Er du en god samtalepartner?

[Gjest Imsdal]

Leser til eksamen i norsk/språkutvikling, og i ene boka sto en liste over hva en god dialogpartner gjør:

• 
  
  
• Innføre et samtaleemne
  
• Fange opp samtalepartnerens oppmerksomhet i framstillingen av dette emnet; få partneren til å lytte
  
• Utvikle emnet slik at partneren blir inspirert til å bidra til samtalen
  
• Overlate ordet (turen) raskt og smidig til partneren og selv å overta lytterrollen
  
• Følge taleren oppmerksomt og gripe ordet på et passende sted og på en slik måte at replikken knytter seg til den pågående samtalen
  
• Være lydhør overfor partnerens ønske om å få ordet igjen, og avveie dette mot eget behov for å gi et bidrag til dialogen, slik at hun eller han overlater ordet på et passende sted
  

I en dialog må partene ha evne og vilje til å:

• 
  
  
• Innføre et emne
  
• Knytte sine replikker til det den andre sier
  
• Videreføre emnet
  

Er du en god dialogpartner?

Jeg prøver å være bevisst på dette når jeg snakker med mennesker, men jeg skal ærlig innrømme at når jeg snakker med mennesker som aldri vil gi fra seg ordet, blir jeg litt irritert. Vil jo ikke avbryte de heller, for det er ihvertfall irriterende!

[AnonymBruker]

Nja.. Både óg. Jeg er dessverre alt for "flink" til å ta ordet fra dem jeg snakker med. Både fordi jeg fort blir "for" engasjert eller synes samtalen går for langsomt.

Jeg er den typiske vestlendingen som snakker "hull i hodet" på folk. For tiden bor jeg i et land hvor ting går stille og roolig, og svar er gjennomtenkt - man snakker ikke med mindre man har noe viktig/fornuftig å si. Dét krasjer litt med min måte å snakke på. Det ender ofte med: "MEN/ELLER/JOO... Eh.. Bare fortsett du!"

Men jeg blir bedre og bedre til å holde kjeft.

[~white lady~]

Ja jeg vil si jeg er en god samtalepartner.

Lytter og snakker like mye, omtrent. Det kommer litt an på dagsformen, hvor mye jeg har å si om det aktuelle emnet og hvor pratsom den andre parten er, men jeg er alltid bevisst på at den andre skal få komme til orde og bli hørt, og jeg viser alltid interesse og stiller spørsmål selv om jeg i utgangspunktet ikke er så veldig interessert i det det snakkes om...

Noe av det verste jeg vet er mennesker med "munndiaré", de som avbryter meg midt i en setning, eller de som ikke hører etter i det hele tatt. Og de som spør om det samme flere ganger- det vitner jo om total mangel på evnen til å høre etter. (Eventuelt demens... )