"Normalt"

[Bårdsen]

I mange tråder, særlig de med porno involvert, lurer folk veldig på om ting er normalt. Eller man konkluderer med at "dette er temmelig normalt" eller at "kan ikke skjønne åssen det her er normalt". Særlig hissige og lite vettuge AB eller gjester nyter å uttale seg om ting er normalt eller ikke, men hva mener vi/dere med normalt egentlig?

Normalt= ikke-"ekkelt"?

Normalt= noe "alle" gjør? (Isåfall hvor mange?)

Normalt= noe jeg bør regne med å møte på en gang?

Normalt= ikke-fetish?

Normalt= rett, aka unormalt = feil?

Mange ser ut til å bruke ordet som en form for hedersbetegnelse, noe virkelig bra. Jeg tror ikke jeg er enig, må alt være normalt for at det skal være bra? Må en bry seg om lystene sine er 100% normale?

Endret 6. juni 2011 av Bårdsen

[CoffeeCup]

For meg er normalt det som er gjennomsnittlig.

Noe som er utenfor normen for hvordan å gjøre en ting, eller formen om du vil.

Kan tenke meg at mange lurer på om forskjellige private ting er "normalt" fordi man ikke har kjennskap til hva mange andre gjør og derav hva som er gjennomsnittlig adferd. Da er det jo greit å forhøre seg her om det er mange andre som opplever det fenomenet man lurer på. Hvis det er det, så vil det jo tyde på at det er normalt.

Jeg selv har flere ganger fått bekreftet meg selv som "normal" her på KG, fordi jeg ser andre fortelle om samme problematikk. Det er veldig godt å få bekreftet at man er normal, av en eller annen grunn!

[Hankjønn]

Som kaffekoppen over sier, normalt er det som er gjennomsnittlig. Når folk sier de er normal finner jeg det ganske underlig, da alle mennesker er forskjellige og man har noen områder hvor man har spesielle syn, ønsker, tanker, lyster osv.

Å være normal/gjennomsnittlig er på en side positivt, dvs. at man lettere kan omgås flere forskjellige mennesker, men om man ikke har noe spesielt ved seg, er man da verdt å legge merke til?

I mine øyne er det som er "normalt" en positiv ting, men om man ikke har en spesiell side ved seg så blir det fort kjedelig. De fleste streber mot det som er normert, mens man samtidig vil være unik. Vi mennesker er så herlig ulogiske^^

[Bårdsen]

For meg er normalt det som er gjennomsnittlig.

Noe som er utenfor normen for hvordan å gjøre en ting, eller formen om du vil.

Kan tenke meg at mange lurer på om forskjellige private ting er "normalt" fordi man ikke har kjennskap til hva mange andre gjør og derav hva som er gjennomsnittlig adferd. Da er det jo greit å forhøre seg her om det er mange andre som opplever det fenomenet man lurer på. Hvis det er det, så vil det jo tyde på at det er normalt.

Jeg selv har flere ganger fått bekreftet meg selv som "normal" her på KG, fordi jeg ser andre fortelle om samme problematikk. Det er veldig godt å få bekreftet at man er normal, av en eller annen grunn!

Så, om normalt er gjennomsnittlig, er vi da alle xx% analNytende og yy% SM'ere ? Er du gjennomsnittlig om du ikke har mer enn en viss kvote av slike?

Mhm, det er godt å vite at andre tenker på samme måte som meg, veldig enig der På den annen side.

Som kaffekoppen over sier, normalt er det som er gjennomsnittlig. Når folk sier de er normal finner jeg det ganske underlig, da alle mennesker er forskjellige og man har noen områder hvor man har spesielle syn, ønsker, tanker, lyster osv.

Å være normal/gjennomsnittlig er på en side positivt, dvs. at man lettere kan omgås flere forskjellige mennesker, men om man ikke har noe spesielt ved seg, er man da verdt å legge merke til?

I mine øyne er det som er "normalt" en positiv ting, men om man ikke har en spesiell side ved seg så blir det fort kjedelig. De fleste streber mot det som er normert, mens man samtidig vil være unik. Vi mennesker er så herlig ulogiske^^

Lettere kan omgås mange mennesker? Er de tnoe pluss da? Så lenge du klarer å bli akseptert i jobbsammenheng er det vel bedre å kjenne folk som går sammen med deg, enn å kunne kjenne absolutt alle? Pleier å huske trivlige, men litt uvanlige, folk best jeg

Jeg tror vi gjør en stor bommert når vi sier normal der vi mener akseptert eller innenfor det som er greit. Setter vi likhetstegn der blir vi nødt til å argumentere for at bleiefetish er normalt og at det er helt normalt å studere "FagIngenHarHørtOmTM", siden det jo er helt greit å gjøre det?

[leaf]

Normalitet har vel i utgangspunktet ikke en klar definisjon. Det nærmeste én kommer er muligens statistikkens standard normalfordelingskurve, der 68% faller innenfor er et standeravvik, 95% innenfor to, 99,7% innenfor 3 osv..

