psykisk syk grunnet mobbing på jobb

[fionel]

Jeg jobber for tiden i helvette. ( ja, bokstavelig talt)

Uten å gå for mye inn på det, da det kan være andre som kjenner til situasjonen her inne)

Jeg har blitt mobbet psykisk på jobb i en mnd tid nå. Kraftig! Uten at det blir gjort noe, sjefen bare rister på hodet og sier vi må løse dette imellom oss. Men er ikke enkelt når dette mennesket har trykket på alle de sårbare knappene mine. (dette blir veldig vanskelig å forklare når jeg ikke kan fortelle noe konkret) Men hun går virkelig løs på meg som person, hvordan jeg er, kler meg, prater og arbeidet jeg gjør..

Så begynner hun å ignorer meg, spessielt om jeg spør om hjelp eller lurer på noe. Da ser hun rart på meg og snur ryggen til.

Dette resulterte tilslutt i at jeg tok tingene mine og gikk. Lå hjemme i senga i to dager. Før jeg pratet med sjefen og sa at jeg ikke klarer dette lenger, og at han måtte gjøre noe. Åjoda han flyttet meg over på en annen "avdeling" Hvor jeg skulle få jobbe til han fant en løsning på dette.

Men i dag fikk jeg vite at jeg må tilbake allerede neste uke, for da tar sjefen ferie. Jeg er virkelig så ufattelig lang nede nå. I vår var jeg også sykemeldt i 3 mnd grunnet alvorlig sykdom. Begynte på jobb igjen for ett par mnd siden, med streng beskjed av legen om å komme tilbake om jeg merket blittelitt symptomer emller lignende. Nå har jeg da begynt å merke symptomer, er utslitt,mye svimmel, sover nesten ikke, hodepine 24/7 og konstant kvalm..

Sambo mener jeg skal gå å psykisk sykemelde meg en stund, (da situasjonen vil bli annerledes etter sommeren grunnet omrokkeringer på jobb) Men jeg ANER ikke hva i alle dager jeg skal gjøre... Vil ikke virke svak, men tror faktisk ikke jeg klarer denne hverdagen stort lenger..

Endret 19. juni 2011 av fionel

[Gjest Chevy]

Dette høres jo uutholdelig ut! Du sliter,klart du burde være sykemeldt! Men du burde også finne deg en annen jobb!!

[Asteria]

kan du ikke snakke med dette mennesket da?

[saltvann]

Dra til legen og få deg en sykemelding Hvil deg og søk på nye jobber

Så vil du få det bedre

[Gjest Sadness]

Jeg jobber for tiden i helvette. ( ja, bokstavelig talt)

Uten å gå for mye inn på det, da det kan være andre som kjenner til situasjonen her inne)

Jeg har blitt mobbet psykisk på jobb i en mnd tid nå. Kraftig! Uten at det blir gjort noe, sjefen bare rister på hodet og sier vi må løse dette imellom oss. Men er ikke enkelt når dette mennesket har trykket på alle de sårbare knappene mine. (dette blir veldig vanskelig å forklare når jeg ikke kan fortelle noe konkret) Men hun går virkelig løs på meg som person, hvordan jeg er, kler meg, prater og arbeidet jeg gjør..

Så begynner hun å ignorer meg, spessielt om jeg spør om hjelp eller lurer på noe. Da ser hun rart på meg og snur ryggen til.

Dette resulterte tilslutt i at jeg tok tingene mine og gikk. Lå hjemme i senga i to dager. Før jeg pratet med sjefen og sa at jeg ikke klarer dette lenger, og at han måtte gjøre noe. Åjoda han flyttet meg over på en annen "avdeling" Hvor jeg skulle få jobbe til han fant en løsning på dette.

Men i dag fikk jeg vite at jeg må tilbake allerede neste uke, for da tar sjefen ferie. Jeg er virkelig så ufattelig lang nede nå. I vår var jeg også sykemeldt i 3 mnd grunnet alvorlig sykdom. Begynte på jobb igjen for ett par mnd siden, med streng beskjed av legen om å komme tilbake om jeg merket blittelitt symptomer emller lignende. Nå har jeg da begynt å merke symptomer, er utslitt,mye svimmel, sover nesten ikke, hodepine 24/7 og konstant kvalm..

Sambo mener jeg skal gå å psykisk sykemelde meg en stund, (da situasjonen vil bli annerledes etter sommeren grunnet omrokkeringer på jobb) Men jeg ANER ikke hva i alle dager jeg skal gjøre... Vil ikke virke svak, men tror faktisk ikke jeg klarer denne hverdagen stort lenger..

