Mamma gjør meg gal!

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noe mer irriterende enn å ha folk i huset som må bes om ALT og hvis man ikke spesifikt ber de om å gjøre noe, så sitter de på rævva i sofaen og hviler seg mens andre springer rundt å varter de opp... Å varte noen opp er bare hyggelig når de er takknemlige og ikke tar det som en selvfølge. Jeg synes ikke din mor skal være nødt til å be og mase for å få deg til å gjøre noe i huset. Skjønner godt hun blir sur og lei. I tillegg har du ikke giddet å skaffe deg sommerjobb, så da antar jeg hun ser for seg en hel sommer med mas og ekstraarbeid.

[AnonymBruker]

Kan du ikke lese? Hvor ha jeg sagt at jeg forventer å feriere hjemme som om jeg var på hotel? Jeg har komt hjem, sovet kanskje litt lengre om morgningen, vært ute med venner og når jeg er hjemme har jeg hjulpet til i huset. Jeg er på beina hele tiden fordi vennene mine vil tilbringe tid med meg og min mor vil ha ting gjort i huset. Jeg får ikke tid til å gjøre noe for meg selv.

Og jeg kjøpte ikke en dyr bursdagsgave til moren min fordi jeg vil at hun skal behandle meg som en prinsesse. Jeg kjøpte en dyr gave til moren min fordi det var bursdagen hennes og jeg er glad i henne.

Hvor står det at du kjøpte gave til henne, fordi du er glad i henne? Jeg leser at du skriver at du har kjøpt en dyr gave, som du egentlig ikke har råd til,og det ser ut som hun har glemt. Du forventer noe tilbake fra henne for den gaven, og du kjøper ikke bareen gave til henne fordi du er glad i henne. Da ville du ikke skrevet det slik du skrev det

Får din mor tid tilseg selv? Når du går ut med venner, velger du det selv. Du bestemmer selv det du ønsker å gjøre, men forventer at din mor skal stå på pinne for deg for du er prinsessen hennes.

Kanskje du skulle gjort litt med husarbeid, for å gjøre din mor glad i stedet for å gjøre det fordi hun ber deg om det.

Det er heller ikke enkelt å få voksne barn hjem igjen, for man har funnet sin plass etter de dro og de er ikke små barn lengre. Det er ikke lett å få voksne barn tilbake igjen heller,for det krever litt å omstille seg igjen.

Hva skal kan jeg gjøre? Jeg har alle rede kjøpt henne en dyr bursdagsgave som jeg egentlig ikke hadde råd til. Det ser det ut som hun har glemt.

[Suzy]

Jeg syns du får ufortjent mye tyn jeg - men innlegget under var utrolig bra, kreativt og voksent. Har du vurdert å følge hennes råd?

Åh herregud, dette er som å lese om min mor. Jeg bor på andre siden av landet, har kjøpt hus og villa og garasje og hage med mann på slep. Mamma kommer i mitt hus og ber meg vaske håndklær fordi kurven er halvfull, småkjefter fordi ting ikke er helt på stell eller gjort etter hennes ønsker, og det er så slitsomt. For to år siden reagerte jeg med å flire høyt. Hun spurte hva jeg lo av og jeg sa som sant var "Nå har jeg vasket hus i to dager fordi du skal komme men SELVSAGT glemte jeg hybelkaninene under kjøleskapet. Ikke rør dem! De heter Ramp og Rulle og de bor der."

Samtalen utviklet seg, på et veldig vennskapelig nivå der jeg fortakte at jeg setter pris på hjelp i huset men at det er mitt hus og jeg er voksen. Etter den tid er det mye bedre og hun kan spørre "er det greit at jeg setter på oppvaskmaskinen?" og hun trekker ikke EN mine når jeg svarer "Vent et øyeblikk, jeg har et glass på nattbordet mitt". For to år tilbake hadde det blitt etterfulgt av en tirade om at "hva står glasset der for?".

Hun trengte bare å bli minnet på at jeg er voksen. Og samtidig få høre at jeg trenger henne som mor. Så jeg må ærlig innrømme, at iblant finner jeg på ting jeg kan ty til henne om, spørre om hvordan bundadskjorten skal strykes, hvordan lagde du den kremen, når var det jeg skal beskjære plommetreet igjen? La henne føle seg som mor og beholde rollen uten at HUN styrer showet.

Tips til deg som hjemmeværende student: Jobber hun? Vask huset til hun kommer hjem. Ba hun deg vaske badet? Vask badet, vask over kjøkkenet, støvsug i stua og luft ut soverommet ditt, re opp sengen og ikke minst: Vask entreen. Med grønsåpe. Entreen er det første hun legger merke til, har du støvsugd huset , vasket benker og småryddet og tørket støv, vask grundig i entreen, og hun blir slått i fjeset av rent hus lukt og et grundig vaska inntrykk. Ha gjerne middagen klar, gi henne en klem og spør hvordan dagen hennes var. Når hun kommenterer/blir glad for det som er gjort, så smil og fei det bort med "Du er jo mammaen min, du skal ikke bare måtte slite". For det første er dette sant. For det andre så lever mødre langt på at barne overrasker positivt i blant.

