Kvinner i 30-årene++: Back Up Plan for barn?

[Gjest Aria.]

Hvis jeg i det hele tatt vil ha barn når jeg er eldre, noe jeg tviler på, vil jeg prøve å adoptere. Det noen land som godtar enslige som adoptivforelder, men det er nok en mer omfattende prosess.

[Janine]

Jeg skal selfølgelig dra til Danmark og få barn med en donor :D

Det er min plan B. Jeg har spart opp en liten sum allerede i tilfelle. Nå er jeg 30år. Jeg har en frist på 7år. Så skjer det ingenting til da, skal jeg til danmark og bli mamma :D :D

Min søster har vært alenemor i 6år(men helt andre omstendigheter). Hun tok utdanning, begynte i ny jobb, gjorde karriere på disse 6 årene, med en liten en :D

Hennes sønn er nydelig, høflig, god folkeskikk, rolig og fantastisk. Han har ikke manglet noe. Jeg er vokst opp i en familie med mange søsken og kunne ikke tenke meg ett liv uten barn.

Jeg ser at det er fullt mulig å lykkes :D :D Og jeg ser også at ett barn kan ha en lykkelig og trygg oppvekst med den rette forelder :D

Vet du pris?

[AnonymBruker]

Storken

[Mr.Omg]

For dere som i har sett filmen: JLO gjør tingene i motsatt rekkefølge: Først får hun barn, så treffer hun mannen i sitt liv, og de gifter seg.

Skulle hun først ha giftet seg, så møtt drømmemannen og deretter fått barn? Men hvis hun allerede er gift når hun møter drømmemannen så må hun jo enten skilles, så bli sammen med drømmemannen og så få barn med han. Eller så fortsetter hun å være gift, men er utro med drømmemannen og så blir gravid. Men hvem er da faren til barnet? Ektemannen eller drømmemannen?

[AnonymBruker]

Jeg er 30 (blir 31 i mars neste år), og har nettopp gjort det slutt med typen gjennom snart 7 år. Følte at han ikke var helt "den rette" - og tenkte at jeg fortsatt har muligheten til å møte en jeg fungerer bedre sammen med, og fortsatt har tid til å få familie da.

Men jo, tiden begynner å tikke, for det kan jo ta år før jeg treffer "drømmemannen", eller om det skjer i det hele tatt.

Helt ærlig var jeg veldig usikker på om jeg burde bryte med eksen. Han er verdens snilleste og mest trofaste fyr, og ville sikkert blitt en god far. Var inne på tanken om å få barn med ham før det ble slutt, selv om jeg hadde en følelse av at det ikke kom til å bli oss to for alltid. Da hadde jeg i det minste fått barn...

Men slik er vel kynisk å tenke, er det ikke?

Og jeg har jo fortsatt tid på meg til å treffe en annen, håper jeg..?

[Gjest "gjest"]

Om jeg har en back up plan for barn???

Seriøst; nei.