Gjest Oppgitt far Skrevet 10. juni 2011 #1 Skrevet 10. juni 2011 Etter at jeg og eks kona mi skilte lag for 2 år siden fikk hun mesteparten av omsorgen for henne. Dette er til å leve med for meg og helt problemfritt egentlig. Moren har dessverre en tendens til å ta snarveier i matveien og disker ifølge dattera mi kun opp med dårlig ferdigmat og junkfood. Det merkes også på vekta til dattera mi. Som regel spiser de karbonader, burgere, pølser, loff, med andre ord mye dårlig farse og hvitt brød. Jeg er veldig nøye på kostholdet hjemme hos meg og sørger for å lage ordentlige og sunne måltider og forsøker å ivareta helsa til dattera mi så godt jeg kan. Har forsøkt og snakke med min eks om det men hun går i forsvarspossisjon med en gang og sier at jeg ikke har noe som helst å gjøre med deres kosthold. Jeg eer uenig - det er tross alt min datter også og hun ødelegger både helsa og etterhvert sikkert selvbildet hennes. Hun er 13 og har begynt på ungdomsskolen som er en vanskelig å slitsom alder i seg selv. Jeg vil ikke at hun i tillegg skal slite med mobbing og plageri pga vekta si. Hva i all verden gjør jeg med dette egentlig? Fortsetter det sånn vil dattera mi bli direkte feit om ikke lenge. Hun har lagt på seg voldsomt siden det ble slutt mellom oss og jeg liker ikke denne utviklingen. Råd trengs
Gjest Kosejenta Skrevet 10. juni 2011 #2 Skrevet 10. juni 2011 Hvis datteren din vil endre kostholdet bør kanskje hun si fra til mor at hun vill ha sunnere middager. Mor må da høre på datteren. Eller syntes datteren din at kostholdet hos mor er ok? 1
Gjest Oppgitt far Skrevet 10. juni 2011 #3 Skrevet 10. juni 2011 Hvis datteren din vil endre kostholdet bør kanskje hun si fra til mor at hun vill ha sunnere middager. Mor må da høre på datteren. Eller syntes datteren din at kostholdet hos mor er ok? Selvfølgelig syns en 13åring det er ok å få servert junk dageligdags. Det er jo ikke det det handler om her. Eksen min bryr jo seg ikke overhodet om hva kostholdet gjør med jenta vår. Man kan ikke forvente at ei tennåringsjente skal si nei takk til chips og burger og tenke så alt for mye over det. 12
Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2011 #4 Skrevet 10. juni 2011 Oki, spurte bare for å sjekke om datteren din er interesert i å endre kosthold. Har en niese på 13 som er veldig opptatt av å spise sunt og som selv ikke vil ha junk.Dette endret seg for ca et år siden.... Hun fant ut at hun hadde lagt på seg og ville ikke bli tjukk, spesielt ikke før hun begynte på ungdomsskolen. Du får stå på ditt å servere sunne og spennende middager og håpe at hun drar med seg holdningene hjem til mor... Er ikke så mye annet å gjøre hvis mor ikke vil høre på deg eller at datteren din er interesert i å endre kosthold. 1
I Grosny Skrevet 10. juni 2011 #5 Skrevet 10. juni 2011 Etter at jeg og eks kona mi skilte lag for 2 år siden fikk hun mesteparten av omsorgen for henne. Dette er til å leve med for meg og helt problemfritt egentlig. Moren har dessverre en tendens til å ta snarveier i matveien og disker ifølge dattera mi kun opp med dårlig ferdigmat og junkfood. Det merkes også på vekta til dattera mi. Som regel spiser de karbonader, burgere, pølser, loff, med andre ord mye dårlig farse og hvitt brød. Jeg er veldig nøye på kostholdet hjemme hos meg og sørger for å lage ordentlige og sunne måltider og forsøker å ivareta helsa til dattera mi så godt jeg kan. Har forsøkt og snakke med min eks om det men hun går i forsvarspossisjon med en gang og sier at jeg ikke har noe som helst å gjøre med deres kosthold. Jeg eer uenig - det er tross alt min datter også og hun ødelegger både helsa og etterhvert sikkert selvbildet hennes. Hun er 13 og har begynt på ungdomsskolen som er en vanskelig å slitsom alder i seg selv. Jeg vil ikke at hun i tillegg skal slite med mobbing og plageri pga vekta si. Hva i all verden gjør jeg med dette egentlig? Fortsetter det sånn vil dattera mi bli direkte feit om ikke lenge. Hun har lagt på seg voldsomt siden det ble slutt mellom oss og jeg liker ikke denne utviklingen. Råd trengs Er det en idé og en mulighet at du tar over mer av den daglige omsorgen? Og ta henne med ut på tur, gode hyggelige turer, så ofte du kan. 2
Gjest Lille My Skrevet 10. juni 2011 #6 Skrevet 10. juni 2011 Du får spørre datteren din om hun vil bli feit og mobbet når hun begynner på ungdomsskolen. Etter det du sier om vektøkning er hun jo på god vei dit.
