Mamma er en missbruker...

[Titti72]

Jeg har slitt med henne i mange år. Hun blander og mikser piller og alkohol. I perioder går det veldig greit (hun er periodemissbruker), men nå har hun hatt mange tette runder igjen.

Når hun ruser seg, lager hun mange ville historier. Jeg bryr meg sjelden om dem, og lar henne prate dem større og større, men denne ganger er det min datter som har blitt skurken.

Mamma er ikke slem eller ond når hun ruser seg, men historiene hennes sårer, og det er ren løgn. Nå påstår hun at min datter har vært hos henne og stjålet piller av henne. Hun vet vistnok hvor de "alltid" ligger (veska), selv om jeg vet det gjemmes på et helt annet sted (klesskapet). Min datter tror mommo kun drikker, og har sluttet med piller for mange år siden. Jeg har nemlig prøvd å dekke litt over mammas missbruk, så hun skal slippe å forholde seg til for mye.

Mamma har sms'et min datter og sagt hun er skuffet over henne, og at hun må ordne opp og tilstå. Mamma skulle ikke fortelle noe til sambo eller meg...

Jeg vet 110% at min datter ikke har gjort dette, og det ringte jeg til mamma og fortalte (etter at min datter ringte meg og fortalte hva mamma skrev), og da fikk jeg bare beskjed om at dette var ting mødre ikke orket å høre om sine barn, og at jeg derfor ikke ville tro på det. Benektelse påsto hun jeg drev med.

Historien rundt hvordan dette skulle ha skjedd, har forandret seg fra 1 til 2 ganger, som hun skal ha tatt, og fra forskjellige besøk, og besøk som ikke har skjedd.... Sånn luller hun seg inn i "historier/løgner".

Nå har jeg gitt mamma beskjed om ikke å ringe eller sms'e oss før hun er nykter, og klar til å stå ansvarlig for sine løgner. At nå har hun gått over en grense som jeg ikke kan tolerere, at å sette min datter og meg i en sånn situasjon, og alt det kunne medført ifht dette er ufattelig dårlig gjort. Historier om naboer/bekjente er en ting, men denne løgnen kunne faktisk ha gjort stor skade, så derfor setter jeg ned foten.

Jeg vet ikke helt hva jeg nå skal gjøre. Jeg har nesten knekt sammen tidligere, pga frykt for hennes liv og helse (overdoser, brenne ned huset o.l.). Jeg har reist og vasket leiligheten etter hennes runder, hørt på beklagelser og beskyldninger, sjekket om hun lever når hun ikke svarer på sms, og reist i frykt fordi hun ikke svarer, og jeg er livredd for hva som møter meg. Hun svarer alltid på sms, for det har vi avtalt, så når hun nå igjen har sluttet med det, kommer frykten, og jeg bare må sjekke om hun lever eller ikke.

Mine venninner sier at jeg må la hun leve som hun vil, og slippe taket for min egen del, men det er ikke lett. Jeg klarer ikke det, fordi hun er min mamma, og fordi hun kun er det i perioder. Nå sitter jeg på jobb og syns litt synd på meg selv, derfor måtte jeg bare få det "ned på papiret". Er det noen som kjenner seg igjenn i dette, som har noen tips til hva jeg kan gjøre, eller litt oppmuntring til om jeg har tatt riktig valg, eller kanskje jeg nå må ta et valg?

[AnonymBruker]

Jeg har også en mor som er misbruker - men ikke av alkohol. Piller og andre narkotiske stoffer.

Jeg har ikke turt å ta kontakt med pårørendeforeningen ennå,men kanskje du kunne det - det er godt mulig de kan hjelpe

[Gjest Gjest]

Vil i alle fall gi deg en god klem

Jeg vet ikke hvem som kan hjelpe, men jeg ville nok prøvd å få hjelp fra noen som kan noe om dette. Ser noen andre nevner pårørendeforeningen, kanskje du kan spørre legen din - eller på helsestasjonen (det rammer jo også ditt barn).

Jeg forstår godt at det viktigste nå er å beskytte din datter. Og det tror jeg du gjør rett i. Så må du prøve å finne hjelp til hvordan du videre skal hjelpe din mor og deg selv.

Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Gjest]

Skaff deg hjelp. Til både deg og datteren din. Det er DERE som er skadet. Kjerringa greier seg meget bra selv!

http://www.ruskompetanse.org/index.php?option=com_content&view=article&id=7&Itemid=18

[AnonymBruker]

Min mor var også missbruker i mange år før hun tilslutt døde av overdose.

Eneste rådet jeg kan gi er å ta avstand fra henne. Avhengige kjenner ingen grenser når det gjelder sosiale saker. De kan lyve, stjele, svindle og mye mer. Eneste som betyr noe er neste dose. Om det er alkohol, piller eller dop.

Jeg skulle ønske jeg hadde vendt ryggen til min mor for lenge siden. Da hadde hun ikke kunne gjort så mye fælt mot meg og min familie. Er sikkert ikke alle tilfeller som er like ville som mitt var. Så mine råd er sikkert ikke de rette for deg.

Men til slutt må du bare finne ut hva som er viktigst for deg. Å ha kontakt med din mor som sårer og lyver, eller å ha et fredeligere liv uten henne. Begge to har sine positive og negative sider.

[AnonymBruker]

Ta å google medansvarlig/medavhengig og rus. Det er nettopp det du er. For du prøver å dekke opp samt å hjelpe. Jeg skjønner den biten veldig godt, men du er samtidig med på at rusmisbrukes kan skjules og bortforklares. Moren din er voksen og må selv ta ansvar. Du har et ansvar ovenfor din familie. Jeg hadde bare forklart datter sannheten og ikke lagt noe i mellom. Det går ann å si at hun misbruker rus, men samtidig er glad i dere, men at ting blir feil. Sjekk pårørendegrupper for rusavhengige. Der vil du møte folk som skjønner hva du snakker om og hvordan du skal forholde deg til det.

Jeg skal love deg at den dagen du setter foten ned så vil du ha den svarteste samvittighet. Samtidig som du bare vet at sånn må det være. For hver dag så blir det litt lettere for deg. Jeg har gjort det samme bare at det ikke gjaldt rusmisbruk. Jeg hadde så dårlig samvittighet i starten og var så redd for at noe skulle skje. Samtidig så visste jeg at jeg hadde vært helt tydelig. Gitt beskjed om at jeg kunne kontakte hjelpeapparatet, men jeg kunne ikke gjøre alt det hun ville jeg skulle gjøre. Utrolig tøft, men det hjalp. Både for meg og for moren min.

Sender deg en klem og ønsker deg lykke til videre.