Dersom hun møter deg med kritikk, da er det på tide å spørre henne rett ut hva hun forventer av å ha deg hjemme og still gjerne også spørsmålet om hun foretrekker å ha deg boende borte på en hybel. Dersom du har gått ei mil ekstra i gjøremål som hun maser om fra før, så stiller du "sterkt" i den debatten og kan evt finne ut om det ligger noe annet til grunn.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har vært hjemme i EN uke og allerede gjør mamma meg helt gal. Jeg bor i utlandet og vi prates bare på skype og når jeg har ferie. Jeg pleier alltid å glede meg skikkelig til å komme hjem fordi når jeg savner familie har jeg en idé om at mamma og meg har en kjempe forhold og at når jeg kommer hjem kommer vi til å ha det så kjekt i lag. Nå har jeg vært hjemme en uke og jeg har fått nok. Det er bare kjeft og mas å få. Sover du lenge? Har du ikke ryddet? Hvordan går det med søking av sommer jobb? Ikke en gang siden jeg har kommet hjem har hun spurt om vi kan gjøre noe kjekt i lag. Det eneste hun ville ha meg hjemme for er som hennes hus-slave.

Ikke misforstå jeg er takknemlig for at jeg har et soverom å komme hjem til. Men det hadde vært litt hyggelig å få være i fred noen dager etter man har slitt seg gjennom eksamener og flyttet et helt lass med seg fra England til Norge. Pappa behandler med som en prinsesse, mens mamma sitter ikke pris på meg i det hele tatt. Det er bare kjat hele tiden. Jeg trodde vi var over den perioden. Kanskje jeg var så uheldig at akkurat i idet jeg slutte å være ungdom, så ble hun et overgangsalder-monster.

Hva skal kan jeg gjøre? Jeg har alle rede kjøpt henne en dyr bursdagsgave som jeg egentlig ikke hadde råd til. Det ser det ut som hun har glemt.

du burde skamme deg.du er nok ung og sjønner ikke at din mor vil deg det beste.en dag vil du kansje selv bli mor og blir nett lik!! det er klart d er vanskelig å komme heim til hjemme rutiner når ein sjølv har flyttet for seg selv og skapt egne rutiner.men hadde jeg vert så heldig at min mamma levde så hadde jeg nok satt pris på dette,en dag har du henne ikke lenger

[AnonymBruker]

Off.. Dette hørtes ikke noe koselig ut og jeg skjønner godt at du kan bli lei deg av dette.. Ikke hør på alle de andre kommentarene som sier at du burde rydde, få deg sommerjobb og bla bla bla.. Å studere er utrolig slitsomt.. Jeg er akkurat ferdig med eksamen selv og merker at nå orker jeg ikke gjøre noe på en liten stund.. Jeg syntes du skal si dette til moren din.. Jeg trenger litt tid til å samle opp energi..

Det er klart at når man er hjemme igjen skal man hjelpe til men det må da finnes grenser.. Du har jo "ferie" du er jo ikke der for å avlaste moren din.. Jeg syntes egentlig du burde snakke med moren din for dette kan jo ende med at du ikke orker å komme hjem neste år..

Jeg syntes det er forferdelig trist når mødre ikke tar seg tid til å være med barna sine uansett aldre..

Jeg er også student, men jeg er litt uenig i en del av det du sier. Ja, eksamenstid er slitsomt, og ja, jeg føler også ofte at nå må jeg ha en pause, men som voksne mennesker kan man faktisk ikke bare si det og forvente å bli vartet opp. Når jeg kommer hjem på sommerferie er jeg sliten, ja. Men det er jo foreldrene mine også, og da er det ganske dårlig gjort av meg å først skape merarbeid for dem (for det er det jo med et ekstra menneske i huset, selv om det er barna og de synes det er hyggelig å ha meg hjemme) og så si at jeg er for sliten til å delta noe særlig. For jeg tror faktisk det er mindre slitsomt å være student og bare ha eksamen å fokusere på enn det er å ha full jobb, hus, familie og ansvar for alt mulig annet. Hvis man skal kjøre egotrip og ikke hjelpe til, synes jeg faktisk man skal vente en uke eller to med å dra hjem og ta seg inn først. Sånne prinsessenykker hører ikke hjemme i en familie.

