reise hjem Sommer

[AnonymBruker]

Så var semesteret slutt å på tide å reise hjem for sommeren.

Jeg har blitt 24 nå og jeg må si at jeg virkelig hater å bo hjemme over en så lang periode som hele sommeren.

Eneste grunnen til at jeg reiser hjem hver sommer er pga jeg har en godt betalt sommerjobb som jeg trives med. Liker meg på jobb, jobber overtid hver gang det er mulig.

Det er hyggelig i en-to dager å være hjemme. Pappa er forsåvidt grei han bryr seg ikke om så mye og er fornøyd så lenge han for drive med sitt. Han er ganske opptatt med interesser og jobb og er ikke så masete.

Mamma derimot har vært borte fra jobb i flere år pga sykdom. Hun har ikke noe interesser utover sine barn. Hun maser og bryr seg om alt mulig. Det er hyggelig for noen dager, men over en lengre periode blir det veldig plagsomt. Det hun trenger er et eget liv og egne interesser, har prøvd å få henne til å innse det men uten hell.

Noen som har noen tips til å håndtere det her eller har en lignende situasjon.

[lillemia]

Så skaff deg en sommerjobb der du studerer. Jeez.

[AnonymBruker]

Du MÅ da ikke jobbe akkurat der foreldrene bor. Det finnes jobb andre steder.

[AnonymBruker]

TS her.

Har søkt jobb hvert år her, har aldri fått noe.

[Gjest Spinell]

Istedenfor å møte henne med "motstand": finn på ting sammen med moren din av og til, slik at hun får stilt noe av kontaktbehovet sitt. Vær deretter takknemlig for at du har foreldre som bryr seg om deg og et hjem å komme hjem til.

[AnonymBruker]

Har hatt samme problemet selv i alle år. Mamma er ikke lenger vant til å ha oss barna i hus, så det blir brudulje hver gang vi kommer hjem mer enn et par dager. Nytter ikke å snakke fornuft i henne heller.

Mine beste råd er å avklare på forhånd "rammene for ditt opphold", og heller bruke fritid utenfor hjemmet rett og slett.

[AnonymBruker]

Du kan kanskje leie deg en rimelig hybel i nærheten i stedet? Kanskje arbeidsplassen kan tilby bolig, en del steder er det en mulighet. Så slipper du å bo så tett på foreldrene dine.

Det er jo ellers ikke alle studiesteder det er lett å få sommerjobb, jeg har selv studert på en distriktshøyskole på et lite sted hvor det nesten var umulig å få deltidsjobb, i hvert fall hvis man ikke hadde bil og mulighet for å pendle langt. Sommerjobb går nok til de lokale ungdommene og ikke tilflyttede studenter, i tillegg til at aktiviteten er redusert om sommeren fordi innbyggertallet reduseres med 1/3 når studentene reiser hjem.

Utover det har jeg ikke noe forslag annet enn å akseptere at foreldrene dine er som de er. Det er stort sett ikke mulig å forandre noen til det man ønsker selv, i hvert fall.

[AnonymBruker]

Du kan kanskje leie deg en rimelig hybel i nærheten i stedet? Kanskje arbeidsplassen kan tilby bolig, en del steder er det en mulighet. Så slipper du å bo så tett på foreldrene dine.

Utover det har jeg ikke noe forslag annet enn å akseptere at foreldrene dine er som de er. Det er stort sett ikke mulig å forandre noen til det man ønsker selv, i hvert fall.

Det er ikke særlig økonomisk å betale for å leie to steder. Jeg må beholde boligen på studiestedet over sommeren. Har ikke veldig god råd for tiden. Det ideele hadde vært en jobb her, men det finnes ikke.

Jeg synes hun kunne funnet på noe selv, den tiden hun jobba var hun veldig medgjørlig. Hun drar f.eks aldri på ferie om sommeren så hun er hjemme hele tiden. Hun har ingen interesser.

Om det så bare hadde vært et par uker hun dro bort kunne det vært fint.

[kontorstol]

Så det du helst vil er at du skal komme hjem og bo der gratis og at moren din skal dra på ferie så du slipper at hun er der? Jøss..

[AnonymBruker]

Så det du helst vil er at du skal komme hjem og bo der gratis og at moren din skal dra på ferie så du slipper at hun er der? Jøss..

Du har skjønnt det du

Men det er normalt å dra på ferie om sommeren og et par uker borte fra hjemmet har alle godt av.

[Gjest Tirkes]

Hei!

Foreldre når man er voksen kan være vanskelig i store doser. Jeg glemmer aldri når mamma tok med mormor og morfar på besøk til meg en sommersuke og etter fire dager dro mamma meg med ut for å røyke der hun hvisket forsiktig at "mamma er så slitsom åh herregud". Jeg nikket og sa meg helt enig.

Jeg har et veldig slitsomt forhold til min mor også, besøk går greit, drøyer det over uka, så blir det slitsomt. Slitsomt fordi hun ikke alltid innser at jeg er voksen og jeg ikke alltid har forståelse for at jeg er barnet hennes og hun fortsatt føler ansvar for meg når jeg snart er tredve år.

Da jeg var 22 tilbrakte jeg 6 uker hjemme, det lengste oppholdet siden jeg var 19 og flyttet ut. Mine overlevelsestips:

- Gjorde 1-2 kjappe huslige ting hver dag uten å bli bedt om det, overraske henne litt, som gjorde mammamaset om rydding litt mindre-

- Kjefter hun og går i morsrollen totalt, gir jeg henne en klem og sier (i en passende tone) "Savner du å ha oss småungene i hus?"