Cava Skrevet 10. juni 2011 #7 Skrevet 10. juni 2011 Du får spørre datteren din om hun vil bli feit og mobbet når hun begynner på ungdomsskolen. Etter det du sier om vektøkning er hun jo på god vei dit. Er du gal? Dette er noe de voksne skal snakke om og løse seg i mellom, primært. Jeg er tilhenger av å snakke med barn om ernæring, tannråte, overvekt o.l. men å gjøre det på din måte er galskap. Egentlig regner jeg med at du tuller. TS, jeg ville ikke gitt meg på dette overfor mor. Kanskje helsestasjonen eller fastlegen kan gi deg noen råd? Hun er i en følsom alder; jeg ville snakket med proff'ene om hvordan ta dette opp uten å lage tilleggsbelastning for din datter. 12
Gjest MrsTux Skrevet 10. juni 2011 #8 Skrevet 10. juni 2011 Enig med flere her. Tror nok det er vanskelig å forandre mor så lenge hun går i forsvar. Er hun overvektig selv? Spiste hun usunn mat da dere var gift? Jeg tenkte også på om du har mulighet for å ha datteren din mer hos deg. Du kan prøve å gi henne gode vaner som hun kan ta med seg, hun er for ung til å kunne ta ansvar for kosthold og helse selv.
Plutseliten Skrevet 10. juni 2011 #9 Skrevet 10. juni 2011 Hvordan er det om hun er hos besteforeldrene sine? Lar de henne spise hva hun vil, eller er de som deg nøye med kostholdet? Veldig flott at du er nøye på dette.. Utrolig dumt at moren holder på sånn, og at du ikke får noe ut av å prate med henne. Selvsagt vil ikke en 13-åring si nei til junkfood. Det er bare utrolig trist om hun får ordentlige selvtillitsproblemer pga dette. Hun vil nok ikke være så blid på moren sin i ettertid. Jeg synes at det ofte virker som om foreldre bruker mat som kos. De forbinder det med kosetid med barnet. At "nå skal vi kose oss" for mange betyr hamburgere og sånn mat fordi de ser at barna rett og slett begjærer maten.. Synes det var en vanskelig situasjon, for du har jo virkelig prøvd å prate med henne om dette. Lille_My: synes det var en forferdelig dum kommentar. Og spørre henne om hun vil bli feit og mobbet gjør da ingen foreldre! Selvsagt går det an å prate med henne om det, som 13-åring ser hun det kanskje selv, men klarer ikke å frastå fristelsene. Men å spørre på det viset er jo helt galt. Har du pratet med foreldrene til eksen din? Om de ser det, som besteforeldre til jenta - og er enig med deg, burde kanskje de også snakke litt til henne? Det er jo ikke bare ditt problem og ordne opp i dette her, men eksen din stiller seg jo i forsvarsdisposisjon og nekter å høre. Synes det er fint at du virkelig tar initiativ til å hjelpe datra di. Det er jo kanskje en selvfølge at man vil hjelpe, men det betyr ikke at det er like lett bestandig..
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2011 #10 Skrevet 10. juni 2011 Moren høres unektelig vanskelig ut her! Men tror folk flest har rett når de sier at det ikke nytter sålenge hun er i forsvarsposisjon. Ernæring er viktig, spesielt i ung alder. Hun skal vokse mye i tiden fremover og trenger et godt kosthold. Jeg hadde noe a la det samme problemet som din datter da jeg var på hennes alder. Men da jeg ble eldre og tok kontroll over kostholdet mer selv fikk jeg rettet opp i det. Jeg tok det faktisk opp med min mor, at jeg ønsket mindre usunn mat og møtte lite forståelse. Nå i dag er jeg flink til å spise sunnt og variert selv.