TS - jeg vet ikke hvordan din mors hverdag er, men når det kommer til juni er ihvertfall min mor kjempesliten og jobber for å holde ting sammen til sommerferien. Vi har også hatt noen kræsj av typen du beskriver, for det er ikke lett for noen parter når voksne barn kommer hjem igjen. Men det hjelper å snakke om ting og avklare forventninger. Nå vet jeg at jeg kan hjelpe henne med å ta unna litt av husarbeidet hvis jeg ikke har noe annet å gjøre, og hun vet at hun kan hjelpe meg med å ikke blande seg for mye inn i mine avgjørelser og hvor lenge seg sover eller er oppe eller om jeg har sommerjobb (så lenge jeg ikke forventer penger fra dem). Så strekker vi oss litt begge to. Snakk med moren din (men jeg ville ha droppet å bruke ordet prinsesse, det tror jeg neppe er en suksess)!

[AnonymBruker]

Skjønner noe av det du føler, TS. Jeg har selv vært utenlandsstudent, og virkelig romantisert det med å komme hjem, og egentlig alt som var norsk og nostalgisk.

Når man bor for seg selv, har man jo egne rutiner for ting, som er innarbeidet. Husker jeg syntes det var veldig slitsomt å komme hjem - syntes min mor alltid holdt på med vasking, matlaging, hagearbeid etc som jeg fikk dårlig samvittighet hvis jeg ikke var med på.

Selv ville jeg klart meg med tre kjappe måltider per dag, men når jeg kom hjem skulle det dekkes på til frokost, ryddes av, vaskes opp, og nesten med en gang var det ut på butikken og handle, så skulle lunsjbordet dekkes, og så ryddes og vaskes opp, så lukes i hagen og så var det inn og sette på poteter til middag, etc. Jeg kunne klart meg med en kjapp brødskive ved kjøkkenbenken! Syntes det var så mye unødvendig styr som tok tid, og aldri at jeg fikk gjøre det jeg drømte om som hjemlengtende utenlandsstudent - nemlig å sitte på verandaen og bare kjenne på det å være hjemme i Norge, lese de gamle bøkene som jeg hadde gledet meg til å lese igjen, etc. Og jeg ville ikke være den late som satt og slappet av mens min mor holdt på med alle mulige huslige sysler.

Nå har jeg bodd i gamlelandet i en god stund, men den dårlige samvittigheten når vi er på helgebesøk hos foreldrene mine, har jeg fremdeles. Det er alltid så mye styr, husarbeid, matlaging, jeg skjønner ikke hvorfor de bruker så mye tid på slikt i stedet for å bare lage noe kjapt og lettvint, eller la det gå en uke eller to mellom hver husvask. Det er veldig godt å ha sin egen lille familie og en mann som heller ikke stresser med treretters middag og skinnende gulv til enhver tid, så blir det mer tid til kos og å sove lenge i helgene.

Har ikke så mange råd, annet enn at dette er noe en rett og slett bare må leve med.

[AnonymBruker]

Det har da ikke noe med å gjøre at du har vært i utlandet. Du er voksen. Jeg bor i utlandet på fjerde året og er kun heimatt ca 3 ganger i året. Jeg er voksen og forventer ikke å ligge på sofaen og be om middag, selv om hun kommer med det rett som det er fordi "hun ser mer så sjeldent". Jeg tenker at kanskje tror hun at hvis man først er lat og bortskjemt littegrann, så kan det blir enda vanskeligere å komme seg på bena igjen. F.eks med sommerjobb. Hvis du ønsker å slappe av nå, kanskje du snur døgnet, "skal søke neste uke", så blir det aldri noe av fordi du allerede implementerte denne slappe-livsstilen.

Lykke til =)

[AnonymBruker]

Kan du ikke lese? Hvor ha jeg sagt at jeg forventer å feriere hjemme som om jeg var på hotel? Jeg har komt hjem, sovet kanskje litt lengre om morgningen, vært ute med venner og når jeg er hjemme har jeg hjulpet til i huset. Jeg er på beina hele tiden fordi vennene mine vil tilbringe tid med meg og min mor vil ha ting gjort i huset. Jeg får ikke tid til å gjøre noe for meg selv.

Vennene dine vil tilbringe tid med deg, skriver du. Du vil altså ikke tilbringe tid med dem, men føler du må? Det er lov å si nei, vet du. Ellers regner jeg nærmest "tid med venner" som "tid med seg selv", eller hadde du tenkt å se film alene, shoppe alene, eller hva dere nå gjør? Du må prioritere litt.

Jeg har nå spurt om vi kan gjøre noe i lag. Jeg inviterte henne med på å svømme eller shoppe. Eller vi kunne gjøre begge deler. Og hun sa at vi kan gjøre det når hun får tid.

Hva er det hun er opptatt med? Arbeider hun i hagen, er det husarbeid generelt, jobb, etc.? Spør om du kan hjelpe til, eller enda bedre: gjør ting UTEN å bli spurt.

Plasser henne i godstolen/badekaret en ettermiddag/kveld med en god kopp te eller glass vin, og ta deg av det som trengs å gjøres i huset (sette på oppvaskmaskin, vaske klær, støvsuge, osv.). Kanskje hun også trenger litt tid til seg selv, og hadde håpet hun skulle få det når du kom hjem og kunne hjelpe henne med ting i huset?

[AnonymBruker]

Skjønner noe av det du føler, TS. Jeg har selv vært utenlandsstudent, og virkelig romantisert det med å komme hjem, og egentlig alt som var norsk og nostalgisk.

Når man bor for seg selv, har man jo egne rutiner for ting, som er innarbeidet. Husker jeg syntes det var veldig slitsomt å komme hjem - syntes min mor alltid holdt på med vasking, matlaging, hagearbeid etc som jeg fikk dårlig samvittighet hvis jeg ikke var med på.

Selv ville jeg klart meg med tre kjappe måltider per dag, men når jeg kom hjem skulle det dekkes på til frokost, ryddes av, vaskes opp, og nesten med en gang var det ut på butikken og handle, så skulle lunsjbordet dekkes, og så ryddes og vaskes opp, så lukes i hagen og så var det inn og sette på poteter til middag, etc. Jeg kunne klart meg med en kjapp brødskive ved kjøkkenbenken! Syntes det var så mye unødvendig styr som tok tid, og aldri at jeg fikk gjøre det jeg drømte om som hjemlengtende utenlandsstudent - nemlig å sitte på verandaen og bare kjenne på det å være hjemme i Norge, lese de gamle bøkene som jeg hadde gledet meg til å lese igjen, etc. Og jeg ville ikke være den late som satt og slappet av mens min mor holdt på med alle mulige huslige sysler.

Nå har jeg bodd i gamlelandet i en god stund, men den dårlige samvittigheten når vi er på helgebesøk hos foreldrene mine, har jeg fremdeles. Det er alltid så mye styr, husarbeid, matlaging, jeg skjønner ikke hvorfor de bruker så mye tid på slikt i stedet for å bare lage noe kjapt og lettvint, eller la det gå en uke eller to mellom hver husvask. Det er veldig godt å ha sin egen lille familie og en mann som heller ikke stresser med treretters middag og skinnende gulv til enhver tid, så blir det mer tid til kos og å sove lenge i helgene.

Har ikke så mange råd, annet enn at dette er noe en rett og slett bare må leve med.

Kjenner meg igjen, ja.

Jeg er selv voksen og har egnet hus og egne barn, men når jeg kommer "hjem" til mor og far føler jeg bestandig at jeg går på tå hev. Dårlig samvittighet om man sitter i ro uten å gjøre noe "nyttig". Jeg syns faktisk det er mer slit enn kos å være på besøk når man er vant til å gjøre ting på sine egne måter. Og især når man har unger som man må passe på oppfører seg.

[maria_lena]

TS, jeg skjønner hva du mener. jeg er ikke norsk men har bodd her i mange år nå. hver gang jeg drar hjem, angrer jeg. det er "bare mas" - om alt! For all del, det er jo moren min, hun skal få lov å MENE noe om livet mitt, komme med FORSLAG til hva jeg skal gjøre, osv. Men hun glemmer at jeg er voksen og gift kvinne- til syvende å sist så er det likevel meg som bestemmer over livet mitt...Moren min skjønner ikke det, hun skal holde foredrag om alt fra hvilke sokker jeg skal ha på meg til hvilke jobb jeg burde ha etter studier. uten rom for mine synspunkter

Så er det det med å hjelpe til hjemme. selfølgelig skal man hjelpe til hjemme når man bor der- synes jeg. Siden det er hjemmet til moren min så vil hun ha ting gjort på sin måte. Følgelig holder jeg meg unna arbeid som kan gi feil resultat (for henne). det gjelder desverre all husarbeid. jeg kan ta oppvasken da. her kommer konflikten: hvis jeg ikke hjelper til med noe annet i tillegg, er jeg lat. Hvis jeg derimot gjør det, blir resultatet feil og krangel om hvor udugelig jeg er. Og såklart skal hun mene noe om tiden. Står jeg opp sent, ( fordi det er ferie, for pokker)så er jeg lat og utslitt - "hvorfor studerer du noe som gjør deg så utslitt?!"

Står jeg opp tidlig og skal hjelpe henne med noe så skal hun gjøre alt selv fordi "du vet uantsett ikke hvordan det skal gjøres"

Hun har mange gjøremål og å finne på noe sammen med henne (shopping, gå tur, ut og spise) er umulig. Går jeg ut i byen selv så er jeg uansvarlig "som bare flyr rundt i den i den farlige byen alene" er jeg hjemme så sitter vi bare å glaner på en film på tv.

Så- nei,jeg føler meg ikke noe serlig velkommen hjemme og ikke har jeg lyst å bidra med noe fordi det blir feil uantsett.

