Hvordan sette grenser / skaffe seg ryggrad

[Gjest Serena]

Jeg er veldig dårlig på å sette grenser ovenfor andre og har fraværende ryggrad. Jeg lar meg overkjøre altfor ofte fordi jeg vil være snill og koselig. Har heller ikke lyst til å fremstå som gretten eller kjedelig, det er faktisk min store skrekk og bli sett på som grine kjerring, derfor tør jeg ikke å være meg selv og sette grenser.

Eksempel: en jeg bor sammen med skal reise med fly samme dag som meg og tar det automatisk at h*n får sitte på. Jeg sier at det er greit, men at h*n bør betale halvparten av bomavgiften på kjøreturen til flyplassen. Personen sier at da foretrekker h*n heller å ta bussen i en sur tone. Jeg får forferdelig dårlig samvittighet og tenker at jeg er verdens slemmeste som sa at jeg vil ha halvparten av bompengene.

Eksempel: venninne som HELE tiden vil være sammen. Ringer 6 ganger i uka. Satt her om dagen og la planer for hva hun og jeg skal gjøre sammen HVER dag i sommerferien uten å spørre meg om hva jeg ville gjøre, eller i hele tatt ville være sammen med henne. Altså, jeg vil være sammen med henne litt, men tanken på å tilbringe hver dag av ferien med henne gir meg en følelse av å bli kvelt. Hele tiden maser hun om å få være sammen, og når vi er sammen planlegger hun videre å være sammen med meg hver dag. Har en hobby jeg driver med. En dag spurte hun meg om jeg vil være sammen, og jeg svarte at jeg skulle på hobby x. Hun maser da om å få bli med på hobby og blir sur når jeg sier nei at det ikke passer i dag. Såpass spesiell hobby at hun ville ikke fått noe ut av det, men istedenfor ville satt og kjedet seg og forventet at jeg skulle 'underholdt' henne. Jeg blir gal. Men jeg tør ikke å si noe. Tør ikke å si: i dag skal jeg være sammen med x eller gjøre x eller rett og slett at for meg så er å være sammen 6 dager i uka med en person altfor mye.

Ryggrad mistet. Hvis funnet vennligst returner til Serena.

Noen tips og råd fra dere som er flinke til å sette grenser og eier ryggrad?

[Sissan9]

Du ser jo selv hva problemet er - du vil bli oppfattet som snill og koselig, og absolutt ikke gretten og kjedelig.

Selv syns jeg folk som er bare snille og koselige er utroooolig kjedelige, og da kan jeg gjerne bli gretten selv ;-).

Jeg tror du må tenke gjennom en gang til hvem du vil være og hvorfor.

Hva er det å være snill - er det å gå på akkord med seg selv hele tiden, å være sammen med folk mens du syns det er et ork, å tenke "gud for en snylter" til en som ikke vil betale for seg? Er det å være snill, eller er det å spille snill, mens du egentlig er ganske.... slem? gretten?

Jeg tror det beste man kan være er å være sannferdig og tilstede. Det innebærer at man ikke alltid kan degge med alle, at man må si nei. Om man sier nei med en ærlig begrunnelse, og før du har blitt lei av vedkommende, er min erfaring at det mottas positivt. Jeg vet iallefall at mine venner setter pris på å vite at når vi er sammen er det fordi vi begge virkelig ønsker det.