Huff, det var en beskrivelse av en alvorlig kjip situasjon! Skjønner at det må være jævlig. Jobben skal jo være positivt i livet!

Er vanlig å få psykosomatiske symptomer på ubehag i jobbsituasjon. Dersom du ikke greier å nekte sjefen å plage deg og din trivsel (altså drite i oppførselen hans), så er det jo greit å sykemelde seg. Men du har ikke tenkt på å ta saken videre, med bedrifthelsetjeneste f.eks.?

[Gjest Bjørn82]

Jeg jobber for tiden i helvette. ( ja, bokstavelig talt)

Uten å gå for mye inn på det, da det kan være andre som kjenner til situasjonen her inne)

Jeg har blitt mobbet psykisk på jobb i en mnd tid nå. Kraftig! Uten at det blir gjort noe, sjefen bare rister på hodet og sier vi må løse dette imellom oss. Men er ikke enkelt når dette mennesket har trykket på alle de sårbare knappene mine. (dette blir veldig vanskelig å forklare når jeg ikke kan fortelle noe konkret) Men hun går virkelig løs på meg som person, hvordan jeg er, kler meg, prater og arbeidet jeg gjør..

Så begynner hun å ignorer meg, spessielt om jeg spør om hjelp eller lurer på noe. Da ser hun rart på meg og snur ryggen til.

Dette resulterte tilslutt i at jeg tok tingene mine og gikk. Lå hjemme i senga i to dager. Før jeg pratet med sjefen og sa at jeg ikke klarer dette lenger, og at han måtte gjøre noe. Åjoda han flyttet meg over på en annen "avdeling" Hvor jeg skulle få jobbe til han fant en løsning på dette.

Men i dag fikk jeg vite at jeg må tilbake allerede neste uke, for da tar sjefen ferie. Jeg er virkelig så ufattelig lang nede nå. I vår var jeg også sykemeldt i 3 mnd grunnet alvorlig sykdom. Begynte på jobb igjen for ett par mnd siden, med streng beskjed av legen om å komme tilbake om jeg merket blittelitt symptomer emller lignende. Nå har jeg da begynt å merke symptomer, er utslitt,mye svimmel, sover nesten ikke, hodepine 24/7 og konstant kvalm..

Sambo mener jeg skal gå å psykisk sykemelde meg en stund, (da situasjonen vil bli annerledes etter sommeren grunnet omrokkeringer på jobb) Men jeg ANER ikke hva i alle dager jeg skal gjøre... Vil ikke virke svak, men tror faktisk ikke jeg klarer denne hverdagen stort lenger..

Det høres jo jævlig kjedelig ut å ha det sånn på jobben. Det er dessverre mye mobbing på arbeidsplasser også idag. Noen er nødt til å ha andre å hakke på for å opprettholde sitt eget selvbilde og selvfølelse.

Dersom sjefen din ikke er istand til å gjøre noe med problemet, så synes jeg du skal ta dette opp med sjefen over henne/han. Dette er det personalsjefen eller nærmeste sjef med personalansvar som skal fikse opp i.

Antagelig vis så skal dere tre eventuelt flere fra ledelsen ha et møte sammen hvor dere løser problemet under ordnede forhold. Dersom dette ikke lar seg gjøre synes jeg du skal ta problemet opp med legen din, få en sykemelding og si ifra til sjefen at du er sykemeldt frem til problemet er i orden.

Det er for mange svake sjefer i dag. Folk er redde for å ta en konflikt ved roten og sitter heller med sin benløse nese gravd langt ned i sanden å håper at problemet forsvinner av seg selv.

[fionel]

Vi har hatt ett møte, meg, vedkommende og sjef. Men da fikk jeg bare beskjed om at vi skulle legge dette bak oss, og bli venner! Noe jeg sa at ikke kom på tale. Jeg skulle ha en beklagelse og forklaring, og at jeg kunne oppføre meg profesjonellt på jobb, men at jeg ikke var interessert i å høre om helgens begivengeter ol fra henne.

Da fikk jeg beskjed om at vi skulle ta det som det kom.. Nå har jeg prøvd dette over lenger tid, og jeg VET dette ikke fungerer. Ringte legen istad og skal dit om 2 uker.( hadde desverre ikke ledig før) Så får vi se hva det blir til. Jeg er litt pysete på å ta opp sånne ting med lege...

Men jeg merker at kroppen snart kollapeser. 3 uker uten søvn og konstant stress er ufattelig slitsomt...

[AnonymBruker]

kan du ikke snakke med dette mennesket da?

Det går dessverre ikke an å snakke med sånne mennekser, har vært borti de selv ... skjønner hvordan du har det TS!

