hva var den største overraskelsen

[Wonders]

Ja, hvilke overraskelser er/var det?

[AnonymBruker]

Ja, hvilke overraskelser er/var det?

Hvor mye en nyfødt baby skriker de 2 første månendene!

Både natt og dag :S

Var jo forberedt på at babyer skriker men at det skulle bli så mye hadde jeg ikke trodd.

[Go'jenten]

Synes det var et riktig så spennende emne jeg, mye jeg som har så lyst på baby sikkert ikke tenker på alltid Kjekt å være så forberedt som mulig!

[Gjest annemor30]

Det var faktisk at jeg oppdaget hvor uendelig glad jeg faktisk ble i disse "skrikerungene" og lot ungene få første prioritet og ikke meg selv;)

[bergensbabe87]

Synes dette er intressant tema jeg!

Har ikke noe å tilføye her ettersom jeg ikke har noe barn enda,men kommer absolutt til å følge med på denne tråden!

[Gjest annemor30]

Tråden er ryddet for avsporing

annemor30

mod

[wondergirl]

Den største overraskelsen for meg, var nok hvor tøft det var at jeg plutselig ikke hadde noen råderett over meg selv lenger. Plutselig kunne jeg ikke en gang gå på do uten en liten baby på fanget, og langt mindre ta en dusj.

Jeg tror det er en av de tingene du vet om fordi du har blitt fortalt det hundre ganger, men så vet du det egentlig ikke likevel, for man er nødt til å erfare det selv for å skjønne det.

Og hvor sur og grinete jeg kunne bli av for lite søvn! Huffoghuff...

Men jeg kan også daglig bli overrasket og begeistret over ungen min som stadig lærer seg noe nytt (han er snart ett år). Eller hvor betingelsesløst glad han er i meg, det er en stor opplevelse hver eneste dag.

[Ciara]

-Hvor utrolig høyt jeg elsket barnet og hvor avhengig jeg var av det.

-Hvor utrolig mye en unge kan hyle. Og at det faktisk ikke alltid er lett å vite hvorfor.

-At jeg har vært så emosjonell og irrasjonell. Jeg hadde lest om det meste, men mine egne reaksjoner på ting har vært overraskende.

-At det kan føles temmelig klaustrofobisk å amme i starten.

[Gjest white tiger]

-Hvor avhengig jeg ble av å ha barna mine rundt meg. Før jeg fikk barn kunne jeg tenke at det var null problem som mor å ta en uke i London borte fra barna, men nå virker en uke kjeeempelenge og jeg hadde ikke orket å være så lenge borte fra barna mine.

-At til tross for at jeg står på for å oppdra barna mine riktig så kan fortsatt 3-åringen min få raserianfall for ting hun ikke får lov til eller for at hun har en "klump" på sokken.

-At barna mine er rundt meg absolutt hele tiden (når de ikke er med pappaen da). Å gå på do alene er luksus, å spise et måltid uten avbrudd pga gråtende baby/3-åringen som plutselig må på do osv er sjelden vare.

-Hvor lite søvn man trenger for å fungere sånn noenlunde

[Sophie-Ann]

Den største overraskelsen var å være helt alene i svangerskapet og og være alene om å gjøre alt når barnet var født, selv om jeg hadde en samboer:(

[Gjest imli]

Den største overraskelsen for meg, var nok hvor tøft det var at jeg plutselig ikke hadde noen råderett over meg selv lenger. Plutselig kunne jeg ikke en gang gå på do uten en liten baby på fanget, og langt mindre ta en dusj.

Jeg tror det er en av de tingene du vet om fordi du har blitt fortalt det hundre ganger, men så vet du det egentlig ikke likevel, for man er nødt til å erfare det selv for å skjønne det.

Og hvor sur og grinete jeg kunne bli av for lite søvn! Huffoghuff...

Men jeg kan også daglig bli overrasket og begeistret over ungen min som stadig lærer seg noe nytt (han er snart ett år). Eller hvor betingelsesløst glad han er i meg, det er en stor opplevelse hver eneste dag.

Det var den fyrste store overraskinga her og. Det hadde eg ikkje tenkt på i det heile tatt, trudde det berre var å leggje frå seg ungen og gå å gjere det eg hadde tenkt :gjeiper:

Det er ikkje mogleg å forstå før du opplev det sjølv, nei

Elles var det mykje meir jobb med ungar enn eg hadde trudd. Ein er jo "på vakt" døgnet rundt, sjølv når dei har blitt såpass "store" som mine (1,5 og 3 år). Før eg fekk barn tenkte eg at når ungen blei eit år, så var det vel berre enkelt framover. No veit eg at det er då alt startar

[Tralla la]

Hvor mye en nyfødt baby skriker de 2 første månendene!

Både natt og dag :S

Var jo forberedt på at babyer skriker men at det skulle bli så mye hadde jeg ikke trodd.

