer fremover!!

Skrevet

:D Heiiii.

Skjønner godt hva du mener.

Hormonene gjorde at jeg angret på hele greia de to første mnd.

Ennå det var kjempe-planlagt.

Men så ble jeg sykmeldt 50%.

Det hjalp veldig for meg.

Jeg sluttet å stresse og da gav den verste kvalmen seg også.

Jeg hadde vondt i hele overkroppen fordi jeg mistrivdes sånn den første tiden.Etter at jeg ble sykmeldt har jeg fått mere tid til å pleie meg selv og å ta vare på hjemmet mitt.

Nå gleder jeg meg veldig mye til å bli kjent med vennen der inne i maven.

Kroppen har stabilisert seg og jeg gruer meg ikke lenger.

Legen min sier at det er svært vanlig å bli deprimert de første mnd.

Hvor langt på vei er du?

Har du blødd mere i ettertid.

Skjønner godt at du skiftet lege.Det har alt å si å få komme til en lege som tar deg på alvor.

Hvis du blør eller føler deg utilpass og er gravid er det da soleklart at du skal sykmeldes!!! :kjempesinna:

Klemmer fra La Guapa :D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...