Normalfordelingskurven er en gradvis kurve, og derfor vil dermed ikke dette i utgangspunktet gjelde for situasjonene med enten eller (for eksempel er denne fetisjen normal (enten har én fetisjen eller ikke)).

Så i utgangspunktet er normalitet noe en vagt definert majoritet har.

Normalitet er også et nøytralt begrep. Om noe er positivt eller negativt er jo en subjektiv mening, ofte basert på verdier o.l. Men siden majoriteten er normal (per def.), vil ofte også det som er normalt bli regnet som positivt. Derfor har vi gjerne også et konformitetspress.

Unormalitet kan både være positivt, negativt og nøytralt. For eksempel kan én avvike både positivt og negativt på IQ-skalaen.

Jeg tror når folk spørr om dette og dette er normalt i utgangspunktet ikke lurer på om det er normalt, men lurer på om de finnes andre som dem. Vi bruker gjerne normalitet i mangel på et bedre begrep.

En annen ting å huske på er at det ikke er unormalt å være unormal. Alle har noe som avviker fra normalen, og derfor blir faktisk (noe paradoksalt) unormalitet normalt :gjeiper: .

[Havbris]

Jeg tror når folk spørr om dette og dette er normalt i utgangspunktet ikke lurer på om det er normalt, men lurer på om de finnes andre som dem. Vi bruker gjerne normalitet i mangel på et bedre begrep.

Ja - jeg tror også at det å spørre om noe er normalt i KG sammenheng, betyr at man lurer på om ditt eller datt er vanlig, altså om det er flere som en selv eller andre. Normalitet er jo et relativt begrep - som er både kontekst- og kulturavhengig.

[Hankjønn]

Lettere kan omgås mange mennesker? Er de tnoe pluss da? Så lenge du klarer å bli akseptert i jobbsammenheng er det vel bedre å kjenne folk som går sammen med deg, enn å kunne kjenne absolutt alle? Pleier å huske trivlige, men litt uvanlige, folk best jeg

Jeg tror vi gjør en stor bommert når vi sier normal der vi mener akseptert eller innenfor det som er greit. Setter vi likhetstegn der blir vi nødt til å argumentere for at bleiefetish er normalt og at det er helt normalt å studere "FagIngenHarHørtOmTM", siden det jo er helt greit å gjøre det?

For meg som faktisk liker å omgås mennesker er det et pluss ja. Selvsagt er det bedre å ha god omgangstone med de en ofte er med, men som menneske møter jo jeg stadig nye folk. Så sant man ikke lever isolert er det derfor en fordel å komme over ens med mange fremfor få.

Men jeg er ganske enig i det du sier om at det er feil å sette likhetstegn mellom "normalt" og "akseptert", det er to ord med ganske forskjellig betydning som dessverre brukes om en annen.

[Bårdsen]

Normalitet har vel i utgangspunktet ikke en klar definisjon. Det nærmeste én kommer er muligens statistikkens standard normalfordelingskurve, der 68% faller innenfor er et standeravvik, 95% innenfor to, 99,7% innenfor 3 osv..

Normalfordelingskurven er en gradvis kurve, og derfor vil dermed ikke dette i utgangspunktet gjelde for situasjonene med enten eller (for eksempel er denne fetisjen normal (enten har én fetisjen eller ikke)).

Så i utgangspunktet er normalitet noe en vagt definert majoritet har.

Normalitet er også et nøytralt begrep. Om noe er positivt eller negativt er jo en subjektiv mening, ofte basert på verdier o.l. Men siden majoriteten er normal (per def.), vil ofte også det som er normalt bli regnet som positivt. Derfor har vi gjerne også et konformitetspress.

Unormalitet kan både være positivt, negativt og nøytralt. For eksempel kan én avvike både positivt og negativt på IQ-skalaen.

Jeg tror når folk spørr om dette og dette er normalt i utgangspunktet ikke lurer på om det er normalt, men lurer på om de finnes andre som dem. Vi bruker gjerne normalitet i mangel på et bedre begrep.

En annen ting å huske på er at det ikke er unormalt å være unormal. Alle har noe som avviker fra normalen, og derfor blir faktisk (noe paradoksalt) unormalitet normalt :gjeiper: .

Jeg har da hatt min statistikk ;)I teorien kunne man vel satt opp et sett kriterier, vekta svar som var forskjell fra normen ettersom hvor forskjellig det var og lagd en kurve

Nåja, om en setter opp vide nok kvantiler som normalt blir vel outlierne brått normale

Men jeg er ganske enig i det du sier om at det er feil å sette likhetstegn mellom "normalt" og "akseptert", det er to ord med ganske forskjellig betydning som dessverre brukes om en annen.

Tror det handler om å møte nye folk og, hvis du er litt uvanlig, men "innafor" det aksepterte tror jeg ikke du skal noe enormt problem emd å møte nye mennesker