Gjest KateW Skrevet 10. juni 2011 #11 Skrevet 10. juni 2011 Jeg hadde blitt rasende, og oppgitt og følt meg maktesløs, for dette er faktisk veldig vanskelig situasjon å være diplomatisk i. Jeg hadde inni meg tenkt at jeg hadde truet med barnevern for vanskjøting av ungen, men man kan jo ikke det heller. I Grosny snakker om å gå turer, det blir for meg en sånn tafatt greie. Tror ikke det er noe annet å gjøre enn å prate skikkelig med mor, for det er faktisk ikke ungens ansvar å si til mor at hun ikke vil bli feit. Ikke bare hennes.
I Grosny Skrevet 10. juni 2011 #12 Skrevet 10. juni 2011 Jeg tenker også litt slik at drittmat ofte er billig mat. Kanskje mor ikke har råd til for. Hvis det er slik så kan du kombinere en alvorssamtale med noe positivt av typen økonomisk kost-tilskudd. 1
Gjest KateW Skrevet 10. juni 2011 #13 Skrevet 10. juni 2011 Er man kreativ, så er det ikke dyrere å være sunn. 1
I Grosny Skrevet 10. juni 2011 #14 Skrevet 10. juni 2011 Er man kreativ, så er det ikke dyrere å være sunn. Mamma er ikke kreativ, og har tydeligvis piggene ut i kommunikasjon med far, så da tenkte jeg på å smøre de piggene litt med kronestykker. Men kanskje far har null autoritet å bør ta det med familiens overhode- svigermor? , og så kan hun ta det videre.
Haddy Skrevet 10. juni 2011 #15 Skrevet 10. juni 2011 Ta større del av den daglige omsorgen. Datteren din er i en fase i livet der hun er lettpåvirkelig. Dette kan du utnytte. Spis sunt og godt når hun er hos deg. La henne ta en del av handling og matlagingen. Vær aktiv. Prat med henne om viktigheten av å ha et godt koshold.Hold fokus på at det er bra for kropp/legme, unngå sykdom. 1
Gjest KateW Skrevet 10. juni 2011 #16 Skrevet 10. juni 2011 Det er en hårfin balansegang her. Datteren din er i den alderen hvor de fleste av oss som har hatt spiseforstyrrelser utviklet dette. Blir det FOR mye prat om mat, så blir det feil, dersom du krangler med mor om det, så blir det feil, å gi mor PENGER til sunn mat, blir iallefall feil, så snakke med svigermor????? Nei nei nei... Hold datteren din helt utenfor denne debatten, snakk med mor og hold fram som du stevner på hjemmefronten med sunn og god mat. Setter mor seg på bakbena, så gå hardere til verks. 3
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2011 #17 Skrevet 10. juni 2011 Synes dette grenser til omsorgssvikt... 1
Gjest Skrevet 10. juni 2011 #18 Skrevet 10. juni 2011 kan det rett og slett være at mor mangler kunnskap om hva som er sunt og usunt? Opplever en skremmende tendnes til at mange godt voksne ikke ser ut til å være klar over dette.
Gjest Rosa Skrevet 10. juni 2011 #19 Skrevet 10. juni 2011 Kan det tenkes at hun har dårlig råd? Mange aleneforeldre har dårlig råd og kan ikke kjøpe dyre middager. Å lage alt fra bunnen av er mye dyrere enn å feks kjøpe pizza grandiosa.. En periode vi hadde dårlig råd, ble det mange slike middager akkurat i den tidsperioden. Jeg er rystet over de som sier at du må overta omsorgen evnt blande barnevernet inn. Kanskje er hun ikke så flink med matlaging heller. Hva med å bidra mer økonomisk hvis dette er grunnen ? Har hun dårlig råd? 1
hulaboer Skrevet 10. juni 2011 #20 Skrevet 10. juni 2011 Etter at jeg og eks kona mi skilte lag for 2 år siden fikk hun mesteparten av omsorgen for henne. Dette er til å leve med for meg og helt problemfritt egentlig. Moren har dessverre en tendens til å ta snarveier i matveien og disker ifølge dattera mi kun opp med dårlig ferdigmat og junkfood. Det merkes også på vekta til dattera mi. Junkfood er vel ikke nok til at vekta går opp. Man kan f.eks. leve på McDonalds-burgere og likevel gå ned i vekt. Det gjelder bare at man bruker mer energi enn man putter inn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå