Angst/depresjon

[Gjest Thea]

Jeg har vært sykemeldt i nesten ett år pga. angst og depresjon. Går nå til psykolog samt tett oppfølging fra legen min. Jeg sa opp min tidligere jobb og startet i ny jobb i 100% forrige uke.

I helgen våknet jeg med panikkanfall to ganger, og jeg kjenner at depresjonen griper tak i meg igjen. Jeg har klart å gå på jobb frem til i dag. Jeg har vært konstant kvalm i en uke og i dag tidlig måtte jeg kaste inn håndkleet og ringe og si jeg var syk. Jeg har vært veldig engstelig for at jeg ikke skal klare å starte opp i ny jobb, og nå gjør jeg ikke noe annet enn å gråte. Kommer meg ikke opp av sengen engang.

Aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg MÅ jo jobbe, men slik jeg var i dag var det umulig. Har ringt legen min, men hun hadde ingen ledige timer i dag..... Aner ikke hvordan det blir med sykepenger osv. men det bryr jeg meg ikke om. Jeg vil jo bare være frisk og klare dette. Var på utkikk etter en jobb i ca. 70% stilling, men tok altså denne på 100%. Etter å ha vært borte fra arbeidslivet i nesten 1 år ble det vel bare for mye med 100%, og ihvertfall når alt er så nytt... Vet ikke om jeg tør be om å få redusert stillingen heller, jeg har jo bare vært der i litt over 1 uke! Og hva tenker arbeidsgiver om jeg blir sykemeldt i 50% med en gang jeg starter? Hva i alle dager skal jeg si?

Noen som har opplevd noe lignende eller har noen råd til hva jeg burde gjøre? Jeg er bare helt fra meg nå, takler ikke enda en nedtur......

[Rainbow]

Høres ut som det var mye å begynne i 100% stiling, ja. Jeg har selv vært ute av arbeidslivet i snart to år pga utbrenthet og angst. Når jeg bir bedre vil jeg starte sakte.

NAV har noe som heter "vilje viser vei". Der kan man få rådgivning og støte når man begynner i ny jobb. Man kan se på hvor mye og hvor ofte man kunne tenke seg å jobbe, og man kan få hjelp til å finne et sted å jobbe. Da kan man begynne en viss antall prosent, og så øke på når det går bra. Da har man NAV i ryggen, og en kontaktperson hos vilje viser vei (de er egentlig tilknytta nav, men er likevel uavhengig på mange områdeer), som kan gi råd og støtte på veien.

Da trenger man ikke få dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver. Hvis du liker jobben godt kan du jo snakke med dem og forklare situasjonen, og hvis ikke kan kanskje nav/legen/psykologen i samarbeid hjelpe deg til å finne en jobb du takler. Ble nok veldig mye for deg når du er vant til å styre egen hverdag...

lykke til!