Her var den største overraskelsen hvor LITE babyen skrek. Jeg hadde mentalt forberedt meg på hyling dag og natt, men her i huset ble det lite av denslags. Babyen ga lyd fra seg, men gryntet mer enn hun skrek. Kanskje unntatt noen få ganger hvor hun hadde vondt i magen.

[Gjest]

-Hvor overveldende alt var den dagen morsfølelsen kom

-Var helt uforberedt på barselstårene

-Hvor utrolig maktesløs man føler seg når ungen gråter utrøstelig i

timesvis

[Iljen]

-Den største overraskelsen var at babyer kan bli veldig syke. Man tenker ikke på det. Men vi var innlagt 5 ganger før gutten var 6 mnd. Skummelt, men det gikk bra

-Hvor liten man føler seg og hvor grusomt hjerteknusende det er å høre på ens babys utrøstelige gråt.

-At man måtte planlegge for å dusje eller gå på do

Mange overraskelser, de aller fleste positive. Og jeg elsker hver dag- tenk så heldig jeg er som har fått en fantastisk sønn

[Havbris]

Ble nok litt overrasket over at jeg fikk gjort minimum av det jeg trodde jeg skulle få gjort mens jeg var i permisjon - barnet sover jo så mye den første tiden

Barna mine er nå myndige begge to - og når jeg ser tilbake så er det dette som var litt overraskende:

- jeg hadde mange og sterke meninger om barneoppdragelse før jeg fikk barn. Virkeligheten viste meg at teorien er god som rettesnor - men er umulig å etterleve hvert sekund man har ansvar for barn i alle årene fremover

- at jeg skulle få følelsene lagt utenpå huden og bli så sårbar

- at jeg er en løvinne som kan gå igjennom ild for barna

- at jeg skulle bekymre meg så mye om så mye

- at jeg kunne bli så @#¤X¤# sinna innimellom og gjøre helt irrasjonelle ting.

- at kjærligheten til barna kunne være så betingelsesløs og emosjonell

- at det å få barn har gjort meg mer og mer lettrørt med årene.

Men det er sikkert ikke uvanlig - skjønt her på KG virker det som det bare finnes "perfekte" foreldre.

[O'hara]

Nå er bare frøkna vår 6 måneder, så jeg har ikke all verden av erfaring men jeg har til nå blitt overrasket over:

- hvor lite hun skriker, alle fortalte meg om disse våkennettene men jeg har ikke hatt en eneste natt hvor hun har vært våken noe mer enn når hun vil ha mat.

- hvor glad jeg er i dette lille vesenet.

- hvor ferdig hun er som person, og hvor mye kontakt jeg faktisk får med henne. Jeg hadde trodde fra start at babyer "bare ligger der"...

- hvor reell denne ammetåka er, jeg tenkte at det bare var "syting", men jammen meg, hodet fungerer ikke som vanlig!

- hvor redd jeg er for at det skal skje henne noe.

- hvor slitsomt jeg innimellom føler det er å amme.

- hvor enkelt jeg egentlig synes det hele egentlig har vært, jeg får dusjet hver morgen, og spist frokost. For meg har det ikke vært mange koppene med kald kaffe.

Jeg vil tro at en hel del vil endre seg når hun begynner å krabbe/gå, og at man da muligens ikke får dusjet og slikt. Og jeg er klar over hvor heldige vi er som har fått denne flotte frøkna vi har, noe som gjør at jeg ikke "tør" å få en til, det er neppe mulig å være like heldig to ganger..

[Redbull]

Hvor mye en baby kunne sove, og hvor utrolig kjedelig den var i begynnelsen! Og hvor utrolig dårlig handa dens luktet!! Alle hadde "advart" meg mot halsen, men ikke hendene...

[AnonymBruker]

Jeg ble overrasket over det å virkelig aldri ha noe tid for seg selv. Også var det rimelig sjokkerende å få et barn med spesielle behov. Selv nå når barna er snart 8 år må jeg "vokte" over dem og blir forstyrret dag og natt konstant. Det er slitsomt å våkne av barna hver eneste natt fortsatt.. Jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle bli så slitsomt...

[Gjest imli]

Hvor mye en baby kunne sove, og hvor utrolig kjedelig den var i begynnelsen! Og hvor utrolig dårlig handa dens luktet!! Alle hadde "advart" meg mot halsen, men ikke hendene...

Luktar det vondt av hendane/halsen til babyar?

Tykkjer babyar luktar så utruleg godt, eg!

[AnonymBruker]

Det var den fyrste store overraskinga her og. Det hadde eg ikkje tenkt på i det heile tatt, trudde det berre var å leggje frå seg ungen og gå å gjere det eg hadde tenkt :gjeiper:

Det er ikkje mogleg å forstå før du opplev det sjølv, nei

Mener dere virkelig at barnet ikke kan ligge i senga si mens dere er på toalettet?