Når man sjeldent ( 7 dager/året) ser hverandre så burde man tilbringe tid med hverandre.

Kan ikke oppvasken, støvet og baderommet vente- er det viktigere en ens egen datter?? Jeg vasker hjemme hos meg, mor hos seg, uke etter uke, vi trenger BEGGE pause fra husarbeid....

må man kritisere alt i ens liv? hvorfor kan ikke mødre akseptere at det er flere måter å leve livet på??? Og- trenger jeg råd om noe, så kan jeg spørre.

Jeg begyner å lure om løsningen på denne galskapen er å ta ferie sammen - til et "nøytralt sted" sånn at begge slipper husarbeid. Fokuset blir da felles opplevelser på det stedet og ikke hvilke mann jeg burde ha giftet meg med. Forhåpentligvis.

Eller at jeg bor på hotell og drar bokstavelig talt på besøk til moren min. (søren, da er det hun som må gjøre i stand huset og middagen og jeg bare kommer til dekket bord)

Det triste er at med å være kritisk og masete gjør hun at jeg ikke vil besøke henne mer. ikke engang 7 dager i året...

[maria_lena]

Jeg synes du får litt mye tyn her, og jeg synes faktisk at moren din oppfører seg dårlig.

Det er ikke koselig å komme hjem når man ikke opplever å bli sett og satt pris på for den man er. Når man omtrent får avslag hvis man foreslår å gjøre noe sammen etter lang tid borte. Det er da kjempekoselig at du vil være sammen med moren din og gjøre ting med henne! Det er noe jeg setter pris på selv med mine døtre, ihvertfall.

Jeg, og flere andre, sier at det å gjøre hyggelige ting sammen, det å dele gode oppleveler, det er mye verdt. Det sier vi gjerne på samlivsforumet når vi gir råd om hvordan finne tilbake til gode følelser for partner i et forhold. Men en skal da vel også ta vare på mor-datter-forhold?

Min eldste datter bor langt unna, og det er noen mnd mellom hver gang vi møtes. Og da gjør vi alltid mye sammen. Shopping, turer i skog og mark med hundene, prøver ut nye matoppskrifter, griller i fjæra, tar en båttur osv.

En kan selvfølgelig bli både litt sliten og irritert, fordi det er mer å gjøre med flere folk i hus, men husarbeid er ikke det viktigste akkurat da. Nå er det jo sånn at alle bør bidra når man er i samme hus over litt tid, så det er ikke rart hvis hun forventer det. I det minste at en rydder etter seg selv....og akkurat det kan godt forventes fra dag èn. Hvis datteren føler seg som vaskehjelp, er det gått for langt. Er man hjemme i flere uker/mnd, så bør man bidra som de andre i huset, og se selv hva som trengs å gjøres, f.eks ta oppvaskmaskin om den er full, ta en runde med støvsugeren, være med på å vaske til helga osv.

Er man sliten, og trenger litt tid til å slappe av etter en hektisk eksamensperiode, så bør jo det være greit. Men da har man heller ikke energi til å fly rundt med venner hele tiden, særlig hvis man heller ikke rydder etter seg (vet ikke om du gjør det eller ikke, kun eksempel). Akkurat det kan skape irritasjoner hos mor.

Noe sånt kunne jeg ønske å få til med moren min.

Jeg håper at dere fortsetter å ha det koselig sammen, hver gang dattera di er hjemme

når det gjelder å fly rundt med venniner: helt enig. Er man sliten så burde man hvile.

Skjønner ikke venniner det ( noe som skjer, desverre) så er det kanskje ikke mennesker man burde bruke mye tid på uantsett.

[Gjest Illiya]

TS, jeg skjønner hva du mener. jeg er ikke norsk men har bodd her i mange år nå. hver gang jeg drar hjem, angrer jeg. det er "bare mas" - om alt! For all del, det er jo moren min, hun skal få lov å MENE noe om livet mitt, komme med FORSLAG til hva jeg skal gjøre, osv. Men hun glemmer at jeg er voksen og gift kvinne- til syvende å sist så er det likevel meg som bestemmer over livet mitt...Moren min skjønner ikke det, hun skal holde foredrag om alt fra hvilke sokker jeg skal ha på meg til hvilke jobb jeg burde ha etter studier. uten rom for mine synspunkter

Så er det det med å hjelpe til hjemme. selfølgelig skal man hjelpe til hjemme når man bor der- synes jeg. Siden det er hjemmet til moren min så vil hun ha ting gjort på sin måte. Følgelig holder jeg meg unna arbeid som kan gi feil resultat (for henne). det gjelder desverre all husarbeid. jeg kan ta oppvasken da. her kommer konflikten: hvis jeg ikke hjelper til med noe annet i tillegg, er jeg lat. Hvis jeg derimot gjør det, blir resultatet feil og krangel om hvor udugelig jeg er. Og såklart skal hun mene noe om tiden. Står jeg opp sent, ( fordi det er ferie, for pokker)så er jeg lat og utslitt - "hvorfor studerer du noe som gjør deg så utslitt?!"

