Gå til innhold

Hvordan er du dersom du er ydmyk?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja, hvordan er du da? Hva er "definisjonen" på en ydmyk person?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest tina69

Ja, hvordan er du da? Hva er "definisjonen" på en ydmyk person?

Sjøl tenker jeg på ordene respekt, toleranse og fravær av fordømmelse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ydmyk, lytter jeg mer enn jeg snakker.

Uten respekt, toleranse og fravær av fordømmelse kan man ikke være ydmyk, men det skal mer til.

Jeg klarer ikke se for meg en ydmyk person som noe annet enn en sjenert nikkedukke - ydmyk er noe man er i situasjoner, ikke generelt som person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ydmyk er man hvis man kan komme med en unnskyldning for noe man har gjort galt og være fullstendig oppriktig...

Eller hvis man klarer være åpen for å ta feil..

Men er en veldig fin grense mellom å være ydmyk og være overkjørt..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ydmyk er et ord jeg ikke liker - det er litt skinnhellig. Jeg har ikke møtt noen i mitt liv som FAKTISK er ydmyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Consensio

Men er en veldig fin grense mellom å være ydmyk og være overkjørt..

Enig

Man kan være ydmyk på en god måte og man kan være ydmyk på en slitsom måte.

Den gode måten er en som innrømmer feil, som kanskje kan trekke seg litt tilbake for at andre skal få komme bedre frem, en som lytter mye og som ikke bruker albuene for å komme seg opp og frem.

Den slitsomme måten er de som sier unnskyld for alt og ingenting, som er stakkarslig og har en "ikke tenk på meg"-mentalitet

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vanskelig å svare på, men interessant spørsmål. Jeg tror jeg er ydmyk for livets mysterier, og det enkle i det kompliserte...

Tror jeg er blitt presset til å bli mer ydmyk med årene, når jeg ble kronisk syk forstod jeg at jeg ikke kan bestemme meg for alt bare jeg vil det selv, ikke kan ta alt for gitt og at alt har sine begrensninger. Jeg kan ikke bare peke på en fjelltopp og si at jeg drar kanskje dit neste sommer, hvis jeg har lyst...

Har innsett at jeg er avhengig av de rundt meg og i større grad enn jeg trodde. Ikke fordi jeg må ha hjelp til det daglige men fordi jeg er et flokkdyr og trenger andre.

Å bli ydmyket av andre er noe som faller meg inn når jeg må tenke på ordet ydmyk, og da er det vanskelig å si om seg selv at man er ydmyk. Men jeg tåler en støyt og takler kritikk uten å gå helt i selvforsvar. Men det er forskjell på kritikk og bli ydmyket. En som blir utsatt for utroskap av en eller annen grad, vil ofte føle seg svært ydmyket. Andre blir ydmyket offentlig. De som er ydmyke - tror jeg - vil ikke ta igjen og true med hevn, men heve det hele til litt mer saklig nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...