Intelligente mennesker = Sosiale tapere

[Genesis]

I flere tråder har jeg sett at mange nærmest går utifra at veldig intelligente/skoleflinke individer, er dårligere sosialt og på kommunikasjon enn mer normalt utstyrte mennesker.

Dette synes jeg er bakgrunn for en veldig interessant debatt, selvom det såklart åpner for mye synsing. Blant annet i tråden om medisinstudenter i Norge vrs. Øst-Europa, ser det ut til at det er en gjengs og akseptert oppfatning, at disse 6er elevene som kommer inn i Norge er dårligere utstyrt med sosiale evner ift. pasientkontakt.

Stereotypien om den kjempeintelligente "nerden", som er sosialt keitete of jomfru langt opp i 20 årene lever i beste velgående. Personlig tror jeg ingen stereotypier oppstår uten rot i virkeligheten, men hvor mye ligger det egentlig til dette?

En observasjon jeg selv har gjort er at svært intelligente mennesker ofte er mindre spontane, har mer "rasjonell" humor, kan være litt overanalytiske i sosiale sammenhenger, og dermed vanskliggjør flyt i sosiale interaksjoner (populært kalt "vibing") noe som f.eks. er sånn man flørter. Understreker dette gjelder mennesker som er på mensa-nivå pluss, ikke mennesker med høy intelligens innenfor normalområdet.

[AnonymBruker]

The Big Bang Theory.

[Gjest döderlein]

I flere tråder har jeg sett at mange nærmest går utifra at veldig intelligente/skoleflinke individer, er dårligere sosialt og på kommunikasjon enn mer normalt utstyrte mennesker.

Dette synes jeg er bakgrunn for en veldig interessant debatt, selvom det såklart åpner for mye synsing. Blant annet i tråden om medisinstudenter i Norge vrs. Øst-Europa, ser det ut til at det er en gjengs og akseptert oppfatning, at disse 6er elevene som kommer inn i Norge er dårligere utstyrt med sosiale evner ift. pasientkontakt.

Stereotypien om den kjempeintelligente "nerden", som er sosialt keitete of jomfru langt opp i 20 årene lever i beste velgående. Personlig tror jeg ingen stereotypier oppstår uten rot i virkeligheten, men hvor mye ligger det egentlig til dette?

En observasjon jeg selv har gjort er at svært intelligente mennesker ofte er mindre spontane, har mer "rasjonell" humor, kan være litt overanalytiske i sosiale sammenhenger, og dermed vanskliggjør flyt i sosiale interaksjoner (populært kalt "vibing") noe som f.eks. er sånn man flørter. Understreker dette gjelder mennesker som er på mensa-nivå pluss, ikke mennesker med høy intelligens innenfor normalområdet.

Det var en som gikk ut av VGS med kun 6, og han hadde minimalt med sosiale antenner. Han prøvde å føre en samtale med meg noen ganger, men det fløyt ikke veldig bra. Han hadde heller ikke noe særlig med venner.

[Gjest Tipo]

Jeg har en del erfaring med dette emnet, jeg sliter en del sosialt og føler ofte at dette er på grunn av at mennesker rundt meg ikke henger med når jeg snakker. Asosiasjoner og tankebaner som flyr dem rett forbi eller bruk av fremmedord de ikke skjønner gjør meg kanskje slitsom å snakke med og jeg får kanskje ikke like mye sosialtrening som andre mennesker på min alder har fått.

Jeg vet ikke om det er det du mener, siden normal intelligens ligger mellom 80 og 110, de fleste mellom 90 og 100 - jeg husker ikke hvor Mensa nivå starter men jeg tester til 130.

En årsak kan være at folk blir ukonfortable rundt de som virker smartere, de som fra ung alder utpeker seg intellektuelt står dermed i fare for å bli 'fryst' ute av det sosiale og vokser opp litt keitete og usosial.

Men så er det også en del nevrologiske tilstander slik som autisme og asberger hvor svært intelligente mennesker er nesten ute av stand til å forstå de mest grunnlegende sosial ferdigheter.