- Planlegg høyt. Mamma vet ikke hva jeg planlegger så jeg sitter kvelden i forveien og tørrprater med henne og sier ting som "I morgen skal jeg ut og shoppe litt, så på jobbintervju og etterpå skal jeg bare slappe helt av og få litt sol på kroppen."

- Gjerne etterfulgt av høylydt planlegging der jeg inkluderer henne... "...så kanskje vi skal vente til overimorgen med å gå gjennom bagasjen min, også kan jeg og du gå en tur på kafé når vi er ferdige?"

- Sett av tid til mamma, sett av tid til megselv.

- Ikke svar tilbake. Jeg er ferdig oppdradd, men om jeg protesterer og begynner å krangle, så blir jeg 16 år gammel med en gang og hun får blod på tann. Nikk og smil.

- La henne være mor i blant. Be om gode råd på ting. Selv om du kanskje ikke lurer på det.

- The ultimate mother distraction: Sett meg og bla i babyboken min og stiller spørsmål fra når vi var små, når jeg var i magen osv. Dette våpenet fungerer best dersom kun benyttet årlig eller sjeldnere.

Gå ut i finværet, nyt sommerjobben, smil og vær overbærende og husk at du snart skal hjem til degselv.

[FrøkenJosefine]

Wow, for et godt svar Tirkes!

*noterer*

[Glitnir]

Jeg skjønner at det kan være frustrerende, men likevel: Du er godt voksen, kommer hjem når du vil og bor der gratis (?). Da har faktisk mor (og far) rett til å agere som de vil i eget hus.

[Knitcat]

Som jeg spurte i en annen tråd: Har foreldrene dine invitert deg til å bo hos dem hele sommeren, eller har du bare tatt for gitt at det er greit?

For å tjene penger flytter du altså inn hos folk du i virkeligheten ikke har lyst å være sammen med. Hva kaller man slike folk som deg?

Jeg synes faktisk at det er frekt av deg å ønske at din mor skal dra på ferie så du kan slippe for å forholde deg til henne.

[AnonymBruker]

Som jeg spurte i en annen tråd: Har foreldrene dine invitert deg til å bo hos dem hele sommeren, eller har du bare tatt for gitt at det er greit?

For å tjene penger flytter du altså inn hos folk du i virkeligheten ikke har lyst å være sammen med. Hva kaller man slike folk som deg?

Jeg synes faktisk at det er frekt av deg å ønske at din mor skal dra på ferie så du kan slippe for å forholde deg til henne.

1. Jeg er invitert og ønsket, de vil gjerne at jeg kommer

2.?

3. Litt ferie om sommeren har alle godt av, når de har mulighet og økonomi til det.

[AnonymBruker]

Er ikke rart at moren din maser og behandler deg som en unge, når du oppfører deg som en bortskjemt drittunge. Du bor der gratis, og jeg antar at hun lager middag og vasker klærne dine - og så klager du????

Hvis det er så forferdelig å bo hjemme, så får du heller bo et annet sted da.

[AnonymBruker]

Kjære ts.

Jeg vil bare si at du er heldig som har et hjem å komme til, og som har en mor som bryr seg - kanskje litt for mye? Og at du har en far som er opptatt med sitt.

Jeg har selv vært 24 og jeg hadde bare lyst til å være alene hjemme om somrene. Det har alle i den alderen. Men det er ikke alle som er så heldige som deg som kan dra hjem når de vil og bo gratis. Noen har ingen foreldre heller, eller de har dårlige foreldre.

Håper du kan gjøre det beste ut av det og heller være takknemlig for at du kan bo hjemme hver sommer helt gratis, og spare alle pengene du tjener om sommeren. Er nok mange som er missunnelig der , ja.

Ta godt vare på foreldrene dine, for plutselig en dag er de borte. Jeg mistet faren min da jeg var 17, og det skjedde helt plutselig. MOren min lever fortsatt og er frisk og rask, mne hun nærmer seg 60 og jeg merker at hun ikke en så ung lenger...men hun holder seg godt.

[AnonymBruker]

Tirkes hadde et utrolig godt svar, jeg har ingenting å tilføye

Er også enig med de andre som sier at du burde sette pris på at du har så snille foreldre og kan bo hjemme uten å betale. Ikke alle kan det! Jeg har ikke sett min far på flere år, han bor i et annet land og er alkoholiker. Min mor bor ikke i samme fylke som meg lengre, og har psykiske problemer som depresjon og angst. I tillegg har hun dårlig økonomi, så jeg kan ikke bo hos henne en hel sommer f.eks. uten å måtte betale. Det er helt jævlig å være hos henne når hun er suicidal, men helt fantastisk når hun har sine gode dager. Det har ikke vært (og ER ikke) enkelt hjemme, men hun er den beste mammaen i hele verden! Og de få gangene jeg er hjemme NYTER jeg de gode dagene fordi jeg vet at ting kunne vært mye verre

Håper du kan sette pris på moren din, selv om du synes hun er litt masete. Hun er jo bare glad i deg!

[Gjest stillness]

Jeg skjønner litt hva du mener,men du sparer jo mye penger ved å bo hjemme og du får bo der gratis.

Har selv bodd hjemme mens jeg har studert og ja man blir jo lei,men det er jo ikke så lenge egentlig og jeg prøver å sette pris på foreldrene mine og den tiden jeg har der.

Jeg får maten servert,klærne vasket og noen ganger har de betalt for ting for meg også,og da syns jeg man kan være litt takknemlig