Står jeg opp tidlig og skal hjelpe henne med noe så skal hun gjøre alt selv fordi "du vet uantsett ikke hvordan det skal gjøres"

Hun har mange gjøremål og å finne på noe sammen med henne (shopping, gå tur, ut og spise) er umulig. Går jeg ut i byen selv så er jeg uansvarlig "som bare flyr rundt i den i den farlige byen alene" er jeg hjemme så sitter vi bare å glaner på en film på tv.

Så- nei,jeg føler meg ikke noe serlig velkommen hjemme og ikke har jeg lyst å bidra med noe fordi det blir feil uantsett.

Når man sjeldent ( 7 dager/året) ser hverandre så burde man tilbringe tid med hverandre.

Kan ikke oppvasken, støvet og baderommet vente- er det viktigere en ens egen datter?? Jeg vasker hjemme hos meg, mor hos seg, uke etter uke, vi trenger BEGGE pause fra husarbeid....

må man kritisere alt i ens liv? hvorfor kan ikke mødre akseptere at det er flere måter å leve livet på??? Og- trenger jeg råd om noe, så kan jeg spørre.

Jeg begyner å lure om løsningen på denne galskapen er å ta ferie sammen - til et "nøytralt sted" sånn at begge slipper husarbeid. Fokuset blir da felles opplevelser på det stedet og ikke hvilke mann jeg burde ha giftet meg med. Forhåpentligvis.

Eller at jeg bor på hotell og drar bokstavelig talt på besøk til moren min. (søren, da er det hun som må gjøre i stand huset og middagen og jeg bare kommer til dekket bord)

Det triste er at med å være kritisk og masete gjør hun at jeg ikke vil besøke henne mer. ikke engang 7 dager i året...

Det du beskriver her er jo bare trist!

Familie er faktisk det viktigste vi har, etter mitt syn...og bør tas vare på. Helt enig i at husarbeid og sånne gjøremål ikke bør ha hovedfokus når mor og datter møtes så sjelden. Det er ingen krise om ikke alt er gullende rent til enhver tid, eller om ikke alt blir gjort på min måte. I mine øyne er det faktisk krise om døtrene ikke vil komme hjem lenger, eller kommer hjem bare av plikt.

En gang må en legge av seg morsrollen, og innse at datteren er blitt voksen. Og det innebærer at man behandler hverandre som voksne fra begge sider. Så kan morsrollen tas fram en gang i blant, når det trengs litt rådgivning....når råd ønskes, da

Mine barn er det viktigste jeg har....sånn ser sikkert de fleste mødre det. Og derfor er det så viktig å kose seg sammen, styrke de båndene man har, og nyte de dagene i året man kan møtes.

Å ta ferie sammen kan være lurt! Da på et sted og hotell der man slipper å tenke på mat og oppvask Da kan tiden brukes på å prate og gjøre koselige ting sammen. Så kan man kanskje også prate om de vanskelige tingene i forholdet på nøytral grunn

Husker jeg hadde konflikt med min egen mor, og har det til tider litt enda. Hun så på meg som barnet som kom hjem, og ga direktiver som om jeg fortsatt var tenåring. Vi hadde en prat om det for lenge siden, hvor hun mente jeg oppførte meg som det når jeg kom hjem....og jeg syntes jo hun behandlet meg sånn. Men det hang sammen...jeg inntok den rollen jeg alltid hadde hatt der, altså barn/ungdom i huset, og hun inntok den rollen hun var vant til med meg.

Etter vi begge ble klar over dette, gikk det mye bedre. Men enda må jeg si fra en gang i blant når det kommer direktiver omtrent automatisk på ting som er en selvfølge at jeg gjør. Siste eksempel er; husk å gå ut med hundene før du legger deg da. Joda, det har jeg gjort hver kveld siden de var små...

Kanskje min egen opplevelse av dette har gjort at jeg selv er mer bevisst hvordan jeg oppleves å komme hjem til.

[Genesis]

Jeg skjønner deg godt TS! Er ikke så interessant å besøke foreldrene dine hvis du går rett til krav om husarbeid. Da ville jeg hvertfall holdt meg unna. Takke seg til om jeg skulle bedt foreldrene mine begynne å vaske hus når de var på besøk hos meg. Da hadde det nok blitt haraball skal du se. De må skjønne at du er voksen og selvstendig, og ikke kan kommanderes rundt som en unge lenger.

hvis du bare er der noen dager synes jeg de burde fokusert på kvalitetstid med deg, isteden for å sette frem kosteskaftet og mase høl i huet på deg.

(hvis du BOR der midlertidig er det selvføgelig annerledes) Poenget er at du ikke kan forventes å gjøre husarbeid et sted du ikke bor.