Så er det de hyper intelligente individene, der har de funnet ut at hjernen deres gjennomgår et stadie i puberteten hvor selve veksten ( da av koblinger ikke i masse) er helt ekstrem og det ble antydet at de i den perioden kunne gjenomgå psykologiske forandringer - og at dette , sammen med et psykologiekspriment gjennomført av hans professor, var en en årsakene til at Unabomberen ble terroristen vi kjenner til i dag.

[Genesis]

eg vet ikke om det er det du mener, siden normal intelligens ligger mellom 80 og 110, de fleste mellom 90 og 100 - jeg husker ikke hvor Mensa nivå starter men jeg tester til 130.

IQ er et flytende begrep, normalfordelt utifra et representativt befolkningsutvalg. Dette gjør at normalen er 90-110. 100 vil alltid være definert som gjennomsnittet i befolkningen. Mensa tar inn topp 2 prosent av befolkningen (tror dette er over 132 eller noe sånt)

[YouJewel]

Det var en som gikk ut av VGS med kun 6, og han hadde minimalt med sosiale antenner. Han prøvde å føre en samtale med meg noen ganger, men det fløyt ikke veldig bra. Han hadde heller ikke noe særlig med venner.

En overtenker altså...

[AnonymBruker]

Jeg blir ansett for å være intelligent, noe jeg har utmerket meg som allerede i en tidlig alder. Det har allikevel aldri vært et stort problem for meg å få venner og holde samtaler. I tenårene slet jeg med sosial angst, mine sosiale evner ble selvfølgelig svekket i akkurat den perioden. Men generelt føler jeg at jeg ikke har noen problemer i sosiale lag.

Samtaler klarer jeg faktisk veldig godt å holde flytende, ofte blir det til at det er jeg som styrer dem. Jeg registrerer jo fort hvilket "nivå" personen(e) jeg snakker med ligger på, og legger meg på det for å få til en meningsfull samtale for begge parter.

Det kan hende jeg oppfattes som litt sær av enkelte folk, men det har heller ikke vært en hindring for meg.

[Havtorn]

Jeg har slått meg til ro med tanken om at det finnes flere typer intelligens - både sosial intelligens og det å faktisk være intelligent (IQ-intelligent? I mangel på bedre ord). En kan være enten én av delene, eller en kan være begge.

Hvis man er nødt til å hevde sin intelligens ovenfor andre sier det kanskje litt om hva slags type intelligens man egentlig har.

Liten kuriositet: http://tux.aftenposten.no/testdegselv/test.do?method=retrieve&parameter=11

Selv scoret jeg høyest på naturalistisk og musikalsk intelligens.

[Gjest Vampen]

Jeg har slått meg til ro med tanken om at det finnes flere typer intelligens - både sosial intelligens og det å faktisk være intelligent (IQ-intelligent? I mangel på bedre ord). En kan være enten én av delene, eller en kan være begge.

Hvis man er nødt til å hevde sin intelligens ovenfor andre sier det kanskje litt om hva slags type intelligens man egentlig har.

Liten kuriositet: http://tux.aftenposten.no/testdegselv/test.do?method=retrieve&parameter=11

Selv scoret jeg høyest på naturalistisk og musikalsk intelligens.

Jeg scoret høyest på språklig intelligens og logisk-matematisk intelligens på 2. plass. Den matematiske delen får meg til å tvile sterkt på denne testens troverdighet!

Men for å svare på trådens topic, jeg kjenner folk som taler både for og imot en slik teori. Men hva menes med intelligens? Type gode karakter eller Mensa?

[Genesis]

Jeg scoret høyest på språklig intelligens og logisk-matematisk intelligens på 2. plass. Den matematiske delen får meg til å tvile sterkt på denne testens troverdighet!

Men for å svare på trådens topic, jeg kjenner folk som taler både for og imot en slik teori. Men hva menes med intelligens? Type gode karakter eller Mensa?

Intelligens er bakgrunnen for tråden, men karakterer korrelerer godt med intelligens når man justerer for forhold som sosial bakgrunn, personlighet osv. Derfor er det ofte også et ganske røfflig greit mål på intelligens.

[Gjest Vampen]

Intelligens er bakgrunnen for tråden, men karakterer korrelerer godt med intelligens når man justerer for forhold som sosial bakgrunn, personlighet osv. Derfor er det ofte også et ganske røfflig greit mål på intelligens.

Vel, jeg har gode karakterer,uten at jeg av den grunn ser på meg selv som "svært intelligent". Jeg er vel en av de to eller tre som mine medstudenter alltid forventer at skal gjøre det bra og jeg tar ting lett. I forhold til karakterer, så har jeg den fordelen at jeg, som tulletesten er inne på, f. eks lærer best ved å lese ting. Jeg trenger ikke å tegne kart, bevege meg, skrive notater ect., det holder å lese.Noe som passer godt til måten mye av norsk utdanning er lagt opp på. Så jeg tror at i forhold til karakterer som mål, så handler det, i mitt tilfelle, mer om type intelligens enn spesielt høy intelligens. Var det forståelig? Uansett,jeg kan til en viss grad kjenne meg igjen i noe av det du skriver. Jeg er ikke veldig impulsiv, jeg liker å planlegge og ha kontroll. Rasjonell humor.. mnja, til en viss grad. Men jeg overanalyserer ikke i sosiale sammenhenger. Det er vel heller tvert imot, jeg har lav smerteterskel når folk begynner å overanalysere i sosiale sammenhenger. I forhold til sosiale problemer, så sliter jeg vel heller med å være den som er fryktelig opptatt av ting jeg anser som uviktig og overfladisk. Og jeg tror jeg har en større kategori for uviktigheter enn mange andre. Jeg prøver å jatte med, men får av å til noe som kan beskrives som en "ut av deg sjøl" opplevelse, hvor jeg merker at jeg er enormt dårlig på å late som om jeg bryr meg om det det snakkes om. Det er ikke noe bevisst, jeg bryr meg om folk og deres liv, jeg er bare dårlig på smalltalk om alt mellom himmel og jord. Det er folk jeg føler at jeg ikke er meg selv med i det hele tatt, fordi jeg ikke klarer å knekke koden for hvordan jeg skal jatte med og finne nivået. Vanskelig å forklare akkurat hva jeg mener, men det føles som om en eller annen sosial komponent mangler. Jeg er også dårlig på type klemme/ta på/kose, med mindre det er folk jeg er veldig nær. De intime grensene mine er ganske aktive. Så, det er nok flere som oppfatter meg som sær.

Om jeg tenker på den av mine medstudenter som passer best til beskrivelsen du legger opp til, svært intelligent, gode karakterer og Mensa, så er det litt både og. Vedkommende er nok ikke spesielt impulsiv, humoren er rasjonell og type søt og "geeky". Overanalysering av sosiale sammenhenger er nok både og. H*n kan i det ene øyeblikket virke som om h*n gir beng i det sosiale, men er også veldig bevisst på sine "problemer" og kan nok overanalysere i noen tilfeller. Det man kanskje legger best merke til er at vedkommende er veldig bevisst på sin egen intelligens og sliter litt i sosiale sammenhenger på grunn av dette. Det kan bli litt mye for noen. Andre igjen er f. eks impuslive, men overanalyserer alt som overanalyseres kan. Men som sagt, andre jeg kjenner som jeg anser for å være godt over gjennomsnittet intelligente, er rene "sosiale sommerfugler".

[Heart]

Stereotypien om den kjempeintelligente "nerden", som er sosialt keitete of jomfru langt opp i 20 årene lever i beste velgående. Personlig tror jeg ingen stereotypier oppstår uten rot i virkeligheten, men hvor mye ligger det egentlig til dette?

"Til langt opp i 20-årene", ja. Dette med at skoleflinke folk er sosialt lite veltilpassede, er primært et tenåringsfenomen. Her er en ganske god analyse, etter min mening: http://www.paulgraham.com/nerds.html

(Forøvrig tror jeg at det utmerket godt kan oppstå stereotypier som ikke er rotfestet i virkeligheten, men det er en annen sak.)