[fionel]

Det går dessverre ikke an å snakke med sånne mennekser, har vært borti de selv ... skjønner hvordan du har det TS!

Nei det er overhodet ikke mulig å føre en normal sammtale med denne personen! Det har jeg prøvd ukentlig i noen mnd nå.. Det er bare å gi opp. Ender med at jeg går ut av sammtalen mer nedtrykket en jeg var når jeg gikk inn i den.

[Gjest Gjest]

Søk på andre jobber og kom det bort derfra raskest mulig før du går på en skikkelig smell.

Virker ikke som et sted som "rydder opp" i ting og ønsker et godt arbeidsmiljø.

Hilsen en som har vært utsatt for noe lignende.

[AnonymBruker]

Undertegner gjesten over her. Kom deg bort. Har vert oppi noe lignende selv og forsøkte å holde ut pga jeg har ansvar for tre barn og ikke hadde tjent nok året før til ledighetstrygd (begynte i jobben på høsten). Endte med at jeg ble sykemeldt i ett år, rehab og nå attføring. Totalt må samfunnet (NAV) lønne meg i 7 år pga en slik drittsekk jeg hadde som sjef.

[Gjest Gjest]

Enig med de 2 over her. Søk på ny jobb å kom deg bort der i fra.

I mitt tilfelle var det også en drittsekk av en skjef.

Holdt ut 3 år i jobben i håp om at ting skulle bedre seg med tiden, stadig opptimist og sto på for å endre situasjonen selv.

Jeg var en utadvent person, altid blid og i godt humør. Virket som folk trivdes i mitt selskap. Kollegaene kom gjerne til meg for en prat, en diskusjon, for å løse problemer eller dele hemmeligheter med. Jeg hadde pågangsmot og var engasjert i alt jeg foretok meg. Opptimistisk og hadde tro på at de fleste problemer gikk å løse på en grei måte. FØR.

For å gjøre en lang og tung historie kort endte det med sykemelding, så langtids sykemeldt. Jeg prøvde ALT jeg kunne for å komme tilbake, men ble sterkt motarbeidet.

Da jeg ble tvunget til å gi opp, falt jeg fulstendig sammen. Første året husker jeg knapt nok noe av. Bare noen nevnte navnet på arbeisplassen min ble jeg uvel, måtte kaste opp og var syk i flere dager.

6 år senere er jeg fremdeles sykemeldt i AAP. Jeg brant meg ut i begge ender. Det har vært en lang kamp å begynne komme tilbake til livet igjen,

Ikke gjør samme feilen som meg å hold ut for lenge, det var ikke værd det...

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon. Jeg tok det opp med verneombudet, daglig leder og bedriftshelsetjenesten. Til ingen nytte.

Jeg har bare en ting å si. Finn deg en annen jobb! Dersom du trenger sykemelding i mellomtiden så forklarer du dette til legen. En sånt arbeidsmiljø er tøft å være i det daglige. Det viktigste er at du tar vare på deg selv.

[fionel]

I morgen skal jeg til legen, men nå begynner jeg virkelig å grue meg til å dra dit, og prate om dette med en "utenforstående" NÅ begynner de tankene som er vanlig i sånne situasjoner, hva om legen ikke tror på meg? Hva om hun sier det ikke er nok for å få en sykemelding? What if... What if...

Uff jeg blir lenger og lenger nede for hver dag som går nå... Føler alle rundt meg ser ned på meg, fikk beskjed i går av ei vennine: JAmmen hvorfor skal du sykemelde deg??? Du er jo ikke syk, du ser jo helt frisk ut... HAr også en samboer som begynner å si at det kanskje ikke er så lurt å sykemelde meg, for da vinner jo dette menneske.. Og at det vil bli kjipt å komme tilbake på jobb der, om jeg er sykemeldt en stund, at folk vil prate osv..

JEg vet ikke lenger jeg.. Jeg bare orker ikke mer jeg nå. Har lyst til å legge meg under dyna og bli der i en god stund....

[AnonymBruker]

Om dette mennesket "vinner" fordi du blir sykemeldt, det har null betydning. Det er deg det dreier seg om her. Du "vinner" på å få slippe å forholde deg til jobb og situasjonen. Det er faktisk jobben som gjør deg syk. Ikke pynt på sannheten hos legen. Fortell ham/henne akkurat hvordan du har det. Lykke til

[fionel]

Jeg jobber for tiden i helvette. ( ja, bokstavelig talt)

Uten å gå for mye inn på det, da det kan være andre som kjenner til situasjonen her inne)

Jeg har blitt mobbet psykisk på jobb i en mnd tid nå. Kraftig! Uten at det blir gjort noe, sjefen bare rister på hodet og sier vi må løse dette imellom oss. Men er ikke enkelt når dette mennesket har trykket på alle de sårbare knappene mine. (dette blir veldig vanskelig å forklare når jeg ikke kan fortelle noe konkret) Men hun går virkelig løs på meg som person, hvordan jeg er, kler meg, prater og arbeidet jeg gjør..