[Chiyo]

Til alle som kommenterer det med sommerjobb. Jeg fokuserte mer på studiene før og tenkte ikke mye på jobben. Dessuten hadde jeg en jobb i fjor og de trenger kanskje noen i sommer. Så der er en mulighet.

Jeg har ikke dårlig økonomi. Jobb er ikke noe jeg absolutt trenger, men ekstra penger kommer jo alltid godt med så jeg kan spare til å betale tilbake lånet mitt. Det kan også være greit fordi jeg blir sikkert fort lei av å ikke ha noe å gjøre på... bortsett fra husarbeid da.

MEN dette er noe jeg ordner selv. Hvorfor? Fordi jeg er voksen. Jeg jobber med saken og jeg trenger ikke mas fordi det kommer ikke til å hjelpe meg til å få meg jobb. Mas gjør meg bare sliten og irritert. Jeg rydder hjemme og selv om mamma er irriterende holder jeg det inni meg. Jeg gjør så godt jeg kan.

[Gjest Hannee]

Hvorfor kan man ikke bare slappe litt av og samarbeide da? Hvorfor skal det være slik at mora til TS sliter med å varte henne opp? Tror ikke det går på det. Jeg tror at TS har behov for å slappe av etter slitsom eksamen, og at foreldrene hennes bør forstå det og gir henne litt respekt. Jeg tror ikke TS mener at hun absolutt ikke kan hjelpe til med noen ting og få alt servert på fat, jeg tror hun bare trenger at det blir litt mindre av masing og klaging på at hun ikke har fått sommerjobb, noe som kan være veldig vanskelig å få.

Endret 9. juni 2011 av Hannee

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt TS! Er ikke så interessant å besøke foreldrene dine hvis du går rett til krav om husarbeid. Da ville jeg hvertfall holdt meg unna. Takke seg til om jeg skulle bedt foreldrene mine begynne å vaske hus når de var på besøk hos meg. Da hadde det nok blitt haraball skal du se. De må skjønne at du er voksen og selvstendig, og ikke kan kommanderes rundt som en unge lenger.

hvis du bare er der noen dager synes jeg de burde fokusert på kvalitetstid med deg, isteden for å sette frem kosteskaftet og mase høl i huet på deg.

(hvis du BOR der midlertidig er det selvføgelig annerledes) Poenget er at du ikke kan forventes å gjøre husarbeid et sted du ikke bor.

TS er student og hjemme på sommerferie. Det er nærliggende å tro at hun skal være der i et par måneder. Stemmer det ts?

Når man er hjemme hos foreldrene sine over tid, da tenker jeg alt som overstiger en langhelg, da er det naturlig at man bidrar med husarbeidet. Det gjør jeg uansett hvem jeg er hos over flere dager, og jeg synes det er ekstra naturlig at man hjelper sine foreldre. Foreldrene har stått til tjeneste for deg i mange år, nå er det på tide å gi tilbake litt.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan man ikke bare slappe litt av og samarbeide da? Hvorfor skal det være slik at mora til TS sliter med å varte henne opp? Tror ikke det går på det. Jeg tror at TS har behov for å slappe av etter slitsom eksamen, og at foreldrene hennes bør forstå det og gir henne litt respekt. Jeg tror ikke TS mener at hun absolutt ikke kan hjelpe til med noen ting og få alt servert på fat, jeg tror hun bare trenger at det blir litt mindre av masing og klaging på at hun ikke har fått sommerjobb, noe som kan være veldig vanskelig å få.

Jeg reagerer mer på ts sin holdning i denne tråden. Det handler om å vise seg litt mer voksen når man har passert 18 og flyttet hjemmefra. Da håndterer man ting på en annen måte enn å bli sur og lei fordi "mamma er så masete".

[Knitcat]

Hvorfor kan man ikke bare slappe litt av og samarbeide da? Hvorfor skal det være slik at mora til TS sliter med å varte henne opp? Tror ikke det går på det. Jeg tror at TS har behov for å slappe av etter slitsom eksamen, og at foreldrene hennes bør forstå det og gir henne litt respekt. Jeg tror ikke TS mener at hun absolutt ikke kan hjelpe til med noen ting og få alt servert på fat, jeg tror hun bare trenger at det blir litt mindre av masing og klaging på at hun ikke har fått sommerjobb, noe som kan være veldig vanskelig å få.

Men har TS blitt invitert av foreldrene eller har hun bare tatt for gitt, at hun som er voksen og flyttet hjemmefra bare kan installere seg på nytt i barndomshjemmet og feriere i flere måneder?

Ellers kan jeg som mamma til utflyttede barn fortelle at det ikke bare er kos å få dem hjem igjen f.eks en hel sommer. Jeg elsker mine barn uendelig, og storkoser meg sammen med dem, men det er altså stor forandring å få dem hjem, selvom de hjelper til og ellers gjør som de får beskjed om.