[AnonymBruker]

Jeg synes ofte ikke det stemmer at intelligente mennesker er sosiale tapere. Tror i større grad at ulike miljøer tiltrekker ulike typer folk, og at man utvikler visse typer koder, humor etc i disse miljøene. Da jeg gikk på videregående var de to aller beste elevene både sosiale, relativt populære og aktive i mange sammenhenger (sport, venner...), dette er folk som har vært i finalen i Abelkonkurransen, kjemi-OL osv. Jeg er selv skoleflink og scorer høyt på IQ-tester (klart under Mensanivå, riktignok), og føler jeg klarer meg greit nok sosialt - med venner fra ganske så ulike miljøer. Går for å være morsom og grei å samarbeide med, og jeg trenger ikke å ha tilsvarende smarte folk rundt meg for å trives. Samtidig takler jeg ikke så bra slike sammenhenger hvor folk bare prater om naboer, andres unger, Se og Hør o.l. - men hvordan vil disse menneskene klart seg sosialt i settinger hvor samtalen dreide seg om litt mer avanserte ting? Hvorfor er det de "enkle" menneskene som blir sett på som sosialt vellykkede?

Ellers tror jeg det kan være noe i at intelligente mennesker oftere overanalyserer, og kan bli mindre spontane (men en del av de "mindre intelligente" jeg kjenner er svært konvensjonsbundet). Jeg tror også man kanskje oftere bekymrer seg og kan være plaget av hemninger og mindre psykiske plager. NOEN som er svært intelligente er typisk nerdete med autistiske trekk, men det er absolutt ikke min erfaring at de fleste er slik.

[SteinarN]

Jeg har en del erfaring med dette emnet, jeg sliter en del sosialt og føler ofte at dette er på grunn av at mennesker rundt meg ikke henger med når jeg snakker. Asosiasjoner og tankebaner som flyr dem rett forbi eller bruk av fremmedord de ikke skjønner gjør meg kanskje slitsom å snakke med og jeg får kanskje ikke like mye sosialtrening som andre mennesker på min alder har fått.

Jeg vet ikke om det er det du mener, siden normal intelligens ligger mellom 80 og 110, de fleste mellom 90 og 100 - jeg husker ikke hvor Mensa nivå starter men jeg tester til 130.

En årsak kan være at folk blir ukonfortable rundt de som virker smartere, de som fra ung alder utpeker seg intellektuelt står dermed i fare for å bli 'fryst' ute av det sosiale og vokser opp litt keitete og usosial.

Men så er det også en del nevrologiske tilstander slik som autisme og asberger hvor svært intelligente mennesker er nesten ute av stand til å forstå de mest grunnlegende sosial ferdigheter.

Så er det de hyper intelligente individene, der har de funnet ut at hjernen deres gjennomgår et stadie i puberteten hvor selve veksten ( da av koblinger ikke i masse) er helt ekstrem og det ble antydet at de i den perioden kunne gjenomgå psykologiske forandringer - og at dette , sammen med et psykologiekspriment gjennomført av hans professor, var en en årsakene til at Unabomberen ble terroristen vi kjenner til i dag.

Jep, du virrker jo velldi glupp

[Xaphan]

Jep, du virrker jo velldi glupp

Jeg irriterer meg ofte over skrivefeil, men i hennes innlegg tenkte jeg faktisk ikke over det. Jeg syns hun framsto som smart på tross av skrivefeil. Det hun skriver høres fornuftig ut.

[Gjest Spinell]

Det å stemple intelligente som sosiale tapere er de mindre intelligentes måte å forsøke å hevde seg på når det er noe de ikke forstår

[Genesis]

Det å stemple intelligente som sosiale tapere er de mindre intelligentes måte å forsøke å hevde seg på når det er noe de ikke forstår

Liten overforenklling kanskje!

[AnonymBruker]

Jeg er en av de vanlige menneskene med litt over gjennomsnittet. Ikke helt mensa-klubb-materiale,men ikke langt bak.

Jeg sliter med å forholde meg til andre - rett og slett fordi tingene de føler de må snakke om er så inn i hampen irrelevante.

På jobb MÅ jeg jo - men ellers lar jeg helst være. Jeg har intet ønske om å diskutere været i et kvarter,eller hvem som visstnok pulte hvem på festen til en eller annen. Om noen stempler meg som sosial taper for det; værsågod!

[muesli]

Jep, du virrker jo velldi glupp

Fordi smarte folk ikkje kan ha dysleksi og andre skrivevansker..?

Dust...

[Gjest Spinell]

Liten overforenklling kanskje!

Ja, men det er bare for at de mindre intelligente skal forstå