Så begynner hun å ignorer meg, spessielt om jeg spør om hjelp eller lurer på noe. Da ser hun rart på meg og snur ryggen til.

Dette resulterte tilslutt i at jeg tok tingene mine og gikk. Lå hjemme i senga i to dager. Før jeg pratet med sjefen og sa at jeg ikke klarer dette lenger, og at han måtte gjøre noe. Åjoda han flyttet meg over på en annen "avdeling" Hvor jeg skulle få jobbe til han fant en løsning på dette.

Men i dag fikk jeg vite at jeg må tilbake allerede neste uke, for da tar sjefen ferie. Jeg er virkelig så ufattelig lang nede nå. I vår var jeg også sykemeldt i 3 mnd grunnet alvorlig sykdom. Begynte på jobb igjen for ett par mnd siden, med streng beskjed av legen om å komme tilbake om jeg merket blittelitt symptomer emller lignende. Nå har jeg da begynt å merke symptomer, er utslitt,mye svimmel, sover nesten ikke, hodepine 24/7 og konstant kvalm..

Sambo mener jeg skal gå å psykisk sykemelde meg en stund, (da situasjonen vil bli annerledes etter sommeren grunnet omrokkeringer på jobb) Men jeg ANER ikke hva i alle dager jeg skal gjøre... Vil ikke virke svak, men tror faktisk ikke jeg klarer denne hverdagen stort lenger..

Da var tiden inne for å dra til legen.. Dette blir jo spennende... Må si jeg gruer meg noe så inni granskauen men... Dette ordner seg vel detta også..

[Gjest Gjest]

I morgen skal jeg til legen, men nå begynner jeg virkelig å grue meg til å dra dit, og prate om dette med en "utenforstående" NÅ begynner de tankene som er vanlig i sånne situasjoner, hva om legen ikke tror på meg? Hva om hun sier det ikke er nok for å få en sykemelding? What if... What if...

Uff jeg blir lenger og lenger nede for hver dag som går nå... Føler alle rundt meg ser ned på meg, fikk beskjed i går av ei vennine: JAmmen hvorfor skal du sykemelde deg??? Du er jo ikke syk, du ser jo helt frisk ut... HAr også en samboer som begynner å si at det kanskje ikke er så lurt å sykemelde meg, for da vinner jo dette menneske.. Og at det vil bli kjipt å komme tilbake på jobb der, om jeg er sykemeldt en stund, at folk vil prate osv..

JEg vet ikke lenger jeg.. Jeg bare orker ikke mer jeg nå. Har lyst til å legge meg under dyna og bli der i en god stund....

Tenkte slik jeg også at "da vant" sjefen om jeg ga opp. Sykemeldt eller sa opp jobben.

Tenkte også mye på det økonomiske, kunne ikke si oppp forde da mistet jeg jo lønna.

Men.... hadde jeg vist det jeg vet i dag og skulle gjort det om igjen. Hadde jeg sakt opp om så uten å ha noe jobb å gå til lenge før. På en eller annen måte finner en en løsning økonomis. Er bedre det en å gå å la seg terrorisere til en er fulstendig utslitt.

Det finnes forresten en ordning på NAV med oppsige når det er pga trakkasering /utpressing eller uutholdbare situasjon på arbeidsstedet.

Sykemeldt først så (tror det het innaktiv sykemelding eller friskmeldt til AETAT)

I mitt tilfelle fikk jeg tilbud om det av NAV siden de så helt klart hva som fåregikk på jobben min.

Kan hete noe annet nå for det er en god del år siden. Er bare å ta en tlf til NAV å fortell din situasjon og be om litt hjelp.

Både Lege og NAV (og ellers skattebetalere om en tenker på de også) som har noe utbytte av at du presser deg så langt at du blir sykemeldt kanskje i mange år. Derfor er det lurt å ta tak tidlig.

Dette BURDE også legen din skjønne

[Gjest Gjest]

Da var tiden inne for å dra til legen.. Dette blir jo spennende... Må si jeg gruer meg noe så inni granskauen men... Dette ordner seg vel detta også..

Hvordan gikk det ?

[fionel]

Ble sykemeldt

[AnonymBruker]

Fint Regner med legen forstod deg godt?