Vi skal tidlig opp og på jobb om morgenen. Barna vil møte venner og er ute halve natten. Selvfølgelig går de stille inn, men vi er ikke vant med de lyderne lenger og sover da selvfølgelig dårlig. Selvfølgelig vil de gjerne ligge litt lenge om morgenen, så da lister vi rundt for ikke å forstyrre dem. De trenger jo ferie...

Dere unge tar med stor selvfølgelighet pc-en med over alt. Skal vi sitte i sofaen og kose oss, så står laptoppen i nærheten. Dere bruker mobil i hytt og vær og ligger gjerne på rommet og prater med kjæresten til langt ut på natten. Igjen er vi ikke vant med all det liv og lyd til ukurante tider. Vi skal være der for dere, men dere er der faktisk ikke for oss gamle. Dere har det travelt selv når vi synes at dere er late.

Jeg kan ramse opp 1000 ting som forandrer hverdagen vår betraktelig (ikke bare negativt altså - også masse moro, som likevel kanskje gjør oss litt fysisk slitne), når de elskede småtroll kommer på ferie eller besøk. At du, TS, skal ha en god lang ferie hjemme hos mutter'n betyr altså med andre ord at hennes sommer med deg i hus kan være mer stressende for henne enn du tror.

[AnonymBruker]

Rart det der med "unger" som har flyttet.

De skal ha alle fordeler som gjest, men må jo få lov til å gjøre som om de ennå bor der.

[Gjest Hannee]

Men har TS blitt invitert av foreldrene eller har hun bare tatt for gitt, at hun som er voksen og flyttet hjemmefra bare kan installere seg på nytt i barndomshjemmet og feriere i flere måneder?

Ellers kan jeg som mamma til utflyttede barn fortelle at det ikke bare er kos å få dem hjem igjen f.eks en hel sommer. Jeg elsker mine barn uendelig, og storkoser meg sammen med dem, men det er altså stor forandring å få dem hjem, selvom de hjelper til og ellers gjør som de får beskjed om.

Vi skal tidlig opp og på jobb om morgenen. Barna vil møte venner og er ute halve natten. Selvfølgelig går de stille inn, men vi er ikke vant med de lyderne lenger og sover da selvfølgelig dårlig. Selvfølgelig vil de gjerne ligge litt lenge om morgenen, så da lister vi rundt for ikke å forstyrre dem. De trenger jo ferie...

Dere unge tar med stor selvfølgelighet pc-en med over alt. Skal vi sitte i sofaen og kose oss, så står laptoppen i nærheten. Dere bruker mobil i hytt og vær og ligger gjerne på rommet og prater med kjæresten til langt ut på natten. Igjen er vi ikke vant med all det liv og lyd til ukurante tider. Vi skal være der for dere, men dere er der faktisk ikke for oss gamle. Dere har det travelt selv når vi synes at dere er late.

Jeg kan ramse opp 1000 ting som forandrer hverdagen vår betraktelig (ikke bare negativt altså - også masse moro, som likevel kanskje gjør oss litt fysisk slitne), når de elskede småtroll kommer på ferie eller besøk. At du, TS, skal ha en god lang ferie hjemme hos mutter'n betyr altså med andre ord at hennes sommer med deg i hus kan være mer stressende for henne enn du tror.

Poenget mitt er vel bare i grunn å få frem at samarbeid bør være på sin plass, og at foreldrene bør ha forståelse for TS og at TS bør ha forståelse for foreldre. Og at det går an å spørre pent om å gjøre ting, og det går an å spørre pent om å hjelpe til.

Huff da, dette hørtes slitsomt ut! Jeg skal ikke hjem til foreldrene mine denne sommeren, men når jeg har gjort det har jeg fulgt deres regler siden det er deres hus. Jeg må da derfor stå opp om morgenen å spise frokost med dem, komme hjem innen tolv så de skal få en god natts søvn, være stile og rolig, og ikke snakke i telefonen etter klokka tolv på natta. Jeg følger deres regler når jeg er i deres hus, særlig når jeg den sommeren bodde der uten å betale husleie. Men det som blir slitsomt er når de ikke spør om jeg kan hjelpe dem engang, de tar for gitt at jeg skal hjelpe til med alt de spør om, og jeg føler at de av og til utnytter meg når jeg først er der, og lite kan dermed gå til kos, for etter masse hagearbeid blir jeg veldig sliten. Andre ting som å lage middag, gjøre generelt husarbeid osv. har jeg ingen problemer med. Det som er problemet er alle disse ekstra "prosjektene" som forventes at skal gjøres av meg på sommeren som rydding av garasjen osv. På grunn av dette synes jeg at det er mye bedre å være der to-tre dager og heller hjelpe til med kjøkken og husarbeid.

Endret 9. juni 2011 av Hannee